BEKYMRET: Bodø-polikerne Ida Pinnerød (ordfører, Ap), Espen Rokkan (H) og Anne Mari Haugen (Ap) er bekymret for skepsisen blant instanser som Legeforeningen, leverandørindustrien og teknologibransjen. 

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Vi har fått svar på veldig mye vi ikke lurte på

Politikerne i Bodø, som KS omtaler som en «foregangskommune» for Akson, forstår at departementet har behov for en avklaring om Akson. Men de krever samme forståelse tilbake.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

BODØ/OSLO (Dagens Medisin): – Vi fikk svar på veldig mye vi ikke lurte på.

Det sier Espen Rokkan, bystyrerepresentant for Høyre i Bodø kommune, etter å ha deltatt på et nettseminar om Akson, som KS, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Direktoratet for e-helse holdt fredag morgen.

Dagens Medisins artikler om Akson og En innbygger en journal er samlet her.
Webinaret var ifølge KS kommet i stand for å blant annet å forklare kommunene hva signering av intensjonserklæringen betyr, og for å «avklare eventuelle misoppfatninger». (Les mer om nettseminaret nederst i saken)

VEIER IKKE OPP: Selv om brukerorganisasjoner er positive, veier ikke det opp for den stabile skepsisen tunge aktører har vist over lang tid, sier Espen Rokkan (H) Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Vi har fått understreket de gode intensjonene og at det er tenkt mye klokt, men vi mangler fremdeles svar på viktige spørsmål om hvordan dette skal innrettes. Og det etter ei uke med kraftig voksenopplæring for sånne som meg som ikke har vært borti dette her før, sier Rokkan videre.

– Sentrale spørsmål som politikerne i Bodø kommune etterlyser svar på, gjelder samhandlingsbiten, en tydeligere avklaring om forpliktelser, samt om det skal være ett eller flere systemer.

– Dette er fortsatt uklart, selv etter dagens møte, sier ordfører Ida Pinnerød (Ap) til Dagens Medisin.

Pinnerøds partikollega i Oslo, helsebyråd Robert Steen, gikk for øvrig nylig ut i Aftenposten og sa at de krever flere svar om prosjektet før han vil gå god for at Oslo signerer.

Bekymret for skepsisen
Bodø-politikerne er også bekymret for skepsisen blant instanser som Legeforeningen, leverandørindustrien og teknologibransjen. 

– Selv om brukerorganisasjoner er positive, veier ikke det opp for den stabile skepsisen tunge aktører har vist over lang tid, sier Rokkan.

– Alle heier på målet med en felles journalløsning, det er viktig å understreke. Når det er så mye skepsis og ubesvarte spørsmål der ute, både blant kommunene og de som skal bruke systemet, blir det desto viktigere å puste med magen og ta seg tid til å foreta kloke vurderinger før man tar neste steg. Dette vil være en styrke for prosjektet, legger Pinnerød til.

– Et prosjekt som skal vare over tid, må også stå seg over tid. Derfor er det viktig med en god og grundig prosess i forkant, argumenterer gruppeleder Anne Mari Haugen i Bodø Ap.

Krever svar før signering
Som kjent har helseminister Bent Høie (H) gitt kommunen frist til 1. juli med å signere en intensjonserklæring om Akson. Det er samme dag som den eksterne kvalitetssikringsrapporten om prosjektet er ventet å komme.

Bystyret i Bodø skal etter planen behandle saken om intensjonserklæringen i møtet 11. juni, men før dette krever de altså svar på en del spørsmål. Spørsmål som styringsgruppen, ifølge Pinnerød, har stilt siden februar.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er svart ut før. Nå har vi fra politisk hold henvendt oss til departementet, så får vi se om vi får svar før bystyremøtet, eller i hvert fall før 1. juli. Alternativt vil vi be om en utsettelse av signeringen. Jeg ser ikke helt at det skal være så vanskelig å gi en utsettelse slik at vi i hvert fall får muligheten til å sette oss inn i kvalitetssikringsrapporten, sier Pinnerød, som understreker:

HAR TROEN: Jeg opplever at statsråden i mange sammenhenger har evnet å lytte oppriktig til kommunene, nå sist under koronakrisen. Det tenker jeg at han helt sikkert også vil gjøre nå, sier Ida Pinnerød, ordfører i Bodø (Ap).  Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Jeg har fortsatt tro på at vi skal få det til og at de også i departementet vil finne gode løsninger.

– Det er ikke bare Bodø som kjenner på denne usikkerheten, men flere andre kommuner også, presiserer Rokkan.

– Det er interesse for å få dette til og anerkjennelsen av behovet er stort. Men flere kommuner vil føle seg trygge nok på veien fremover. Der er vi ikke nå, til det er det for mange løse tråder, fastslår han.

Jeg har fortsatt tro på at vi skal få det til og at de også i departementet vil finne gode løsninger. Ida Pinnerød, ordfører, Bodø

Forstår behov for avklaring
De forstår behovet fra HOD om å få en avklaring om hvor mange kommuner som tenke å være med videre.

– Men da må departementet ha samme forståelse andre veien. Når så mange oppvakte miljøer er så skeptiske, burde det ha blitt spurt hva som er årsaken til dette. For det er her usikkerheten oppstår; at det er så ulike virkelighetsoppfatninger ute og går, sier de.

– Det normale i en regjering ville jo ha vært å sette seg ned og finne ut hvorfor det er så stor avstand mellom miljøer som har så stor kunnskap om sine spesialområder, kunnskap vi vanlige politikere ikke har, påpeker Rokkan.

– Vi har veldig lyst å være med å heie frem et slikt prosjekt og håper Bodø kan fortsette å være en foregangskommune. Men i dag er vi ikke helt sikker på hva vi heier på, fortsetter han.

– Har det gått prestisje i Akson?

– Det skulle egentlig bare mangle at de som jobber med dette og har jobbet med det i lang tid, legger prestisje i det de holder på med. Men den må ikke bli negativ, og det blir vår oppgave som politikere å prøve å balansere ut de motsetningene som oppstår.

– Jeg opplever at statsråden i mange sammenhenger har evnet å lytte oppriktig til kommunene, nå sist under koronakrisen. Det tenker jeg at han helt sikkert også vil gjøre nå, sier Pinnerød.

 

HOD: Det gjenstår vesentlige avklaringer

I nettseminaret fredag morgen innledet statssekretær Inger Klippen (H) med å forklare hvorfor de ønsker at kommunene signerer:

– Fordi regjeringen trenger å vite om kommunene faktisk er interessert i å ha Akson, og for å være sikre på om det er tilstrekkelig oppslutning i kommunene om å gå videre med prosjektet.

Trenger å vite
– Vi opplever at det er god oppslutning fra kommunene om konseptvalget. Det er et stort press for å få på plass løsningene i kommunene. I dag er IKT-systemene silobasert. En kommune alene kan ha opptil åtte ulike journalsystemer, og ingen av dem snakker sammen. Det fører til stress og press for dem som jobber med dette, sa Klippen.

– Akson alene er ikke svaret på alle utfordringene vi har i helse- og omsorgstjenestene fremover. Men det kan gi store gevinster i kvalitet og pasientsikkerhet, sa Klippen, som også pekte på at Sykepleierforbundet og brukerorganisasjonene støtter opp om Akson.

– Den eksterne kvalitetssikringen må være klar før saken fremmes i budsjett for 2021. Vi må derfor vite om kommunene støtter opp om tiltaket. Det er en stram tidsfrist, og det krever at en del prosesser går samtidig. Kommunene skal inngå avtaler om tilknytningsform etter dette. Det gjenstår vesentlige avklaringer før det blir tatt en endelig beslutning, understreket hun.

– Vi kan ikke konkludere med alle spørsmål nå.

KS2 er ingen ny utredning
Klippen sa videre at kvalitetssikringen ikke representerer en ny utredning.

–  Den er en kvalitetssikring av det som ble gjort i februar. Det er en ekstra kvalitetssjekk. Kommunene vil ha god tid til å sette seg inn i dette før de inngår en eventuell forpliktelse.

Direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse viser til medieoppslagene om prosjektet, og hun peker på det hun viser til som misforståelser om både kostander og hvordan Akson skal lages, blant annet.

– Det er misforståelser om kostnadsbilder. Og så blir det sagt at vi skal lage et stort system som skal løse alle problemene i sektoren. Det er ikke riktig.

– Motstanden skyldes oppfatningen om at det er staten som velger et system som skal innføres med hard hånd i kommunene. Staten skal bidra, men kommunene skal velge, understreket Bergland, som også sa:

–  Det er også feil at vi satser alt på journal og ikke på samhandling. Vi skal jobbe parallelt i forkant med samhandlingsløsning. Det betyr at Akson begynner å bli innført i 2025, men samhandlingsløsningen vil blir gradvis innført i årene fremover.

Feiloppfatning
Bergland viste også til det hun sier er en feiloppfatning om hvordan Akson blir:

– Det er ikke ett system.  Dette er rett og slett feil. Vi vet at norske politikere leser dette og de kan komme til å tro det er sant. Det er det ikke.

Ifølge Bergland vil løsningen bestå av flere systemer som settes sammen til en løsning.

Uansett vil det være flere anskaffelser knyttet til en journal», sa hun, og til at hun mener det er villedende og misvisende å omtale dette som «ett system».

Powered by Labrador CMS