Telefonkøen begynner ikke alltid på legevakten

Helsetilsynet og Helsedirektoratet understreker at kravet til svartid hos legevakten ikke er valgfritt. Det er vi enige om. Men skal ventetidene ned, må søkelyset rettes mot forhold som legevaktene ikke rår over. Flere av tiltakene som trengs, krever beslutninger og samarbeid utover den enkelte legevakt. 

Bergen legevakt etterlyser samspill mellom telefoni og journalsystem. Innringere bør kunne taste inn fødselsnummer mens de er i køen, slik at operatøren enkelt finner journalen. Dersom hver av de 130 000 årlige telefonhenvendelsene kunne kortes med 20 sekunder, ville det frigjøre om lag 720 operatørtimer. Transkripsjon direkte til journal burde også være mulig.

Telefonkøen ved legevaktene skiller ikke mellom alvorlige tilstander og ufarlige plager. Svartidsmålet viser altså ikke om pasientene med de alvorligste tilstandene får rask hjelp. Legevaktene trenger tekniske systemer som unngår at alle innringere havner i samme telefonkø. 

Telefoniløsningen til legevaktene leveres av Helsetjenestens Driftsorganisasjon, et heleid selskap under de regionale helseforetakene.

Bergen legevakt gjorde i juni-august 2026 en begrenset kartlegging av henvendelser som operatørene vurderte som utenfor legevaktens oppgaver. Vi registrerte 900 pasienthenvendelser. Av disse var 394, altså 43,8 prosent, begrunnet i manglende ØH-time eller stengt/ubesvart telefon hos fastlegekontoret. Ytterligere 274, altså 30,4 prosent, hadde ikke tenkt på fastlegen, eller trodde fastlegen ikke kunne hjelpe.  

Behov for bedre veiledning

At nær en tredel i dette utvalget ikke hadde vurdert fastlegen som et aktuelt alternativ, viser behovet for bedre pasientveiledning. Når det gjelder manglende tilgjengelighet, har fastlegene nøyaktig samme krav til svartid som legevaktene. Fastlegene skal etter fastlegeforskriften normalt besvare 80 prosent av henvendelsene innen to minutter.  

Bergen er en studentby. Mange studenter har fastlege i hjemkommunen og bruker legevakten som sin primærkontakt med allmennlegetjenesten. Universitetet i Oslo har særlig hjemmel til å organisere en egen fastlegeordning. Myndighetene bør legge til rette for tilsvarende studentrettede ordninger i Bergen og andre universitets- og høgskolebyer.

Storbyenes svake svartider burde utløse undersøkelser av pasientgrunnlag og arbeidsbelastning. Rusproblemer, psykiske lidelser, studenter uten lokal fastlege, språkbarrierer og turister er spesielle utfordringer som storbyene må håndtere. 

Bedre drift, tilgjengelige fastleger, pasientveiledning og bruk av ny teknologi må ses i sammenheng. Akuttmedisinforskriften skal ikke være en sovende forskrift. Samtidig oppfordres myndighetene til å innta det overordnede perspektivet og se hvordan de mer aktivt kan bidra til at legevaktene kan løse samfunnsoppgavene sine på en effektiv og rasjonell måte. 

Ønsker Helsetilsynet eller Helsedirektoratet flere innspill fra praksis, er det bare å ringe. Vi skal gjøre vårt beste for å svare innen to minutter.