Anbefaler PSA-screening

I vår ble det publisert resultater fra en stor europeisk studie på screening av prostataspesifikt antigen (PSA) hos menn. Konklusjonen var at dødeligheten ble redusert med 20 prosent ved screening, men det var samtidig stor grad av overbehandling.
Mens amerikanerne ser ut til å ha tolket resultatene relativt bokstavelig, mener europeerne at studien ikke gir tilstrekkelig bevis på nytteeffekten - veid opp mot overdiagnostisering og overbehandling samt at det mangler dokumentasjon på livskvalitet og kost-/nytteeffekt.
Fortsatt nei til screening
- Jeg støtter uttalelsen fra den europeiske urologiforeningen, som fremdeles mener at det ikke er grunnlag for å anbefale screening for PSA. Til tross for redusert dødelighet oppveies ikke dette av den store andelen som overbehandles, sier overlege Anders Angelsen ved Urologisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim.
- I USA går den amerikanske urologiforeningen likevel inn for å senke aldersgrensen for screening?
- Ja, og jeg er veldig overrasket over dette. Den siste randomiserte studien på screening fra USA viste faktisk ingen forskjell mellom de to gruppene, og det betyr at de amerikanske urologene har lagt vekt på resultatene fra den europeiske studien, svarer Angelsen.
Han legger til: - Jeg tror ikke dette bare bunner i faglig uenighet, men at det også handler om helsepolitikk og helseøkonomi.
Mange må screenes
Den randomiserte studien omfattet over 160.000 menn i alderen 55-69 år fra flere europeiske land, deriblant Sverige og Finland. Etter median ni år var dødeligheten i screeninggruppen 20 prosent lavere enn i kontrollgruppen. 8,2 prosent i screeninggruppen fikk prostatakreft diagnose sammenlignet med 4,8 prosent i kontrollgruppen.
Resultatene ble publisert i mars i New England Journal of Medicine (NEJM)  (Scröder m.fl.). 1410 må screenes og 48 må behandles med stråling eller operasjon for å redde ett liv.
- Dette er mye, mener Angelsen.
Økt villscreening
Han tror det vil bli økt press på allmennlegene når resultatene fra screeningstudien når frem til legene og til pasientene.
- Det er et faktum at det allerede er en villscreening blant legene, og at de vil oppdage mange som ikke trenger behandling. Det er også viktig for pasientene å vite at screening har sin pris gjennom overbehandling og mulige bivirkninger, kommenterer Angelsen.
Angelsen sitter i en gruppe nedsatt av Helsedirektoratet som skal utarbeide et handlingsprogram for prostatakreft. Han sier til Dagens Medisin at han ikke vet hva gruppen vil lande på når det gjelder screening.
- Hva med menn som er i risikogruppen for prostatakreft?
- Disse omfattes allerede av terapianbefalinger som sier at ved prostatakreft i nær familie bør menn PSA-testes minimum 10 før familiemedlemmet fikk en kreftdiagnose, kanskje allerede fra 45-årsalder.
Pasientinformasjon
De europeiske retningslinjene oppfordrer nå menn til å søke informasjon. - Det er umulig å si nei til menn som ønsker en PSA-test, men det er viktig at det gis relevant informasjon om hva dette innebærer, uttaler professor og forskningssjef Steinar Tretli i Kreftregisteret.
Han er imidlertid skeptisk til omfanget av dagens bruk av PSA-testing og viser til resultatene fra den europeiske studien, hvor 48 må behandles for å unngå ett dødsfall.
- 24 av dem ville ikke ha fått kjennskap til kreften hvis de ikke hadde blitt PSA-testet og 23 ville ikke ha noen nytte av behandlingen i form av forlenget levetid. Dette understreker at det er viktig å gi god informasjon til menn. I Sverige må mennene undertegne på at de har mottatt informasjon om hva PSA-testing kan bety, før testen tas. Kanskje burde vi også i Norge utarbeide en standardisert informasjon som alle menn som ønsket en PSA-test, kvitterte for å ha mottatt? spør Tretli.
Ikke for screening
Fastlege Kjell-Olav Svendsen ved Frogner helsesenter i Oslo tar ikke PSA rutinemessig hos eldre menn.
- PSA inngår som en viktig del av mitt allmennmedisinske arbeid, og jeg bruker PSA som en analyse av mulige potensielle årsaker ved urinveissykdom og for å utelukke muligheten for prostatakreft. PSA er et utmerket verktøy når det gjelder å sile ut pasienter som bør utredes videre, og er i dag den beste blodprøven for å stille tidlig diagnose. Men jeg er ikke tilhenger av en organisert screening for PSA, hvor alle menn i en viss aldersgruppe automatisk blir innkalt, sier Svendsen, som også er universitetslektor ved Institutt for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.
Krav på test
Prostatakreftforeningen, Profo, har ikke endret synspunkt etter NEJM-studien. Foreningen går ikke inn for ordinær screening, men synes at dagens praksis er for dårlig. - Vi mener at alle menn over 50 år skal ha krav på en PSA-test. Hvis det er prostatakreft i familien, bør dette gjelder for menn over 40 år, sier styreleder i Profo, Ulf Lunde.
Han understreker at så lenge det ikke er noen screening i Norge, må menn selv sørge for å be om PSA-test.
- I september skal vi ha en kampanje hvor slagordet blir å ta ansvar for egen helse. Vår jobb er å spre informasjon, og så må menn selv be legen om å testes, sier Lunde.

- Fastlegene bør informere om blodprøve

 Alle menn som spør legen sin om en PSA-test, bør få den. Allmennlegene bør også informere om at det foreligger en blodprøve som kan føre til tidligere diagnostisering av prostatakreft.
Dette mener seksjonsoverlege Lars Magne Eri ved Oslo urologiske universitetsklinikk.
Liten gevinst
Urologen er likevel bestemt på at det foreløpig ikke er grunnlag for en populasjonsbasert screening for PSA.
- Den europeiske studien er et gjennombrudd ved at det for første gang dokumenteres en overlevelsesgevinst ved screening. Resultatene gir også faglig støtte for å ta PSA - og for at tidlig behandling kan ha effekt. Men gevinsten er liten når man tar i betraktning den store overbehandlingen, og gir ikke støtte til PSA-screening som en helsepolitikk, sier Magne Eri ved Oslo urologiske universitetsklinikk.
Bør få testen
Men Eri er klar på at legene bør informere og etterkomme eventuelt ønske om PSA-test.
- Alle menn som spør legen sin om en PSA-test, bør få det, og allmennlegene bør også informere menn om at det foreligger en blodprøve som kan føre til tidligere diagnostisering av prostatakreft.
Vær ikke ukritisk!
Eri understreker at leger ikke bør gjennomføre PSA-tester helt ukritisk:
- Det bør gjøres med informert samtykke fra pasienten. Og det er viktig at menn får vite at en forhøyet prøve vil føre til at de må gjennom utredning og behandling hvis det konstateres kreft, at det er viss risiko for overbehandling og at behandlingen har bivirkninger.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/09