Apotekene kan være første stopp for flere pasienter

For helsepersonellet i apotek er situasjonen velkjent. En pasient kommer inn med et helseproblem, for eksempel allergi eller feber som for de fleste kan håndteres trygt og godt med riktig veiledning og et egnet legemiddel. Men, selv når løsningen er åpenbar, må pasienten ofte sendes videre til fastlegen. Resultatet er ventetid for pasienten og unødig belastning på en allerede presset helsetjeneste.

Den norske modellen finnes allerede

Norge trenger ikke kopiere den britiske Pharmacy First-ordningen. Vi har allerede grunnlaget for en norsk modell. Den heter «Reseptfritt med veiledning». Ordningen skal legge til rette for at flere legemidler som i utgangspunktet er reseptpliktige gjøres tilgjengelig for reseptfri bruk. 

Problemet er at myndighetene ikke har tatt ordningen aktivt i bruk som et helsepolitisk virkemiddel. Fortsatt, syv år etter innføringen av ordningen, er det bare fire legemiddelgrupper som er tatt inn i ordningen.

Da ordningen ble innført, var målet å gjøre det enklere for innbyggerne å ta vare på egen helse, spare tid for pasienter og fastleger og bruke helsepersonellressursene bedre. Dette målet er enda mer aktuelt i dag.

De samme utfordringene forsøker land som England, Canada og Australia å løse gjennom lignende lavterskel apotektjenester. Der kan pasienter få rask hjelp i apotek ved vanlige og ukompliserte helseplager, mens fastlegene får mer tid til dem som virkelig trenger legekompetanse.

Norge på stedet hvil

Forskjellen er at disse landene har valgt å videreutvikle ordningene. I Norge har ordningen hverken blitt evaluert eller systematisk videreutviklet. Reseptfritt med veiledning er for liten til å bli kjent i befolkningen, og for liten til at den kan få noen betydelig effekt for helsetjenesten.

Tiden er inne for et taktskifte.

For det første må flere legemidler og flere behandlingsområder inn i ordningen. Det er mange helseplager der pasientene i dag må bestille time hos fastlegen først, selv om farmasøyter gjennom standardisert veiledning kan gi trygg helsehjelp.  Apotekene er tilgjengelige uten timeavtale, med høyt kvalifisert helsepersonell og lange åpningstider.

For det andre er utviklingen av Reseptfritt med veiledning overlatt til at legemiddelprodusentene selv tar initiativ til å få produkter inn i ordningen. Resultatet er en ordning som vokser alt for sakte og tilfeldig. Skal ordningen bli et reelt helsepolitisk virkemiddel, må helsemyndighetene selv definere hvilke helseutfordringer som bør kunne håndteres i apotek.

Fastlegen må få beskjed

For det tredje må vi løse informasjonsflyten mellom apotek og lege.  For noen produktområder som er aktuelle for ordningen bør det innføres en enkel elektronisk melding fra apotek til fastlege når behandling anbefales eller et legemiddel utleveres gjennom ordningen. Det vil sikre at fastlegen får nødvendig informasjon. Erfaringene fra arbeidet med digitale dialogmeldinger mellom apotek og fastleger viser at slik kommunikasjon både er mulig og hensiktsmessig.

I tillegg bør apotekfarmasøytene få mulighet til å rekvirere alle typer vaksiner som er anbefalt til voksne av FHI. Her er tilbakemelding til legen allerede løst, ved at apoteket registrerer vaksineringen i Sysvak.

Norge står overfor økende mangel på helsepersonell. Samtidig blir befolkningen eldre, og flere trenger helsehjelp. Da må vi bruke den kompetansen vi allerede har best mulig.

Farmasøytene i apotek er helsepersonell med høy legemiddelkompetanse. De er tilgjengelige uten timebestilling, i hele landet, og møter millioner av mennesker hvert år.

Debatten bør ikke handle om hvorvidt Norge skal innføre Pharmacy First. Den bør handle om hvordan vi bygger videre på de ordningene vi allerede har.

En videreutviklet og oppdatert «Reseptfritt med veiledning»-ordning bør bli det norske svaret på Pharmacy First.

Ingen oppgitte interessekonflikter