Angstterapi kan forebygge hjertedød
Angst er dobbelt så hyppig hos angina-pasienter som hos hjertefriske personer, viser en ny undersøkelse fra Nord-Trøndelag. Psykiater Nils Håvard Dahl mener angstterapi bør være en del av behandlingen ved angina, fordi angst øker risikoen for plutselig død med 40 prosent.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
USA Psykiater Nils Håvard Dahl presenterte ny tall fra Nord-Trøndelag under den amerikanske psykiatrikongressen APA i Chicago i går. Dahl er overlege ved psykiatrisk klinikk, Innherred sykehus.
Undersøkelsen viser også at anginapasienter mellom 40 og 50 år har aller størst risiko for å utvikle angst: Seks ganger så hyppig som personer uten hjerte-karsykdom. Hver femte anginapasient mellom 40 og 49 år har angst. Dette er omtrent dobbelt så høyt som i gruppen 50 til 79 år.
- Hvorfor opplever yngre anginapasienter oftere angst enn eldre med angina?
- Det er rimelig å anta at angina virker mer truende på en 40-åring med familieansvar enn for en 70-åring som må forholde seg til at jevnaldrende har angina. Angina er et større avvik fra normalen for 40-åringer enn for den eldre garde, mener Nils Håvard Dahl, som synes det er viktig å ytterligere kartlegge sammenhengen mellom psykiske og fysiske lidelser.
Undersøkelsen ble gjennomført blant voksne personer i Nord-Trøndelag. Alle personer over 20 år som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT II) ble undersøkt for en rekke helsevariabler, blant annet angst. I aldersgruppen 40 til 79 år deltok over 42 000 personer, noe som tilsvarer 80 prosent av denne aldersgruppen. Forskerne sammenlignet så resultatene for personer med og uten hjerte-karsykdom.
Dahl gjennomførte studien i samarbeid med faglig ansvarlig for psykiatridelen i HUNT-undersøkelsen, professor dr. med. Alv A. Dahl ved Aker Sykehus, statistiker Arnstein Mykletun ved Institutt for forskningsmetode i Bergen og førsteamanuensis ved NTNU og samfunnsmedisiner Øystein Krüger, som også er tilknyttet HUNT (www.hunt.folkehelsa.no).
- Må behandles
- Isolert sett er ikke resultatene så oppsiktsvekkende, men sett I sammenheng med andre studier er det grunn til å rope et varsko til legene. Flere studier viser at anginapasienter med angst har større risiko for plutselig hjertedød enn anginapasienter uten angst, sier Dahl. Han legger til at det tidligere er dokumentert at angst reduserer den såkalte heart rate variability (HRV) et uttrykk for hjertets evne til å endre frekvens. Har man lav HRV, øker risikoen for brå hjertedød. Blant annet viser en amerikansk studie at angst øker denne risikoen med hele 40 prosent. - Det er derfor viktig at legene også behandler angsten, ikke bare selve hjertelidelsen, fremholder psykiateren. Dahl understreker at god behandling av hjerte-karsykdommer om nødvendig også innebærer behandling av angst. Han advarer legene mot å normalforklare angst hos pasienter med angina pectoris. De kan dermed komme i skade for å frata dem en behandling de trenger Depresjon etter infarkt
Studien fra Nord-Trøndelag viser også at infarktpasienter ikke har mer angst enn personer uten hjerte-karsykdom. - Hvorfor disse forskjellene? - Vi har ikke kartlagt årsaksfaktorer, men fra før vet vi at det er lettere å utvikle angst for noe man frykter kan skje enn det som allerede har skjedd. Anginapasientene vet aldri om neste anfall vil resultere i en alvorlig hjertehendelse, og er derfor utsatt for å utvikle angst. Personer som har hatt infarkt blir ikke på samme måte minnet om sin hjertelidelse gjennom stadige kroppssymptomer. For dem er det vanligere å utvikle depresjon, svarer Dahl. Opphav:
- Isolert sett er ikke resultatene så oppsiktsvekkende, men sett I sammenheng med andre studier er det grunn til å rope et varsko til legene. Flere studier viser at anginapasienter med angst har større risiko for plutselig hjertedød enn anginapasienter uten angst, sier Dahl. Han legger til at det tidligere er dokumentert at angst reduserer den såkalte heart rate variability (HRV) et uttrykk for hjertets evne til å endre frekvens. Har man lav HRV, øker risikoen for brå hjertedød. Blant annet viser en amerikansk studie at angst øker denne risikoen med hele 40 prosent. - Det er derfor viktig at legene også behandler angsten, ikke bare selve hjertelidelsen, fremholder psykiateren. Dahl understreker at god behandling av hjerte-karsykdommer om nødvendig også innebærer behandling av angst. Han advarer legene mot å normalforklare angst hos pasienter med angina pectoris. De kan dermed komme i skade for å frata dem en behandling de trenger Depresjon etter infarkt
Studien fra Nord-Trøndelag viser også at infarktpasienter ikke har mer angst enn personer uten hjerte-karsykdom. - Hvorfor disse forskjellene? - Vi har ikke kartlagt årsaksfaktorer, men fra før vet vi at det er lettere å utvikle angst for noe man frykter kan skje enn det som allerede har skjedd. Anginapasientene vet aldri om neste anfall vil resultere i en alvorlig hjertehendelse, og er derfor utsatt for å utvikle angst. Personer som har hatt infarkt blir ikke på samme måte minnet om sin hjertelidelse gjennom stadige kroppssymptomer. For dem er det vanligere å utvikle depresjon, svarer Dahl. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Klarer ikke å skille angst og angina |
Dagens Medisin 10/00
Kjell Arne Bakke
