Forskning i allmennpraksis krever politisk vilje

Pasientene i allmennpraksis kommer i alle aldersgrupper med alt fra lette sykdomsplager til livstruende akutte tilstander. Mange har sammensatte og kroniske lidelser og bruker flere legemidler samtidig. Fordi kunnskapsgrunnlaget for diagnostikk og behandling av symptomer og sykdommer ofte bygger på selekterte sykehuspopulasjoner, risikerer vi at behandlingsanbefalinger ikke er tilpasset behovene til pasientene i allmennpraksis. Når ca. 70 prosent av befolkningen er innom fastlegen hvert år, burde det være selvsagt at helse- og helsetjenesteforskningen også skjer i allmennpraksis. Slik er det ikke i tilstrekkelig grad i dag.

Vi i Praksisnett leste derfor med stor interesse kronikken «Forskning i allmennpraksis er nødvendig og etterspurt – men har for mange utfordringer», publisert 14. januar (1). Vi er takknemlige for at forfatterne løfter fram viktige og reelle utfordringer for forskning i allmennpraksis i Norge.

Praksisnett er en forskningsinfrastruktur som er etablert nettopp for å legge til rette for mer forskning i allmennpraksis. Om lag 90 fastlegekontor og over 500 fastleger er tilknyttet nettverket. Infrastrukturen ble bygget opp fra 2018–2022 med støtte fra Forskningsrådet, og har vært i drift siden 2023 med finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet og partnerne i infrastrukturen (UiB, UiO, NTNU, UiT og NORCE). Totalt har 27 prosjekter brukt eller bruker Praksisnett til lege- og pasientrekruttering for å gjennomføre sine forskningsprosjekter.

Behov for bedre finansieringsordninger

Vi skulle gjerne sett at enda flere forskere benyttet Praksisnett. Men som forfatterne av kronikken i januar påpeker (1), er rammevilkårene for forskere som ønsker å forske i allmennpraksis utilstrekkelige. Det gjelder både tid, finansiering, støttefunksjoner og praktiske muligheter for fastleger til å delta i studier. Konsekvensen er at viktige forskningsspørsmål forblir ubesvart.

Det koster penger å drifte en forskningsinfrastruktur og det koster penger å gjennomføre forskningsprosjekter. Forskere som benytter Praksisnett må betale for bruken. Betalingen går i hovedsak til å kompensere fastlegene for tiden de bruker i forskningsprosjektene. En mindre del går til å drifte selve infrastrukturen – men ikke i nærheten av nok til at infrastrukturen kan være selvfinansierende. Vi er takknemlige for den stabile finansieringen Praksisnett mottar fra Helse- og omsorgsdepartementet, som gjør det mulig å tilby en nasjonal forskningsinfrastruktur av høy kvalitet. Nå som infrastrukturen er etablert og klar til bruk, ligger utfordringen et annet sted: Forskerne som ønsker å gjennomføre prosjekter gjennom Praksisnett, trenger bedre finansieringsordninger for å kunne realisere prosjektene sine.

Det haster å få på plass virkemidler. Fastlegene får stadig flere og mer komplekse oppgaver, og generalistkompetansen utvides år for år. Denne utviklingen må være forskningsbasert. Kunnskap hentet fra forskning utført blant sykehuspasienter kan ikke uten videre overføres til pasienter i allmennlegetjenesten. Skal vi sikre likeverdig tilgang til kunnskapsbasert behandling, må forskningen også skje i allmennpraksis.

Forskning må bli en naturlig del av hverdagen

Erfaringer med Praksisnett viser at det er fullt mulig å gjennomføre gode, kvalitetssikrede kliniske studier og forskningsprosjekter i allmennpraksis – når rammene ligger til rette for det.

Vi foreslår:

• Pålegg forskning som et ansvar i hele helse- og omsorgstjenesten. 
• Styrk finansieringen av forskning i allmennmedisin. 
• Oppretthold den langsiktige finansieringen av PraksisNett. 
• Styrk rammevilkårene for fastleger, og gi forskningskompetanse større uttelling. 
• Forbedre vilkårene for leger som kombinerer klinisk og akademisk allmennmedisin. 
• Sikre regional forskningsstøtte med kompetanse i klinisk forskning i allmennmedisin, gjerne i samarbeid med forskningsstøtte-enheter på sykehusene. 
• Gi leger og pasienter bedre tilgang til informasjon om kliniske studier i allmennpraksis gjennom HelseNorge.

Norge trenger flere og bedre kliniske studier og forskningsprosjekter i allmennpraksis. Det handler om kvalitet, pasientsikkerhet og rettferdig tilgang til kunnskapsbasert behandling, samt om å ruste fastlegeordningen for fremtiden. Norge har alle forutsetninger for å bli et foregangsland. Infrastruktur og kompetanse er på plass. Det som trengs, er politisk vilje til å gjøre forskning til en integrert del av fastlegeordningen. Skal vi lykkes, må forskning bli en naturlig del av hverdagen i allmennpraksis – ikke et unntak for de spesielt interesserte. Forskning i allmennpraksis er ikke en luksus, men en forutsetning for kvalitet, pasientsikkerhet og en bærekraftig helsetjeneste.

Ingen interessekonflikter

Om forfatterne:

Berit Øxnevad-Gundersen, statsviter og seniorrådgiver, administrativ leder for PraksisNett, Universitetet i Bergen

Knut Erik Emberland, lege og førsteamanuensis, daglig leder for PraksisNett, Universitetet i Bergen

Siri Dalsmo Berge, lege og konstituert leder for Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE), regionleder for PraksisNett Vest, NORCE

Maria Romøren, lege og førsteamanuensis, regionleder for PraksisNett Øst, Universitetetet i Oslo

Peder Halvorsen, fastlege og professor, regionleder for PraksisNett Nord, UiT Norges arktiske universitet

Pål Jørgensen, fastlege og førsteamanuensis, regionleder for PraksisNett Midt, NTNU

Bjørn Bjorvatn, lege og professor, leder for PraksisNett, Universitetet i Bergen

Referanser

1. Bø, R., Røssberg, J. I., Klovning, A., Landrø, N. I., Hagen, H. S., Andreassen, O. A. & Vaaler, A. (2026). Forskning i allmennpraksis er nødvendig og etterspurt – men har mange utfordringer. Dagens Medisin. https://www.dagensmedisin.no/fastleger-forskning-psykisk-helse/forskning-i-allmennpraksis-er-nodvendig-og-etterspurt-men-har-mange-utfordringer/726781