KS: – Vi har ikke nok fastleger, vi trenger en ALIS-ordning som fungerer

I 2017 ble det innført krav om at alle leger som starter som fastlege, eller i annet pasientrettet arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal være spesialister i allmennmedisin eller allmennlege i spesialisering (ALIS). 

Og i mars 2019 ble en ny ordning for spesialistutdanning i allmennmedisin innført, som blant annet innebærer at kommunene har fått ansvaret for å tilrettelegge for at leger som er under spesialisering i allmennmedisin, skal kunne gjennomføre utdanningsløpet. 

I en ny rapport som offentliggjøres tirsdag, har forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra kommunesektorens interesseorganisasjon KS, sett på erfaringer med innføringen og konsekvenser av ulike deler av den nye ordningen. 

De fleste ALIS som forskerne har intervjuet i følgeforskningen, er stort sett fornøyd med opplegget for spesialistutdanningen. Rapporten viser samtidig at det er noen sider ved ordningen som skaper problemer.

Dette er blant annet knyttet til krav om at veilederne i ordningen må være spesialister i allmennmedisin, noe som ifølge rapporten kan bli en ond sirkel som forsterker rekrutteringsproblemene til fastlegeordningen, fordi noen kommuner ikke har tilgang til slike veiledere.

Les mer om rapporten: Fafo-rapport om «ny» ALIS-ordning: Dette anbefaler forskerne

– Høyt arbeidspress er en trussel

KS-styreleder Gunn Marit Helgesen forteller at KS bestilte denne følgeforskningen fordi de ville få belyst konsekvenser av endringer i spesialiseringen for allmennmedisin og overføring av ansvaret for spesialiseringsløpet til kommunene.

– Gjennom intervjuer som forskerne har gjort, fremhever denne FOUen at høyt arbeidspress er en trussel, ikke at ALIS mangler oppfølging og veiledning.

– Vi har sagt i mange sammenhenger at allmennlegenes oppgaver må reduseres. Vi har ikke nok leger, derfor må vi få i gang tiltak som reduserer oppgavene deres.

– Krevende balansegang

Helgesen mener det er en krevende balansegang å sørge for både gode utdanningsløp for allmennlegene og for god kapasitet i allmennlegetjenesten.

– Alle er opptatt av at vi skal ha faglig gode veiledere og gode ledere i ALIS-ordningen, samtidig vil et krevende spesialiseringsløp redusere tiden til pasientbehandling. Derfor må vi finne balansen slik at vi kan gi allmennlegene kompetansen de trenger, uten at kapasiteten i tjenesten svekkes mer enn nødvendig.

– Det forskerne kommer frem til, er at noen av kravene ikke er hensiktsmessige. Og at overgangen til ALIS-ordningen har gitt merarbeid og økte kostnader for kommunene.

I forbindelse med endringene i spesialistforskriften innførte Helsedirektoratet to
søknadsbaserte tilskuddsordninger for kommunene 2019 og 2020. Men det var først i 2022 at direktoratet innførte en nasjonal ordning hvor kommunene kan søke tilskudd til ALIS-avtale og veiledning for alle ALIS.

– I hvilken grad kompenserer tilskuddsordningen for «Nasjonal ALIS og veiledning» for økte kostnader for kommunene?

– Tilskuddsordningen kompenserer for økte kostnader for kommunene, men om de dekker de totale kostnadene er det vanskelig å svare på per i dag. Det vil være variasjoner mellom kommunene, svarer Helgesen. 

– En av anbefalingene i rapporten er nettopp å evaluere tilskuddsordningen etter noen år, og blant annet vurdere hvorvidt ordningen dekker kommunenes totale kostnader i forbindelse med deres nye rolle som utdanningsvirksomhet, legger hun til. 

Etterlyser flere LIS1-plasser

Spesialistutdanningen i allmennmedisin omfatter to deler, LIS1 og LIS3/ALIS. Etter gjennomføring av LIS1 omfatter spesialistutdanningen i allmennmedisin praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst fem år.

Helgesen viser til at det er behov for en økt satsing på LIS1-plasser.

– Veldig mange nyutdannede leger må vente lenge på LIS1-tjenesten, som er helt nødvendig for å få en fast tilknytting til kommunen. Noen står på venteliste i flere år.

Les også: – Vi må jobbe videre for å øke antall LIS1-stillinger

Sammen med det hun kaller detaljstyring i den nye ALIS-ordningen, utgjør dette en flaskehals som gjør rekrutteringen av nye fastleger og allmennleger mer krevende, ifølge KS.

– Fra kommunenes ståsted, hva er de viktigste problemene med ALIS-ordningen i dag? Og hva mener KS må gjøres for å bedre situasjonene?

– Vi må bort fra detaljstyring og heller diskutere hva som skal til for å fremme kapasiteten i ordningen. Fleksibilitet er viktig, og denne ordningen er veldig byråkratisk. Den stiller mange krav som reduserer kapasiteten.

– Det er et paradoks at kommunene har fått tillit til å være ansvarlig for ALIS-utdanning, men likevel har så lite påvirkning på veldig mange punkter.

– I lys av krisen i fastlegeordningen, hvor viktig er det å sørge for at ALIS-ordningen fungerer så godt som mulig?

– Det er veldig viktig. Vi har ikke nok fastleger, vi trenger å ha en ordning som fungerer, svarer KS-lederen.

Les også: Ekspertutvalgets leder mener fastlegeordningen fremstår som et lappeteppe