Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ofres pasientsikkerheten for å få budsjettet i balanse?

Nå må politikerne på banen. Dette går ikke lenger.

Annons:

Innlegg: Kenneth Sandmo Grip, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, St. Olavs hospital
Sigmund Eidem, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet, St. Olavs hospital
Lise Dragset, foretakstillitsvalgt for NITO, St. Olavs hospital
Lindy Jarosch-Von Schweder, foretakstillitsvalgt for Den Norske Legeforening, St. Olavs hospital
Oddrun Tulluan, foretakstillitsvalgt for Delta, St. Olavs hospital

LANDETS SYKEHUS er i ferd med å legge budsjett for 2018. Så også ved St. Olavs hospital. I flere år har tillitsvalgte påpekt at økonomisk fokus går på bekostning av pasientsikkerheten og ansattes arbeidsforhold.

Våre ledere har svært bekymrede rynker på denne tiden av året. Nils Kvernmo, direktør ved St. Olav, har vært ute offentlig, både i kronikker og i debatter, og poengtert at ambisjonsnivå og økonomi ikke henger sammen, og at sykehusene har effektivisert mye mer enn resten av offentlig sektor. Dette kan ikke fortsette uten at ambisjonsnivået må senkes. Denne beskrivelsen var helseminister Bent Høie (H) enig i under Arendalsuka.

TAUSHETEN. Debatten Kvernmo har forsøkt å starte, har uteblitt. Han møtes av en øredøvende taushet. Ikke bare på politisk nivå, men også blant egne direktørkolleger i HF og RHF. Vi finner dette underlig. De politiske partiene er så enige om sykehusfinansieringen at de ikke ønsker noen debatt. Hva med styrene og direktørene; hvorfor sier de ikke i fra?

Vår direktør er en av svært få som leverer økonomisk. Da er det merkelig at de direktørene som til stadighet – og i lengre tid – sliter med økonomien i eget sykehus og i egen region, ikke tar Kvernmos poeng og sørger for at han ikke blir stående alene å peke på denne utfordringen. Nå må politikerne på banen. Dette går ikke lenger.

BELEGGET. I Norge er det ingen politisk bestemt grense for hva pasientbelegget i norske sykehus maksimalt skal være på, men Helsetilsynet anbefalte i 2001 at gjennomsnittlig belegg ikke bør overstige 85 prosent ved akuttavdelinger. For avdelinger med flest planlagte behandlinger var anbefalingen på mellom 90 og 95 prosent. Ved St. Olavs hospital varierer belegget, men i snitt er dette nå på 95 prosent.

Ironisk nok er det de avdelingene som har akuttfunksjon, som har høyest belegg. Det burde altså ha vært omvendt. Kirurgisk klinikk har ikke vært under 100 prosent en eneste måned, Klinikk for Thoraxkirurgi hadde 140 prosent belegg i de siste tallene. Hovedintensiv, som på ingen måte kan kontrollere tilstrømming av pasienter, ligger også langt over 100 prosent i snitt. En av avdelingene ved Barne- og ungdomsklinikken var i vinter oppe i 170 prosent.

FORSVARLIGHET? Vårt akuttmottak er en egen historie. Der har pasienttilstrømmingen økt med nær 30 prosent på fem år. Enkelte ettermiddager har mottaket mellom 30 og 50 pasienter å fordele på ti rom.

Fylkeslegen og Statens helsetilsyn følger nå situasjonen i vårt mottak tett og har for én diagnose, sepsis, beskrevet pasientbehandlingen som uforsvarlig. Vi er glade for at tilsynet følger opp, men det er trist at det måtte et tilsyn til for å sette fokus på dette. Det har nemlig ikke manglet på advarsler og informasjon om saken.

BUDSJETT. Det beskrives en årlig aktivitetsøkning som skal dekkes innenfor den bemanningen vi har. For vår del betyr dette at vi også neste år må effektivisere minst 1,2 prosent – sammenlignet med 2017. Og sånn ser det ut langt inn i evigheten. Vår erfaring og bekymring er at hvis vi greier å redusere pasientbelegget ned mot det som regnes som forsvarlig, taper vi inntekter og står i fare for å bryte kravet fra Bent Høie og Helse Midt-Norge om å levere overskudd, slik at det kan investeres i regionen.

