Et løft for optikeren og for forebygging av diabetes!

Det er liten tvil om at diabetespasienter trenger en god øyeomsorg. Det er også grunn til å spørre om det er behov for en systematisk screening for diabetes retinopati, som er en er vanlig komplikasjon av diabetes og en av de viktigste årsaker til nedsatt syn. Diabetes kan føre til mange øyekomplikasjoner og i verste fall blindhet, og til tross for dette finnes det ingen nasjonale data om forekomst av alvorlig synssvekkelse eller blindhet pga. sykdommen. Det mener jeg vi må gjøre noe med.

Vi må også gjøre noe med det faktum at mange med diabetes går lenge med sykdommen uten å ane at de har den. Vi kan heller ikke være bekjent av at det er betydelige regionale forskjeller i hvilken grad personer med diabetes blir undersøkt hos øyelege. Med dagens teknologi blir det enklere og billigere å oppdage sykdom tidlig, heldigvis! Og det kan i neste runde føre til at kun de med behov for øyelege blir henvist – det blir en riktigere bruka av ressurser.
 
Venstre har fått gjennomslag på Stortinget for at det skal utarbeides en diabetesplan i løpet av 2016. Jeg har høye forventninger til at den vil ha konkrete tiltak til både hvordan vi kan unngå at sykdommen oppstår, men og også hvordan vi kan sikre en best mulig behandling og oppfølging for dem som har fått sykdommen. Med gode tiltak som følges opp, har vi mye å vinne.
 
Venstre er opptatt av forebygging og tidlig innsats. Diabetes type 2, er en sykdom som i mange tilfeller kan forebygges. Vi kan blant annet forebygge at folk får diabetes gjennom å legge til rette for et bedre kosthold i befolkningen. Blant annet må vi redusere på sukker- og fettinntak, alkohol og røyking.

Jeg kan glede dere med at Regjeringen nå skal utarbeide en egen kostholdsplan etter gjennomslag fra Venstre i behandlingen av Folkehelsemeldingen på Stortinget i fjor. Vi må bruke en aktiv politikk for å forebygge en rekke livsstilssykdommer bla. diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer mm.

Venstre har i sitt alternative statsbudsjett for 2016 tatt radikale grep for å nå målet om å forebygge mer for å reparere mindre. Vi går så langt som å kutte 2 milliarder i helseforetakene, fordi vi mener det er langt mer helse å vinne på å bruke pengene til å styrke folkehelsen i kommunene. Vi bruker mer penger på helse, men vi bruker dem der helse produseres- den produseres for det meste utenfor helsetjenesten.
 
Når det gjelder øyehelse for diabetespasienter (type 2) så er det mye som kan løses i førstelinjetjenesten. Vi vet at det er i kommunene, der folk bor og av «vanlig» helsepersonell, mye av den viktige jobben gjøres. Vi vet at det er mangel på øyeleger, og at behovet er langt større enn etterspørselen. Det er erfaringer fra andre land som viser at det er forsvarlig å la en optiker følge opp diabetespasienter ved at det settes krav til kompetanse og sertifisering. En optiker kan også ved hjelpe av enkel teknologi vurdere diabetesrisiko og oppdage sykdommen tidlig.

Alt for mange går med diabetes over lang tid uten å få en diagnose og behandling. Teknologien i dag spiller på lag, og det er viktig at det er god kommunikasjon mellom nivåene og mellom fastlege og optiker og videre til spesialist ved behov. For spesialisthelsetjenesten må avlastes. Det gjelder ikke bare for oppfølging av diabetespasienter, men for mange andre grupper. Det er samhandlingsreformens mantra at det skal forebygges mer for å reparere mindre, og at det som kan behandles utenfor spesialisthelsetjenesten både skal og bør behandles utenfor. Ved å spille på lag med optikerne (og teknologien) har vi en stort ubenyttet potensiale. Det er dit vi må bevege oss. Det er veien dit en diabetesplan må lede oss.