Alvik slår tilbake
Dagens Medisin fulgte helsedirektør Anne Alvik på hennes siste arbeidsdag, før hun midlertidig overlot roret til fylkeslege Petter Øgar fra Sogn og Fjordane. Åpenhjertig forteller hun om hvordan hun opplevde det store mediepresset i Bærum-saken, og benytter samtidig anledningen til å slå tilbake mot kritikerne.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Klokken er 11.17 fredag 24. mars. Jeg er midt inne i avskjedsintervjuet med helsedirektør Anne Alvik. Hun venter en telefon fra departementet, som skal konstituere en vikar for de seks månedene hun er ute av stillingen i lønnet permisjon.
- Jeg håper å kunne rydde kontoret i helgen. Men hvor mye skal jeg rydde? Jeg skal jo tilbake, fastslår hun.
Så får hun vite at Andreas er på telefonen. Hun ber meg gå på gangen, mens ekspedisjonssjefen med etternavnet Disen fra Helseavdelingen forteller hvem som blir konstituert, og når hun kan tre av.
Det er en lettet helsedirektør som ber forværelsesdamen innkalle til «infomøte» i kantinen.
- Nå skal du få være med på en begivenhet.
Vi tar den åpne trappen ned til kantinen i første. Det er som å gå spissrotgang nedover etasjene. Undersåttene trekker ut mot gelendrene for å få med seg hva hun skal si, og nede i kantinen kaster de fleste et blikk oppover. Anne Alvik går ned trappen, høyreist og med bestemte skritt. Hun griper mikrofonen. Alle vet hva slags beskjed hun vil gi, men ingen vet hvem som blir deres nye, midlertidige sjef.
- Fylkeslege Petter Øgar! avslører hun, og får spontan applaus.
Det blir en kort tale, før enkeltmedarbeidere trekker henne til siden for å gi henne noen godord på denne spesielle dagen.
- Det er kommet blomster til deg, ropes det fra resepsjonen.
- Det er blitt mange i det siste, forteller hun.
- Hvem er de fra?
- Offentlige legers landsforening, svarer hun, før vi finner oss en plass i et hjørne for å fortsette intervjuet.
- Gidder ikke mer
Jeg møter en frittalende helsedirektør. Ikke minst medienes behandling av dødshjelp-saken ved Bærum sykehus Bærum-saken har hun svært kritiske bemerkninger til. Hun gjentar TV-utsagnet om et langvarig mediekjør uten sidestykke, og feilaktige påstander om Helsetilsynets saksbehandling og habilitetsproblemer som mediene har gjentatt så mange ganger at de fremstår som sannheter. Det er dessuten feil at statsråd Tønne har rådet henne til å søke permisjon. - Dette er grepet ut av løse lufta, understreker Alvik. Hun tilbakeviser at hun ikke tåler mediepress. Det har hun hatt mye av siden hun ble Torbjørn Mork sin høyre hånd i 1985. Bærum-saken har imidlertid lagt beslag på så mye mental kapasitet hos toppledelsen at de to har fått problemer med å følge opp store, viktige saker som å utvikle Helsetilsynets tilsynsfunksjon, se nærmere på rådgiverrollen og andre interne prosesser knyttet til ledelse og kvalitet. - Jeg gidder rett og slett ikke lenger, sier hun. - Jeg vil ha det annerledes, men er ikke nedkjørt. Siden nyttår har hun fått så mange telefoner fra journalister i denne saken at det har påvirket privatlivet. - Hver gang telefonen har ringt, har jeg lurt på hvilken journalist det er denne gangen. Å snakke med journalister om Bærum-saken har vært som å stå i tiltaleboksen og bli bombadert med spørsmål fra motpartens advokat. I tidligere saker har journalistene sluttet å så tvil om vår saksbehandling når de har fått vår versjon. - I denne saken har dessuten fokus så til de grader flyttet seg til min person at et medieorgan til og med har sjekket kredittopplysningene om meg og hele familien min, inkludert mine svigerforeldre på mange-og-åtti år. Journalistene får ha god fornøyelse. De finner likevel ikke noe uregelmessig på meg, fastslår hun. - Mediene med Aftenposten i spissen er roset av stortingsrepresentantene Alvheim og Ballo for forbilledlig journalistikk i denne saken. Hva sier du til det? - De er fanget av Aftenpostens versjon. De tror åpenbart at alt som står i avisen er riktig, men det forundrer meg at personer med så stor medieerfaring godtar avisens påstander uten å sjekke fakta med oss. Som oftest er sakene mer nyanserte enn det som kommer på trykk. Alvheim og Ballo har vel vært utsatt for dette fenomenet i avisene de også? spør hun. - Bevisst lekkasje
