MARKERER ETTÅRSDAGEN: Daglig leder Leif Rune Skymoen (t.h.) feirer at Curida er blitt ettåring, sammen med Tom Kroken i logistikkavdelingen og Solveig Pedersen Bustad i kvalitetsavdelingen. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Legemiddelfabrikken Curida fyller ett år

Nå sikter bedriften mot en pådriverrolle i å skape industri av norske helseinnovasjoner.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ELVERUM: 1. juli i fjor tok bedriften Curida over Takedas nedlagte legemiddelfabrikk. I dag feirer de fabrikkansatte sitt første år som selvstendig bedrift.

– Det er en tøff jobb å starte en bedrift, men vi har hele tiden klart å levere på våre forpliktelser, sier daglig leder Leif Rune Skymoen.

I dag produserer fabrikken flytende legemidler på oppdrag fra farmasøytiske selskaper, hvorav legemiddelet som produseres i størst volum er det lokalbedøvende injeksjonsmedikamentet levobupivakain (Chirocaine) på oppdrag fra AbbVie.

LAGER BEDØVELSE: Legemiddelet fabrikken produserer i størst volum er det lokalbedøvende injeksjonsmedikamentet levobupivakain (Chirocaine). Her kontrollerer ansatte ampuller med medikamentet. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Selskapet har budsjettert med en årsomsetning på 50 millioner kroner i 2016, og driver foreløpig med underskudd. Ifølge Skymoen er ambisjonen å gå med overskudd fra og med utgangen av 2017.

Vil bli nasjonalt senter
Samtidig ønsker han at bedriften på sikt skal være en pådriver for legemiddelproduksjon i Norge: Skymoen peker på at helseindustri av politiske myndigheter er blitt trukket frem som et nytt satsingsområde, og uttrykker ambisjoner om at Curida skal få rollen som et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon.

– Hvorfor er det et poeng at legemiddelproduksjon skal finne sted i Norge?

– Produksjon er en nødvendig del av verdikjeden når man skal bygge en industri. I Norge har vi gjort en god jobb når det gjelder å skape fremragende forskning, og vi har klart å skape en underskog av innovative medisinske selskaper. Nå må vi klare å skape en kobling mellom disse miljøene og produksjonsmiljøene, slik at de pengene vi putter inn i forskningen faktisk resulterer i arbeidsplasser, sier Skymoen:

– Forretningsmodellen internasjonalt har forandret seg. Tidligere hadde de store farmasøytiske selskapene hele verdikjeden i eget hus. I dag utføres forskning, utvikling og produksjon i mye større grad via samarbeidspartnere. Det betyr at for land som Norge, som ikke har noe NovoNordisk eller AstraZeneca, så er veien til det internasjonale markedet mye kortere enn før.

Tett på innovasjonen
Skymoen viser til at selskapet har tett kontakt med miljøene i Oslo Cancer Cluster, nettopp for å knytte kontakt mellom produksjon og innovasjon. Han forteller videre at selskapet har ambisjoner om å vokse seg større enn fabrikklokalene i Elverum.

– Hva må til fra politisk hold for at Norge skal få en helseindustri i den størrelsesordenen du ser for deg?

– Jeg vil berømme det politiske miljøet for ambisjonene de har for helseindustrien: Regjeringen har sagt veldig tydelig at dette er noe man ønsker å satse på. Tunge aktører som NHO og Norsk Industri følger opp, og viser stor vilje til å satse på helseindustri. Nå handler det om å ta all velviljen og omsette den i konkret handling. Mye vil ligge i å sørge for at HelseOmsorg21-strategien blir gjennomført. Vi kan ikke la det bli med innovasjonen, men vi må også si at vi skal skape industri og arbeidsplasser.

Powered by Labrador CMS