Akuttmedisinforskriften er ikke en sovende paragraf

I Dagens Medisin 24. september i år peker Per-Kristian Jensen på et viktig problem når han skriver om svartidene ved landets legevaktsentraler. Akuttmedisinforskriften krever at 80 prosent av alle henvendelser til legevaktsentralene normalt skal besvares innen to minutter. De tallene Helsedirektoratet har tilgjengelige for 2026 viser at om lag én av tre legevaktsentraler oppfyller dette kravet. Det er legevaktsentralene i Oslo, Trondheim og Bergen som er lengst unna å oppfylle kravet. Her får mindre enn 50 prosent av innringerne svar innen to minutter.  

Det gir grunn til bekymring og til å stille spørsmål om hvorfor avstanden mellom krav og resultater er så stor. Men det betyr ikke at forskriften er en «sovende paragraf».

Akuttmedisinforskriften stiller rettslige krav til organiseringen av den kommunale legevaktordningen. Kommunene har ansvar for å organisere og dimensjonere legevakten slik at kravene kan oppfylles. Kravet til svartid er derfor ikke en moralsk rettesnor, men et krav kommunene skal etterleve.

Ulike roller

Helsedirektoratet og tilsynsmyndighetene har ulike oppgaver. Helsedirektoratet forvalter regelverket, gir faglige råd og følger utviklingen nasjonalt. Helsetilsynet og statsforvalterne fører tilsyn med om tjenestene drives i samsvar med kravene i helselovgivningen.

Erfaringer fra tilsyn viser at lange svartider hos legevaktsentralene kan true pasientsikkerheten. Når personer med akutt eller alvorlig sykdom må vente lenge på svar, kan nødvendig helsehjelp bli forsinket eller utebli. Kravet om svartid er satt for å sikre at pasientene får den helsehjelpen de trenger i tide.

Samtidig ser vi at svartid ikke er den eneste problemstillingen som trenger oppmerksomhet. Det er også avgjørende at henvendelser til legevaktssentralene vurderes riktig, at legevaktene har gode systemer for prioritering og oppfølging av pasienter, at informasjon innhentes systematisk, og at samhandlingen fungerer godt gjennom den akuttmedisinske kjeden.

Støtter kommunene

Helsedirektoratet støtter kommunenes arbeid med å bedre svartiden ved legevaktsentralene gjennom nasjonal veiledning, kvalitetsindikatorer og statistikk. Dette gir kommunene grunnlag for å følge opp egne resultater og vurdere tiltak innen bemanning, organisering og håndtering av oppringninger. Vi samarbeider også med sentrale fagmiljøer om kompetanse og fagutvikling som kan bidra til bedre tilgjengelighet og god håndtering av henvendelsene.

Tilsyn gir læring

Når tilsyn avdekker lovbrudd, må kommunene rette forholdene. Men tilsyn handler ikke bare om kontroll. Målet er forbedring og dermed også læring, gjennom å undersøke hvor og hvorfor svikt oppstår og kan forhindres. Rapportene etter tilsyn gir innsikt i hvor det kan svikte, hvordan regelverket blir vurdert og hva som forventes av kommunene. Kommunene kan undersøke om den samme risikoen finnes hos dem, vurdere egne rutiner og sette inn tiltak; de må ikke vente på eget tilsyn.

Erfaringene viser at god organisering og systematisk kvalitetsarbeid er en viktig del av løsningen, både når det gjelder svartid og andre utfordringer. Virksomheter skal følge med på risiko for svikt og sette inn tiltak der risiko blir identifisert.

Interkommunalt samarbeid

Kommunene må ikke nødvendigvis øke bemanningen for å redusere svartidene. Interkommunalt samarbeid er allerede utbredt, og kapasiteten ved legevaktsentralene kan utnyttes bedre på tvers av kommunegrenser.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) sikrer at alle landets legevaktsentraler i løpet av høsten 2026 skal være knyttet til kommunikasjonsløsningen LifeX, som dekker akuttmedisinforskriftens tekniske krav. Løsningen gir større operativ fleksibilitet og bedre muligheter for samhandling mellom legevaktsentralene. Teknologi alene løser imidlertid ikke utfordringene. Samarbeid mellom legevaktsentraler krever tydelige ansvarsforhold, inngåtte avtaler og robuste arbeidsprosesser.

Ikke valgfritt

Per Kristian Jensen har helt rett i at de nasjonale svartidene gir grunn til bekymring. De ansvarlige kommunene må jobbe for å få ned svartiden. Konklusjonen kan ikke være at akuttmedisinforskriften er en «sovende paragraf».

Vi skal ikke bortforklare dagens resultater. Når nasjonale data viser betydelig avstand mellom forskriftens krav og faktisk måloppnåelse, må det tas på alvor. Vi trenger mer og bedre kunnskap om hvorfor forskjellene mellom legevaktsentralene er så store.

Når mange legevaktsentraler ikke etterlever et krav, betyr det ikke at det er valgfritt å oppfylle kravet. Utfordringen er bedre etterlevelse. Det krever både ansvarliggjøring, målrettet arbeid med organisering, ledelse og samhandling, og læring fra tilsyn.

Målet er det samme for oss alle: at befolkningen får forsvarlig helsehjelp i tide når de trenger legevakten.

Ingen oppgitte interessekonflikter