Anne Alvik forsvarer Helsetilsynets saksbehandling i Bærum-saken. - Jeg kan ikke se at vi kunne gjort noe annerledes etter at vi gjenopptok saken og begynte helt på nytt. De mange interne overveielsene vi gjorde står jeg for også i dag, sier hun. - Er det noe du i etterpåklokskapens lys ville ha gjort annerledes? - Jeg ville nok sørget for å ha låst ned dokumentene i denne saken ekstra godt helt fra starten. Det bekymrer meg at Aftenposten har hatt tilgang til våre saksdokumenter som er unndratt offentlighet, og at innholdet i pasientjournaler er spredt til norske og svenske leger for kommentarer. Oslo-professor og anestesiolog Petter Andreas Steen har bekreftet overfor meg at han nesten siden starten har sittet på journaldokumentasjon i denne saken. Hvem har gitt ham det? - Antyder du en utro tjener i Helsetilsynet? - Det ser dessverre ut til å ha vært en bevisst lekkasje i denne saken, ettersom Aftenposten for en tid siden hadde bilde av fortrolige dokumenter påført vårt stempel. Dette har vært en vanskelig sak for oss alle her i huset, svarer Alvik. - Noe mer du angrer på? - Stein Kaasa, en av våre fremste kapasiteter på smertebehandling og vår første sakkyndige i denne saken, var knall habil. Men i dag ville jeg nok ha valgt to sakkyndige i stedet for én dersom jeg skulle gjort dette på nytt, sier hun. - Jeg kommer tilbake
Anne Alvik understreker at hun vil returnere til Statens helsetilsyn etter at permisjonstiden er over. For henne er denne tilsynsetaten en spennende arbeidsplass med nesten 500 ansatte spredt over hele landet. Hun liker de mange utfordringene som denne jobben fører med seg. - Mediepress er vel noe en helsedirektør alltid må forholde seg til. Vil det ikke svekke din fremtidige autoritet når du ber om pause begrunnet i nettopp dette presset? - At ledere tar permisjon av og til er ikke noe uvanlig. Min nestkommanderende har nettopp hatt permisjon, og selv har jeg også hatt avbrekk for å videreutdanne meg. Men det er kanskje ikke helt tilfeldig at det er en kvinnelig leder som søker permisjon på dette grunnlaget, svarer hun. - Hva skal du bruke permisjonstiden til? - Departementsråden har oppfordret meg til å koble av, tenke gjennom situasjonen og finne ut hva jeg lyst å bruke disse månedene til. Det har jeg tenkt å gjøre. Det er flere ting jeg kan tenke meg å bruke permisjonen til, men det vil jeg ta opp med henne rett etter påske. Det første jeg nå skal gjøre er å rydde kontoret, slik at alt er klart til Petter Øgar kommer over helgen, uttalte hun på sin siste arbeidsdag før den seks måneder lange permisjonen tok til. Opphav:
Jeg møter en frittalende helsedirektør. Ikke minst medienes behandling av dødshjelp-saken ved Bærum sykehus Bærum-saken har hun svært kritiske bemerkninger til. Hun gjentar TV-utsagnet om et langvarig mediekjør uten sidestykke, og feilaktige påstander om Helsetilsynets saksbehandling og habilitetsproblemer som mediene har gjentatt så mange ganger at de fremstår som sannheter. Det er dessuten feil at statsråd Tønne har rådet henne til å søke permisjon. - Dette er grepet ut av løse lufta, understreker Alvik. Hun tilbakeviser at hun ikke tåler mediepress. Det har hun hatt mye av siden hun ble Torbjørn Mork sin høyre hånd i 1985. Bærum-saken har imidlertid lagt beslag på så mye mental kapasitet hos toppledelsen at de to har fått problemer med å følge opp store, viktige saker som å utvikle Helsetilsynets tilsynsfunksjon, se nærmere på rådgiverrollen og andre interne prosesser knyttet til ledelse og kvalitet. - Jeg gidder rett og slett ikke lenger, sier hun. - Jeg vil ha det annerledes, men er ikke nedkjørt. Siden nyttår har hun