To kvinner vist i delt portrettbilde i profesjonelle omgivelser.
FORSYNINGSPROBLEMER: Hva kan skje med forsyningen av legemidler i en krise eller etter en katastrofe? Allerede i dag vet vi at det er forsyningsproblemer på en rekke legemidler, skriver Kristin Ruud og Hanne Andresen. Foto: Trond Høines/Apotekforeningen

Livsnødvendige medisiner: Har tillit blitt en sovepute for større egenberedskap?

Om vi gjør som svenskene og sier du alltid skal ha legemidler for en måned ekstra, kan myndighetene ha kapasitet til å hjelpe de mest sårbare, fordi vi andre kan klare oss selv.

Publisert

2026 er totalforsvarsåret. Naturkatastrofer, pandemier og globale konflikter har minnet oss om hvor sårbare vi faktisk er, og hvor viktig det er å være forberedt når krisen inntreffer. Egenberedskap er mer enn vannkanner i garasjen. Har tillitt til myndigheter blitt en sovepute for skjerpet egenberedskap, ikke minst innenfor legemiddelfeltet?

I Sverige er anbefalt egenberedskap for reseptpliktige legemidler en måned. Du skal altså ha nok legemidler til å klare deg en hel måned uten påfyll fra apoteket. I Norge gikk vi fra tre dager egenberedskap til sju dager i 2024. Men er det nok?

Hva kan skje med forsyningen av legemidler i en krise eller etter en katastrofe?

Norges Parkinsonforbund og Apotekforeningen er bekymret for at vår tillitt til myndighetene kan gjøre at vi plutselig sitter der, uten livsviktige medikamenter. Vi må selv ta ansvar for egenberedskap til livsviktige legemidler.

Beredskapens mange ansikter

Beredskap handler ikke bare om store lager med medisin eller bensin. Det er summen av alle forberedelser som gjør oss i stand til å håndtere det uventede – enten det dreier seg om strømbrudd i vinterstormen, cyberangrep på viktige systemer, eller en pandemi som rammer hele samfunnet.

Myndighetenes ansvar og folkets rolle

Staten har et tydelig ansvar for å ha planer, ressurser og organisering på plass. Beredskapsetater som politi, brannvesen, helsevesen og Sivilforsvaret må være rustet til å agere raskt. Samtidig er det avgjørende at hver og en av oss bidrar.

Der du kan ha såkalt beredskapsvenn og koke pastaen på naboens gassbluss, kan du ikke bytte vitaminpiller mot levodopa, den viktigste medisinen for parkinsonrammede. Du må ta grep selv.

Hva kan skje med forsyningen av legemidler i en krise eller etter en katastrofe? Allerede i dag vet vi at det er forsyningsproblemer på en rekke legemidler. 

Om vi gjør som svenskene og sier du alltid skal ha legemidler for en måned ekstra, kan myndighetene ha kapasitet til å hjelpe de mest sårbare, fordi vi andre kan klare oss selv. 

Apotekforeningen støtter oppbygningen av beredskapslagrene hos grossistene. Det er veldig viktig for legemiddelforsyningen og beredskapen.

Samtidig mener Apotekforeningen og Parkinsonforbundet at egenberedskapen med sju dager bør revurderes. Det er den sikreste og billigste løsningen: at hver og en av oss tar ansvar selv og har minimum en måneds forbruk av legemidler hjemme.

Veien videre – fra ord til handling

Å bygge robust beredskap er ikke et prosjekt med sluttdato, men en kontinuerlig prosess. Det handler om å lære av det som har skjedd, trene på det som kan komme, og investere i det som gir oss trygghet. Til syvende og sist er beredskap et uttrykk for samfunnets evne til å ta vare på sine – i gode og i vanskelige tider.

Ta ansvar sammen

Ved å ta ansvar sammen, styrke samhandling og satse på åpenhet og kunnskap, kan vi møte fremtidens utfordringer med rak rygg og løftet blikk. Beredskap angår oss alle – og er kanskje det beste eksempelet på at «sammen er vi sterke» ikke bare er et ordtak, men et nødvendig prinsipp for et trygt og bærekraftig samfunn.

Powered by Labrador CMS