Det er altså slik at forsvarlig drift, sett ut ifra forskning på beleggsprosenter, er så dårlig butikk at vi ikke har penger til investeringer. Direktør og ledere må gå hvis de ikke er lojale til økonomi og krav om overskudd. Vi mener vi må ha en drift hvor pasientsikkerhet, kvalitet og forsvarlig behandling er øverste mål og topp prioritet – og ikke statsråd Bent Høies og Helse Midt-Norge-direktør Stig Slørdahls krav til økonomisk resultat.

Nå er vi i en situasjon hvor vi ikke har kapasitet til den pasientbehandlingen som forventes av befolkningen. Sykehuset vårt er fullt.

INVESTERINGER. I tillegg til økt kapasitet må vi også kunne sette av nok penger til investering i Sykehus-Norge.

I en artikkelserie i VG i februar 2017, ble det satt fokus på investeringer i norske sykehus. Der poengterte helseminister Høie, som riktig er, at de regionale helseforetakene har gått med overskudd de tre siste årene. Siste år var overskuddet totalt på 2,7 milliarder kroner. Men med all respekt å melde: Hva rekker 2,7 milliarder kroner til på landsbasis, når vi vet hvilke investeringsbehov sykehusene har? St. Olavs hospital kostet alene tolv milliarder kroner.

TODELING. Lederne har gjennom mange år forsøkt å balansere mellom drift og investeringer. Det er levert på økonomiske krav og krav til aktivitet, samtidig som man etter beste evne har forsøkt å ta høyde for fremtidige investeringer.

Vi ser likevel altfor ofte at fremtidige investeringer blir salderingspost – og det på tross av enorm effektivisering i sykehusene over år. Vi har et system der offentlige helsetjenester styres med så stramme økonomiske tøyler at pasientens beste og ansattes arbeidsforhold ofres på økonomiens alter.

Dersom dette fortsetter inn i den evigheten, slik Høie og Slørdahl beskriver for oss i sine krav, spår vi private aktører med offentlig subsidiering en lysende fremtid. Pasientene derimot, de må gå dit hvor de har råd til behandling. Og vips er norsk helsevesen så todelt som alle sier de ikke vil ha det. Ironisk nok er dette uavhengig av hvilke politiske partier som styrer.

FREMTIDEN. Vi vil ha et sterkt offentlig helsevesen som gir forsvarlig pasientbehandling og gode arbeidsforhold for ansatte. Vi vil investere i fremtidig pasientbehandling i form av utstyr, IKT, bygg og forskning.

Dersom nåværende finansieringsordning videreføres, er det ingen annen løsning enn en betydelig økning av de økonomiske rammene til helseforetakene. Dette må Stortinget nå ta inn over seg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pingle 15.11.2017 08.34.13

    Pasientsikkerhet: Helsepersonellets individuelle, lovpålagte plikt. Økonomi: Styrets plikt. Med vanntette skott mellom disse, går dette bra. Da kan helsetilsynet fore pressen med noen helsepersonellhoder, og være bekymret for noen tall, mens økonomien balanserer.

  • Feige direktører 14.11.2017 22.50.22

    En direktør tør og dei andre går i dekning typisk norsk på alle felt . Feiginger og atter feiginger skal liksom hjelpe pasientent men tør ikke stå fram når det gjelder.

  • Lege 14.11.2017 17.09.16

    Svaret på spørsmålet er ; Ja. Og dette er en helt bevisst prioritering.

Nyheter fra startsiden

BANEBRYTENDE HUNT-STUDIE PÅ TARMBAKTERIER

Norsk studie kan bli blant verdens største i sitt slag

KREFTFORENINGENS TILDELINGER 2015-2017

Forskning på lungekreft er den store taperen1

ARBEIDERPARTIETS ALTERNATIVE BUDSJETT

Ap vil styrke sykehusbudsjettene3

NY STUDIE MED NORSKE PASIENTER

– Pasientene tror MR-funnene er fasiten4

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!