En mor blir også født på fødestuen

Verdensdagen for psykisk helse 2025 inviterer til en felles innsats for å styrke vår psykiske motstandskraft i møte med en uforutsigbar morgendag. Utvikling av motstandskraft starter allerede mens barn er i magen og en investering i foreldres psykiske helse gir gode vilkår for vekst for morgendagens borgere.

Akkurat som barnet vokser i mors mage, vokser også foreldreskapet gjennom svangerskapet. På fødestuen blir det ikke bare født et barn – det blir også født en mor, og ofte en partner. Å få barn er en livsomveltende opplevelse. Kroppen er mørbanket, hormonene herjer, og følelsene står i kø. Midt i dette forventes det at kvinnen skal være til stede for barnet med varme og overskudd, som om morsrollen kommer helt naturlig. Men det er ikke alltid så enkelt.

Perinatal mental helse er mer enn fødselsdepresjon

Heldigvis er det i dag i stor grad allment kjent og akseptert at både kvinner og menn kan få psykiske helseutfordringer i forbindelse med at de blir foreldre. Fødselsdepresjon er et begrep de fleste kjenner til og forstår at kan være en stor belastning i barselperioden. Vi ønsker å utvide dette med å belyse at psykisk uhelse før, under og etter fødsel (perinatal mental helse) kan forståes som et helt kontinuum av reaksjoner, inkludert traumerelaterte symptomer.

Til tross for at kvinnekroppen er skapt for å føde, opplever 20 – 40 % fødselen som traumatisk. Studier viser at én av tjue kvinner utvikler fødselsrelatert PTSD. Å anerkjenne PTSD etter fødsel som en reell og alvorlig tilstand er ikke bare et spørsmål om diagnose, men om verdighet. Det handler om å se kvinnen som mer enn en kropp som har født – som et menneske som har opplevd noe dyptgripende, og som fortjener å bli møtt med forståelse, trygghet og hjelp.

Vi erfarer at norske barselkvinner som har langvarige fødsler med usikkerhet og venting, uttrykker at de mister styrke, makt og selvtillit. De blir så tappet for krefter at det er vanskelig for dem å bruke sine mestringsstrategier.

Økt risiko for PTSD

Fødsler som varer over flere dager er knyttet til mange skifter av helsepersonell, krevende prosedyrer og langvarig smerte. Når fødselsopplevelsen blir uforutsigbar, alvorlig og overveldende, øker risikoen for fødselsrelatert PTSD. Mange kvinner beskriver i tillegg en følelse av å ha mislyktes – som om de ikke «mestret» fødselen. I en situasjon der de ønsker å stole på kroppen og håndtere smerten, sitter de i stedet igjen med en følelse av sårbarhet, frykt, og tap av kontroll.

Hvorvidt en fødsel er traumatisk, handler om subjektiv opplevelse. En fødsel kan være traumatisk uten å være dramatisk, og motsatt. PTSD kan dessuten utvikle seg gradvis etter fødselen, noe som gjør det utfordrende for både helsepersonell, pårørende og kvinnen selv å gjenkjenne symptomer og forstå sammenhengen med fødselsopplevelsen.

Må kartlegge systematisk

Nettopp fordi fødselsrelaterte traumesymptomer kan være vanskelig å forstå må vi kartlegge systematisk. Arbeidet med en slik kartlegging er gang i Norge.

Vi har effektive metoder for å behandle traumer, men utfordringen ligger i å identifisere dem som trenger hjelp – samt å forstå og ta på alvor hvor skjørt det kan være å oppleve vonde ting i en sårbar periode. Med relativt liten innsats kan vi skape store ringvirkninger, ikke bare for kvinnen selv, men for barnet og hele familien. Når mor har det bra, styrkes samspillet med barnet og partneren, og det legges et viktig fundament for trygghet, tilknytning og utvikling.

Vi må starte der livet starter

En positiv fødselsopplevelse handler ikke om perfekte omgivelser, men om opplevelsen av kontroll, støtte og trygghet. Det handler om å bli møtt med respekt og få bruke egne ressurser – pust, bevegelse, støtte fra partner og jordmor. På verdensdagen for psykisk helse vil vi slå et slag for at vi begynner helt fra starten. For på fødestuen blir det ikke bare født et barn. Det blir også født en mor.

Ingen oppgitte interessekonflikter