Alkoholisme: Noen mer disponert
Å forklare hvorfor noen personer blir alkoholikere, mens andre ikke blir det til tross for likt inntak av alkohol, er ikke enkelt. Sannheten er at ingen kan gi en god forklaring på dette. Det sikreste man vet i dag er at noen er mer disponert for dette enn andre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BIOLOGISK Ingen kan i dag gi en god forklaring på hvorfor noen blir avhengig og andre ikke. Selv ikke med likt inntak vil alle ha den samme sjansen til avhengighet.
- Vi vet at den genetiske bakgrunnen spiller en viss rolle, antakelig dreier det seg om en sum av genetiske faktorer. Noen er mer utsatt for å havne i alkoholisme enn andre. Det kan virke slik at hvis du har en alkoholisert far, og selv er sønn, har du en større sjanse for selv å bli alkoholiker. Det samme har man ikke sett i forholdet mor-datter, sier instituttsjef, professor dr. med. Jørg Mørland ved Statens rettstoksikologiske institutt.
Når det gjelder avhengighet, kan det se ut som om samme faktorene spiller inn på ulike avhengighetsdannende stoffer.
- Vi ser mange likhetstrekk i forhold til avhengighet ved både alkohol, narkotika og nikotin. Det viser en rekke dyreforsøk og andre typer studier, bekrefter Mørland.
Man vet at de ulike stoffene virker forskjellig, men forskere har funnet et sett fellesvirkninger både ved akutt rus og forståelsen av avhengighet.
Endret aktivitet i hjernen
Nøkkelen til avhengighet mener mange forskere er det Mørland kaller «belønningssenteret»; områder i hjernen som oppnår endret aktivitet ved rusinntak. Dette ledsages av en belønningsfølelse. Man mener at avhengighet er knyttet til disse områdene i hjernen. Hvis rusinntaket gjentas, vil området i hjernen tilpasse seg rusen. - Denne tilpasningen tror mange er nøkkelen til å forstå avhengighet. Når rusen forsvinner, opplever vi det som ubehagelig, forklarer Mørland. Han tilføyer at modellen er svært enkel og naiv, men forteller at den kan belyse viktige biologiske forhold av betydning for avhengighet, og den kan testes i dyreforsøk. - Tidligere trodde man ofte at rusavhengighet var en menneskelig svakhet som gjenspeilte dårlig moral. I dag vet man at avhengighet også skyldes biologiske momenter, mener professoren. Dette er hva man mener skjer ved avhengighet: Genetisk informasjon som styrer funksjonen og strukturen i hjernecellene kommer til uttrykk på en annen måte enn før. Noen gener i hjernen uttrykkes mindre og noen mer. Uttrykket blir med andre ord endret. Normalstille genene
- I dyreforsøk har man sett at hjernecellene får endrede funksjoner. 50-100 proteiner i hjernecellene vil fremstå i endret mengde i en «avhengig hjerne». Hjernecellene vil ved avhengighetsutvikling ikke bli endret permanent. Derfor er utfordringen å gjøre genene i stand til å uttrykke seg på normal måte igjen, forklarer Mørland. Man tror de endrede genene vil gå tilbake til det normale, så sant rusmiddeltilførselen avsluttes, men prosessen vil ta tid, kanskje flere år. Derfor er det et mål for biologisk rusmiddelforskning å få denne prosessen til å gå raskere, slik at den lange perioden med økt tilbakefallsrisiko kan bli kortere. - Denne formen for biologisk rusmiddelforskning er en helt ny tilnærmingsmåte ved avhengighetsforskning. Den praktiske konsekvensen av dette har vi ikke sett ennå. Men det er et spennende felt som kanskje kan gi resultater i et fem til ti års perspektiv, avslører Mørland. Men han påpeker kanskje. - Jeg har vært optimist tidligere, sier han nøkternt. - I dag vet man at noen alltid vil klare å slutte å ruse seg på en vanlig måte. Lykkes man med å ta bort avhengighetssituasjonen ved at genet stilles tilbake, vil man ha funnet den nevrobiologiske mekanismen som gjør at det er vanskelig å slutte. Man vil da ha funnet en behandling for dem som overhodet ikke klarer å holde seg rusfrie, sier Mørland. Opphav:
Nøkkelen til avhengighet mener mange forskere er det Mørland kaller «belønningssenteret»; områder i hjernen som oppnår endret aktivitet ved rusinntak. Dette ledsages av en belønningsfølelse. Man mener at avhengighet er knyttet til disse områdene i hjernen. Hvis rusinntaket gjentas, vil området i hjernen tilpasse seg rusen. - Denne tilpasningen tror mange er nøkkelen til å forstå avhengighet. Når rusen forsvinner, opplever vi det som ubehagelig, forklarer Mørland. Han tilføyer at modellen er svært enkel og naiv, men forteller at den kan belyse viktige biologiske forhold av betydning for avhengighet, og den kan testes i dyreforsøk. - Tidligere trodde man ofte at rusavhengighet var en menneskelig svakhet som gjenspeilte dårlig moral. I dag vet man at avhengighet også skyldes biologiske momenter, mener professoren. Dette er hva man mener skjer ved avhengighet: Genetisk informasjon som styrer funksjonen og strukturen i hjernecellene kommer til uttrykk på en annen måte enn før. Noen gener i hjernen uttrykkes mindre og noen mer. Uttrykket blir med andre ord endret. Normalstille genene
- I dyreforsøk har man sett at hjernecellene får endrede funksjoner. 50-100 proteiner i hjernecellene vil fremstå i endret mengde i en «avhengig hjerne». Hjernecellene vil ved avhengighetsutvikling ikke bli endret permanent. Derfor er utfordringen å gjøre genene i stand til å uttrykke seg på normal måte igjen, forklarer Mørland. Man tror de endrede genene vil gå tilbake til det normale, så sant rusmiddeltilførselen avsluttes, men prosessen vil ta tid, kanskje flere år. Derfor er det et mål for biologisk rusmiddelforskning å få denne prosessen til å gå raskere, slik at den lange perioden med økt tilbakefallsrisiko kan bli kortere. - Denne formen for biologisk rusmiddelforskning er en helt ny tilnærmingsmåte ved avhengighetsforskning. Den praktiske konsekvensen av dette har vi ikke sett ennå. Men det er et spennende felt som kanskje kan gi resultater i et fem til ti års perspektiv, avslører Mørland. Men han påpeker kanskje. - Jeg har vært optimist tidligere, sier han nøkternt. - I dag vet man at noen alltid vil klare å slutte å ruse seg på en vanlig måte. Lykkes man med å ta bort avhengighetssituasjonen ved at genet stilles tilbake, vil man ha funnet den nevrobiologiske mekanismen som gjør at det er vanskelig å slutte. Man vil da ha funnet en behandling for dem som overhodet ikke klarer å holde seg rusfrie, sier Mørland. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Avhengighet - Dagens Medisin 15/00
Kristin A. Henriksen