fått så mange telefoner fra journalister i denne saken at det har påvirket privatlivet. - Hver gang telefonen har ringt, har jeg lurt på hvilken journalist det er denne gangen. Å snakke med journalister om Bærum-saken har vært som å stå i tiltaleboksen og bli bombadert med spørsmål fra motpartens advokat. I tidligere saker har journalistene sluttet å så tvil om vår saksbehandling når de har fått vår versjon. - I denne saken har dessuten fokus så til de grader flyttet seg til min person at et medieorgan til og med har sjekket kredittopplysningene om meg og hele familien min, inkludert mine svigerforeldre på mange-og-åtti år. Journalistene får ha god fornøyelse. De finner likevel ikke noe uregelmessig på meg, fastslår hun. - Mediene med Aftenposten i spissen er roset av stortingsrepresentantene Alvheim og Ballo for forbilledlig journalistikk i denne saken. Hva sier du til det? - De er fanget av Aftenpostens versjon. De tror åpenbart at alt som står i avisen er riktig, men det forundrer meg at personer med så stor medieerfaring godtar avisens påstander uten å sjekke fakta med oss. Som oftest er sakene mer nyanserte enn det som kommer på trykk. Alvheim og Ballo har vel vært utsatt for dette fenomenet i avisene de også? spør hun. - Bevisst lekkasje
Anne Alvik forsvarer Helsetilsynets saksbehandling i Bærum-saken. - Jeg kan ikke se at vi kunne gjort noe annerledes etter at vi gjenopptok saken og begynte helt på nytt. De mange interne overveielsene vi gjorde står jeg for også i dag, sier hun. - Er det noe du i etterpåklokskapens lys ville ha gjort annerledes? - Jeg ville nok sørget for å ha låst ned dokumentene i denne saken ekstra godt helt fra starten. Det bekymrer meg at Aftenposten har hatt tilgang til våre saksdokumenter som er unndratt offentlighet, og at innholdet i pasientjournaler er spredt til norske og svenske leger for kommentarer. Oslo-professor og anestesiolog Petter Andreas Steen har bekreftet overfor meg at han nesten siden starten har sittet på journaldokumentasjon i denne saken. Hvem har gitt ham det? - Antyder du en utro tjener i Helsetilsynet? - Det ser dessverre ut til å ha vært en bevisst lekkasje i denne saken, ettersom Aftenposten for en tid siden hadde bilde av fortrolige dokumenter påført vårt stempel. Dette har vært en vanskelig sak for oss alle her i huset, svarer Alvik. - Noe mer du angrer på? - Stein Kaasa, en av våre fremste kapasiteter på smertebehandling og vår første sakkyndige i denne saken, var knall habil. Men i dag ville jeg nok ha valgt to sakkyndige i stedet for én dersom jeg skulle gjort dette på nytt, sier hun. - Jeg kommer tilbake
Anne Alvik understreker at hun vil returnere til Statens helsetilsyn etter at permisjonstiden er over. For henne er denne tilsynsetaten en spennende arbeidsplass med nesten 500 ansatte spredt over hele landet. Hun liker de mange utfordringene som denne jobben fører med seg. - Mediepress er vel noe en helsedirektør alltid må forholde seg til. Vil det ikke svekke din fremtidige autoritet når du ber om pause begrunnet i nettopp dette presset? - At ledere tar permisjon av og til er ikke noe uvanlig. Min nestkommanderende har nettopp hatt permisjon, og selv har jeg også hatt avbrekk for å videreutdanne meg. Men det er kanskje ikke helt tilfeldig at det er en kvinnelig leder som søker permisjon på dette grunnlaget, svarer hun. - Hva skal du bruke permisjonstiden til? - Departementsråden har oppfordret meg til å koble av, tenke gjennom situasjonen og finne ut hva jeg lyst å bruke disse månedene til. Det har jeg tenkt å gjøre. Det er flere ting jeg kan tenke meg å bruke permisjonen til, men det vil jeg ta opp med henne rett etter påske. Det første jeg nå skal gjøre er å rydde kontoret, slik at alt er klart til Petter Øgar kommer over helgen, uttalte hun på sin siste arbeidsdag før den seks måneder lange permisjonen tok til. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin07/00
Kjell Arne Bakke
