FORDELER OG UTFORDRINGER: Åpenbare fordeler med tematisk organisering av psykisk helsevern inkluderer økt samarbeid, skreddersydd behandling, kompetanseutvikling og potensielt mindre variasjon mellom ulike deler av landet.
FORDELER OG UTFORDRINGER: Åpenbare fordeler med tematisk organisering av psykisk helsevern inkluderer økt samarbeid, skreddersydd behandling, kompetanseutvikling og potensielt mindre variasjon mellom ulike deler av landet.

Åpenbare utfordringer med tematisk organisering av psykisk helsevern

Det har vært minimal offentlig debatt om "Forenkle og forbedre"-rapportens innhold i etterkant, muligens fordi den tar opp en rekke utfordringer som ikke kan løses på kort sikt.

Publisert
Sverre Urnes Johnson. Foto: Erik Engblad
Sverre Urnes Johnson. Foto: Erik Engblad

Hver pasient i psykisk helsevern har unike problemer og livshistorier. Samtidig er det også fellesnevnere innenfor ulike fenomener og kategorier av problemer. En tematisk organisering av psykisk helsevern gir mange fordeler, som allerede er påpekt av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som i slutten av september leverte rapporten "Forenkle og Forbedre."

Åpenbare fordeler inkluderer økt samarbeid, skreddersydd behandling, kompetanseutvikling og potensielt mindre variasjon mellom ulike deler av landet.

Det har vært minimal offentlig debatt om rapportens innhold i etterkant, muligens fordi den tar opp en rekke utfordringer som ikke kan løses på kort sikt. Løsningene på disse utfordringene krever politisk vilje og evnen til langsiktig planlegging.

Åpenbare utfordringer

Jeg støtter de fleste synspunktene presentert i rapporten, men etter mange års arbeid med å forbedre tjenestene og utvikle kompetansemiljøer i psykisk helsevern er det også viktig å påpeke noen åpenbare utfordringer:

1) Å bygge kompetansemiljøer som kan tilby tematisk behandling tar svært lang tid. Å bli en dyktig psykolog krever fokusert opplæring og veiledning. Yrkespersoner, som psykologer og leger, skifter jobber, og dermed må kompetansen oppdateres, noe som krever ressurser og midler. Dette er en vedvarende prosess som krever langsiktig planlegging og vilje til å bruke ressurser på å opprettholde den nødvendige kompetansen.

2) En eventuell satsing på tematisk organisering må være ledelsesstyrt for å skape bærekraftige fagmiljøer. Utvikling av effektive behandlingstilbud tar lang tid å utvikle, mens det å reversere dem kan gjøres raskt. Begrepsbruken til ekspertutvalget når det gjelder "lærende fagteam" er god. Dette er et potensielt nyttig begrep, men som samtidig krever konkrete handlinger og tilstrekkelige ressurser. Ekspertutvalget påpeker selv på side 127 i rapporten "Utvalgets forslag vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer og finansieringssystem. Flere av utvalgets anbefalinger vil imidlertid kreve fagutvikling og omstilling i tjenestene som må forventes å være kostnadsdrivende». Vedlikehold og opprettelse av fagteam krever ressurser til utdanning og veiledning. Hvis såkalte lærende fagteam skal bygges opp, så må det være knyttet til en spesifikk forankring på ledelsesnivå.

3) Hva er egentlig de riktige temaene i psykisk helsevern?

Utvalget fremhever ADHD, spiseforstyrrelser, stemningslidelser og psykose som naturlige grupperinger. Det finnes også andre fenomener innenfor psykisk helsevern som åpenbart kunne ha nytte av et spesifikt fokus, for eksempel behandling av angstlidelser og personlighetsforstyrrelser. Det fremstår noe vilkårlig hva slags tematiske områder som har havnet i søkelyset. Utvalget skriver også på side 7 «utvalget vil understreke at disse tilstandene ikke er viktigere å prioritere enn andre like alvorlige tilstander». Vi som arbeider innenfor psykisk helsevern vet at det åpenbart er en rekke andre tematiske områder, som er aktuelle. Følgelig bør det åpnes opp for andre tematiske områder enn de som er skissert i rapporten.

4) Det bør utvikles gode kvalitetsindikatorer. Psykisk helsevern styres i dag av for mange mål som ikke har noe med kvaliteten på tjenesten å gjøre. Det bør eksempelvis systematiseres i hvilken grad de som får behandling a) opplever reduserte plager, b) gjenvinner funksjon, c) opplever økt livskvalitet, og d) vender tilbake til arbeidslivet. Som også påpekt i rapporten, bør slikt arbeid spesifiseres i de aktuelle prosjektene til helseforetakene, og det må avsettes midler til dette arbeidet. For at indikatorene skal fungere som en mal for kvalitet, må også de involverte fagpersonene oppleve at disse kategoriene er nyttige. Indikatorene bør også brukes aktivt i behandlingen.

Oppsummert peker rapporten på flere viktige områder som kan føre til forbedringer innen psykisk helsevern. Politikerne bør følge opp mange av innspillene i rapporten med konkrete tiltak, inkludert finansiering og utvikling av robuste fagmiljøer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS