Torpederer politisk styring

Har regjeringen mistet styring over helse-Norge? Mye tyder på det når helseforetakene overser helseminister Bent Høies signaler om at veksten i psykisk helsevern og rus hver for seg skal være større enn veksten i somatikken.

Regjeringen har lovet å ta politisk kontroll på helse-Norge. Et av de første grepene de tok for å vise dette var å gjeninnføre «den gylne regel» i sykehusene. Denne reglen innebærer at veksten i psykisk helsevern og rus hver for seg skal være større enn veksten i somatikken. Sykehusene rundt i landet gjør seg nå klare til å torpedere hele prosjektet i sine budsjetter for 2015. Helseministeren risikerer å fremstå som statist i prioriteringsbeslutningene.

«Den gylne regel» er ganske enkel. Den handler om å prioritere og løfte dem som «sitter nederst ved bordet». Tidligere Høyre-helseminister Ansgar Gabrielsens tok roret i Helsedepartementet i 2004. Han overtok midt under opptrappingsplanen for psykisk helse, og fant raskt ut at somatikken vant kampen om ressursene, selv om det var midt i en gigantisk opptrapping av psykisk helse. Han satte ned foten, og pilene snudde. Veksten i ressurser; penger, antall ansatte, antall som fikk hjelp, ble da større enn i somatikken helt frem til opptrappingsplanen ble avsluttet i 2008.

Etter dette har imidlertid luften sakte gått ut av ballongen. Noen steder er snart hele opptrappingen reversert. Tallene viser at bemanningsressursene i psykisk helsevern er tilbake på samme nivået som før opptrappingsplanen. Det samme ser vi i kommunene. Antall ansatte som jobber med psykisk helse er nå under det nivået det var  før opptrappingen startet. Helseregionene varsler om kutt, nedleggelser, nullvekst og reverseringer av prosjekter som skulle vært igangsatt. På St. Olav sier nå ledelsen rett ut at de ikke vil gjøre det Bent Høie har pålagt dem. I Helse-Nord er de i full gang med å sentralisere, kutte og legge ned flere steder. Opptrappingsplanens resultater renner sakte ut i sanden.

Noen vil hevde at foretakenes holdning er et resultat av effektivisering. At vi tjenestene er dimensjonert etter behovet. Men det finner man lite dekning for i tallene. Fortsatt står 2600 skoleklasser med barn å venter på å få hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. For voksne er situasjonen til dels enda verre. Fastleger opplever fortsatt å henvise pasienter til behandling som ender opp ett år i kø før noe skjer. Og mange som blir henvist opplever å bli utredet og behandlet uten noen gang å ha møtt en spesialist (psykiater eller psykologspesialist). At du aldri hadde møtt en lege dersom du ble henvist til et sykehus med en fysisk sykdom hadde vært utenkelig.

Prioriteringsutvalgets utredning tydeliggjør hvilke utfordringer vi står overfor: Psykisk helse er rangert nest høyest i sykdomsbyrde blant alle lidelser i Norge, ruslidelser nest høyest i negativ økning av antall gode leveår.

Status i psykisk helsevern er med andre ord slik i dag at det er behov for ytterligere oppbygging av tjenestene. Og det er behov for langt flere spesialister som kan møte flere som trenger hjelp. Men veksten vil ikke skje uten «den gylne regel», mener Høie. Sykehusenes finansieringssystem er rigget slik at somatikken alltid får første prioritet. Det er rett og slett mest lønnsomt for sykehusene å prioritere å gjøre mange operasjoner på knær, hofter, urinveier, rygger, lunger og hjerter og så videre. Investeringer i infrastruktur (maskiner, sykehushotell o.s.v.) som stimulerer til mer av dette blir da langt viktigere for sykehusene enn en sengepost i psykisk helsevern som de bare får dekket inn gjennom rammebevilgningene.

Selv om vi nå får høre om kutt og nedleggelser, vil vi likevel kunne oppleve at sykehusregnskapene kan dokumentere vekst i psykisk helse. Kreativ bokføring har vi sett fra sykehusene før. Nå hører vi om det igjen. Rusklinikker som før ikke har vært godkjent (men som drev behandling likevel), og som dermed ikke har blitt gitt refusjon, er pusset opp og nå godkjent, og dermed gis de refusjon. Ingen flere pasienter har fått behandling – men i regnskapet har da sykehuset en kraftig vekst i psykisk helse- og rus. Et annet sykehus har tidligere ført opp gruppebehandling der to behandlere deltar som ett tiltak. Nå fører de det som to. Det gir supervekst i behandlingstilbudet i regnskapet. Men absolutt ingen vekst i tilbudet til befolkningen. Flere steder ser vi at det legges ned sengeposter som er dyre for å såkalt erstatte dem med poliklinikk. Det kan gi en veldig vekst i regnskapet. Men ikke noe bedre tilbud til de som trenger en seng.

Budskapet til ministeren er klart: Sørg for at sykehusene skjønner at vekst betyr vekst slik det var under opptrappingsplanen. Vær krystallklar på at det er der pasientene møter behandler, at veksten skal synes – ikke bare i regnskapet.