Ikke glem alkoholen

Vi vet i dag at fire av ti som dør i selvmord har alkohol i blodet. Alle disse har ikke en avhengighetslidelse. For noen er det alkoholen som gjør at klarer å gjennomføre et selvmord, men for mange andre er alkoholen en direkte medvirkende årsak i livskrisen som gjør at man tar sitt eget liv.

Alkoholbrukslidelser er en lidelse som ofte medfører psykisk uhelse, smerte, skam, depresjon og økonomiske og relasjonelle problemer. I tillegg er alkoholbrukslidelser vanlige, mellom 170 000 og 350 000 personer i Norge har dette. En utfordring er at svært få oppsøker helsetjenestene for å få hjelp, vi anslår at kun 7 prosent er i behandling.

Det er altså to tydelige risikogrupper av personer med avhengighetsproblemer knyttet til alkohol; Alle de som ikke oppsøker hjelp, og den lille andelen som oppsøker hjelp. Den siste gruppen har vi fått mer kunnskap om de siste årene. Denne kunnskapen må føre til endring, økt innsats, og mer tydelig fokus på tidlig intervensjon av alkoholproblemer.

Det er sammenheng mellom totalforbruk av alkohol og selvmord

Vi har en kunnskapsbasert alkoholpolitikk i Norge, og bruker virkemidler vi vet har effekt; Vinmonopol, reklameforbud, aldersgrenser og avgiftspolitikk er eksempler på viktige forebyggende tiltak, for jo høyere forbruk av alkohol vi har, jo flere selvmord får vi.

I en kjent studie fra Sovjetunionen fant man at når alkoholproduksjon og tilgjengelighet ble kraftig redusert under Perestrojka perioden falt selvmordsratene betydelig. Ønsker vi å begrense selvmordsrisikoen på befolkningsnivå er derfor et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre å redusere totalforbruket av alkohol i befolkningen. Utfordringen slik vi ser det er når politikere gjør endringer som kan øke forbruket i befolkningen. Billigere alkohol, økt tilgjengelighet, og færre alkoholfrie soner fører til økt forbruk. Dette fører til økning i selvmord, da bør vi også omtale dette som en risiko når vi endrer reguleringene.

20 ganger høyere risiko for selvmord

En av ti personer som dør i selvmord i Norge har hatt kontakt med rusbehandling i løpet av året før de døde ifølge tall fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord. Basert på disse tallene og totalt antall personer som er i kontakt med rusbehandling kan vi anslå at selvmordsrisikoen for denne pasientgruppa er omtrent tjue ganger høyere enn for resten av befolkningen. Derfor var det et stort fremskritt at rusbehandling ble inkludert i den reviderte faglige retningslinjen for forebygging av selvmord. Samtidig faller den store gruppen uten kontakt med tjenestene utenfor tiltakene som dekkes av retningslinjen.

Alkohol og selvmord- ikke en ny bekymring.

Vi vet at alkohol er en katalysator i mange selvmord og dagens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – ingen å miste omtaler dette. Sammenhengen pekes også på i Nasjonal alkoholstrategi og i forebyggings og behandling reformen (St. Meld 5). I alle disse føringene pekes det på ulike gode tiltak.

Kartlegging og tidlig intervensjon i somatiske sengeposter og kompetanse hos fastleger, og helsepersonell ses på som viktig. Handlingsplanen peker på betydning av nedgang i befolkningens alkoholkonsum og at det bør lages en retningslinje for tidlig intervensjon av alkoholproblemer. E-behandling av alkoholproblemer pekes også på som et viktig tiltak. Alt dette er vi naturligvis enige i, men vi synes det går for sakte! Mens byråkratiet planlegger arbeidet dør det personer som kanskje kunne vært reddet.

Veien videre

Ønsker vi å forebygge selvmord, bør vi starte med det vi vet, at alkoholbruk og utfordringene knyttet til alkohol i samfunnet påvirker selvmordsstatistikken. At pasienter med ruslidelser har 20 ganger høyere risiko for selvmord er noe man må ta hensyn til.

For de som er i kontakt med helsetjenestene vet vi at noe av løsningen knyttet til å forebygge selvmord ligger i å behandle alkohol og tilleggsproblemer på en individuelt tilpasset og integrert måte. Hva da med den store gruppen som ikke får behandling?

Vi tror at et av de beste tiltakene vi kan gjøre for å få ned selvmordstallene er å forsøke å lage tjenester tilpasset personer med alkoholproblemer på en bedre måte. Skal vi få til dette trenger innsats fra klinikere, forskere og mennesker med erfaringskompetanse. Vi tror noe av nøkkelen ligger i å senke og fjerne terskler i behandlingssystemet, fange opp problemene tidligere og gi trygg og god behandling.

 Det er liten tvil for oss om at en retningslinje for tidlig intervensjon av alkoholproblemer er viktig å få på plass. E-behandling i regi av sykehus eller fastleger kan bli et svært viktig tiltak for pasientene i fremtiden. Vi vet alkoholproblemer og selvmordstanker er noe mange forbinder med skam, og kanskje tar den doble skammen flere liv enn vi tror.