NÅDDE MÅLET: Med den nye indikatoren nådde norske sykehus i praksis regjeringens mål på 29,3 prosent. - Kanskje gjorde vi det bedre enn vi har trodd, sier overlege Dagfinn Skaare.
NÅDDE MÅLET: Med den nye indikatoren nådde norske sykehus i praksis regjeringens mål på 29,3 prosent. - Kanskje gjorde vi det bedre enn vi har trodd, sier overlege Dagfinn Skaare.

Nytt måleverktøy sender Helse Nord til toppen av lista for mest bruk av antibiotika - Helse Sør-Øst kommer best ut

Forskere utviklet ny indikator for overvåking av antibiotikabruk i sykehus: – I stedet for å justere for liggedøgn justerte vi for totalt antall innlagte pasienter og pasientsammensetning – altså hvor mange pasienter sykehuset behandler og hvor ressurskrevende pasienter sykehuset behandler, sier overlege Dagfinn Skaare.

Publisert Sist oppdatert

I en studie publisert i Tidsskriftet har forskere undersøkt påliteligheten av dagens indikator for antiobiotikabruk i sykehus og hva som var reell reduksjon i bruk i perioden 2012-2020.

– Motivet var å se om vi kunne forbedre måleverktøyet. Det verktøyet vi tradisjonelt har brukt, definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn, er det bred enighet om at er en målemetode med mange svakheter, sier overlege Dagfinn Skaare.

Med den nye indikatoren blir listen over sykehusenes antibiotikabruk nærmest snudd på hodet.

Avstand til sykehus

Skaare leder forskningsgruppen Antibiotikaresistens ved Mikrobiologisk avdeling i Sykehuset i Vestfold.

For å kunne sammenligne antibiotikabruk mellom sykehus må man justere for ulik aktivitet, mener han.

– Målemetoden DDD per hundre liggedøgn er lite robust fordi driftsformen i sykehusene over tid vil endre seg, og det går mot kortere liggetid. Dette påvirker utregningen.

Driftsforskjeller, geografiske og demografiske forskjeller gjør at det er vanskelig å bruke liggetid som en justeringsfaktor når man skal sammenligne sykehus, ifølge overlegen.

– For eksempel er gjennomsnittlig liggetid i Helse Nord lengre enn i de andre regionale helseforetakene. Det kan tenkes at dette blant annet handler om avstand til sykehus, sier han.

Skaare påpeker at det kan være mange grunner til forskjell i liggetid, og viser til at det kanskje er lettere å tilby en større andel av pasientene dagbehandling i et folketett område med kort vei til sykehus.

Les også: Norsk studie: Skjult antibiotikaresistens gir terapisvikt

Rekkefølgen snudd på hodet

I stedet for å justere for liggedøgn justerte de for totalt antall innlagte pasienter og pasientsammensetning – altså hvor mange pasienter sykehuset behandler og hvor ressurskrevende pasienter sykehuset behandler.

De benyttet pasientsammensetningsindeksen, beregnet som antall DRG-poeng (diagnoserelatert gruppe) per sykehusopphold, som justeringsfaktor for pasientsammensetning.

For eksempel har OUS mer ressurskrevende pasienter enn Sykehuset i Vestfold, påpeker Skaare.

– Det mest påfallende med den nye indikatoren er at rekkefølgen på de regionale helseforetakene mer eller mindre blir snudd på hodet. Vi har vært vant til å tenke at i Helse Nord brukes det minst antibiotika mens i Helse Sør-Øst brukes mest bredspektret antibiotika.

Med det nye måleverktøyet blir rekkefølgen motsatt – i forhold til hvor mange og hvor ressurskrevende pasienter som behandles er bruken høyest i Helse Nord og lavest i Helse Sør-Øst.

– For mitt eget sykehus, Sykehuset i Vestfold, er vi vant til å bli rangert nederst – vi bruker mest bredspektret antibiotika. Med den nye indikatoren går vi fra å være nummer 22 av 22 til nummer 20.

Overlegen presiserer at de fortsatt er i feil ende og har stort forbedringspotensial, men at de mener dette verktøyet er bedre egnet til å sammenligne sykehusene.

- Bedre enn vi har trodd

Funnene bekrefter ifølge overlegen tidligere studier som viser at det er sammenheng mellom hvor ressurskrevende pasienter man behandler, og hvor mye antibiotika som brukes.

– Vi mener at det er rimelig å justere for det – fordi det er forventet at sykehus med spesielt ressurskrevende pasienter også bruker mer bredspektret antibiotika.

Skaare viser til at målsettingen i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i norsk helsetjeneste var å redusere bruk av bredspektret antibiotika med tretti prosent. Helsedirektoratet publiserte i januar en rapport om status for tiltakene i handlingsplanen.

– I rapporten ble det beskrevet hvordan vi nådde målet med å redusere bruken i samfunnet, men dagens indikator gir 14,5 prosent reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika fra 2012 til 2020 i norske sykehus.

Med den nye indikatoren nådde norske sykehus i praksis regjeringens mål (29,3 prosent).

– Kanskje gjorde vi det bedre enn vi har trodd.

Skaare mener at det viktigste som kan komme ut av denne studien er et bedre verktøy for å forbedre antibiotikabruken og dermed motvirke utviklingen av antibiotikaresistens.

– Vi håper at Helsedirektoratet vil ta i bruk den nye indikatoren som vi har utviklet til å overvåke antibiotikabruk i sykehusene i den nasjonale kvalitetsindikatoren, slik at sykehusene får bedre grunnlag for å vurdere egen antibiotikabruk – om man bruker for mye bredspektret antibiotika i forhold til andre sykehus.

–Kan gi interessant informasjon

Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, sier at Helse Nord-gruppen gjennom flere år har hatt et bevisst forhold til bruk av bredspektrede antibiotika og har hatt en betydelig reduksjon i antall definerte døgndoser per 100 liggedøgn fram til 2021.

- I 2020 hadde Helse Nord laveste forbruk i landet (13,9 DDD/100 liggedøgn) etter standard definisjon. Artikkelen diskuterer forbruksratene i lys av alternative indikatorer som justerer for pasientsammensetning og innleggelsesdata. Dette kan gi interessant informasjon som må tolkes i tillegg til forbruksratene.

Powered by Labrador CMS