Angst følger KOLS

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sluttføres nå en studie hvor kognitiv adferdsterapi har blitt benyttet for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

- En stor andel av KOLS-pasientene har symptomer på angst og depresjon, fastslår professor Inger Hilde Nordhus ved avdeling for klinisk psykologi ved UiB.

Lite erkjent problem
Nordhus tror at episoder med panikkfølelse, som oppstår ved dyspné og kortpustethet, kan være med på å skape grunnlag for panikkangst. Ved KOLS følger ofte også trøtthet, mangel på energi, sosial isolasjon og søvnforstyrrelser. Slike symptomer kan både være en årsak til, og symptomer på, depresjon og generalisert angstlidelse (GAD) - bekymringsangst.

- Søvnproblemer er dessuten et lite erkjent problem hos KOLS-pasienter. Dette viser en studie vi nettopp har avsluttet. Pasientene våkner om natten med pustevansker eller pustestopp, sier Nordhus, som også har forsket på søvnproblemer hos eldre voksne.

60-70 prosent
Opptil 67 prosent av KOLS-pasientene har symptomer som er forenlige med panikk-angst, og nærmere 60 prosent har symptomer på depresjon. Dette viser en gjennomgang av 81 studier vedrørende psykologiske symptomer ved KOLS som forskere ved UiB står bak.

- Pasienter som får panikkanfall, er ofte redde for at de vil dø, bli gale eller miste kontrollen. Når angsten setter inn, er det skremmende: Det påvirker både tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og adferd, sier psykologistipendiat Minna Hynninen.

I Bergen har grupper av KOLS-pasienter fått tilbud om kognitiv adferdsterapi. Målet er at de skal kunne håndtere pusteproblemer og angst på en bedre måte. Nordhus har sammen med Hynninen ledet en studie på om lag 50 KOLS-pasienter. Prosjektet er et samarbeid mellom Lungeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus og Institutt for klinisk psykologi ved UiB.

Fokus mot pusteteknikk
- Hva lærer pasientene i gruppene med kognitiv terapi?

- I første omgang lærer de å gjenkjenne panikkfølelsen og angsten. Dernest arbeider de med enkle teknikker. Pasientene skal konsentrere seg om pusten og bruke den til avspenning. Når de trener på å puste med «magen», kan de flytte oppmerksomheten til mellomgulvet, i stedet for å la seg rive med av redselen. Å konsentrere seg om pusteteknikken øker også toleransen for angst og ubehag, for dette vil ikke forsvinne. Vi gjør det alminnelig å lære seg å ta kontroll, sier Nordhus og Hynninen.

På samme måte som ved angst hjelper det om pasienten kan gjenkjenne tegn på depresjon, og det hjelper å vite hva dårlig søvn gjør med kropp og psykisk helse.

Behandlingsmodellen
Gruppetilbudet som KOLS-pasientene ved prosjektet i Bergen har fått, er basert på en modell som amerikanske psykologer og leger har utviklet i Houston, Texas.

I en studie viste de at én enkel sesjon på to timer gjorde at pasienten fikk betydelig bedre kontroll over sykdommen. Pasientene fikk terapi i grupper, hjemmelekse og ble fulgt opp i seks uker med ukentlige telefonsamtaler.

Referanser:
Hynninen KMJ, Breitve MH, Wiborg AB, Pallesen S, Nordhus, IH. Psychological characteristics of patients with chronic obstructive pulmonary disease: A review. Journal of Psychosomatic Research 2005; 59: 429-443.
Kunik ME, Braun U, Stanley MA, Wristers K, Molinari V, Stoebner D, Orengo CA: One session cognitive behavioral therapy for elderly patients with chronic obstructive pulmonary disease.
Psychol Med 31(4):717-723, May 2001.

- Har vært mest opptatt av lungefunksjonen

- Her ved lungeavdelingen møter vi først og fremst pasienter med alvorlig KOLS. Vi opplever at de har blitt bedre som følge av den psykologiske behandlingen gjennom prosjektet med kognitiv terapi.

Dette sier Per S. Bakke, professor ved Avdeling for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Bergen og assisterende avdelingssjef ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Påvirker pustemønsteret
- Vi må være ærlige nok til å si at vi medisinere har vært mest opptatt av KOLS-pasientenes lungefunksjon, men det er rimelig å tro at angst og depresjon bidrar til sykdommen, sier Bakke.

- Angst påvirker pustemønsteret. Både angst og depresjon bidrar til inaktivitet. Nåpasienten blir inaktiv og passiv, øker risikoen for luftveisinfeksjoner og pustemuskulaturen blir dårligere. Vi vet at fysisk aktivitet er viktig for å hindre forverring. Jeg vil også tro at depresjon kan føre til at pasienten ikke følger opp den medikamentelle behandlingen så godt som vedkommende ellers ville ha gjort.

Kan ufarliggjøre
- Det er fastlegen som møter de fleste KOLS-pasientene. Kan man gjøre noe med de psykiske problemene uten at det blir svært ressurskrevende?

- Man trenger ikke være psykiater for å ta tak i dette. Fastlegen kan ufarliggjøre problemene ved å spørre om pasienten har følt angst eller vært deprimert. En kan formidle at dette er noe mange sliter med. Det skal ikke mye samtale til før pasienten føler at det hjelper. Det er mer snakk om bevisstgjøring. Vi vil nå ta inn samtaler og psykologisk behandling i vårt rehabiliteringstilbud, sier Bakke.

Råd til fastlegen

Hvordan kan fastlegen lindre det psykiske trykket?

- Still enkle spørsmål: Har du opplevd plutselige anfall med panikk? Har du vært plaget av «indre uro» og anspenthet? Har du vært plaget av nedstemthet eller depresjon?

- Anerkjennelse: For pasienten hjelper det at legen anerkjenner at angstproblemer kan oppstå. Dette bidrar videre til at pasienten ser sammenhenger mellom sine følelsesmessige reaksjoner og sykdommen.

- Samtale: Det kan også være nyttig å diskutere andre tanker som pasienten kan ha rundt sykdommen og symptomene. Slik samtale kan redusere «katastrofetanker», som at det kan være farlig å være fysisk aktiv.

- Gi råd: Fortell at angst ikke er farlig i seg selv, men at det er veldig ubehagelig. Fortell at angstfølelse og pusteproblemer er to ulike ting, selv om de kan forekomme samtidig. Gode rutiner for å håndtere pusteproblemene ved forverring vil hjelpe mot angsten. Gi råd om enkle avspenningsøvelser: Puste dypt og rolig med mellomgulvsmuskulaturen, slapp av i skuldrene.

- Overfor nyoppdagede KOLS-pasienter: Forbered pasienten på at hun eller han kan komme til å oppleve tungsinn og angst. En skal ikke skremme, men ha oppmerksomheten rettet også mot de psykiske sidene ved sykdommen.

Kilde: Inger Hilde Nordhus, Minna Hynninen, Psykologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07

Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):

- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS