MÅ VITE: – Et viktig spørsmål er om livene blir bedre for alle, eller om det er noen grupper i samfunnet som faktisk får det verre, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Foto: Per Corneliussen Foto:

Slik skal livskvaliteten til Norges befolkning kartlegges

Pilotundersøkelse av subjektiv livskvalitet er én av mange anbefalinger i ny rapport om hvordan befolkningens livskvalitet kan måles.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

HELSEDIREKTORATET/OSLO: Tirsdag overleverte helsedirektør Bjørn Guldvog en utredning om livskvalitet til helseminister Bent Høie.

Rapporten «Gode liv i Norge, utredning om måling av befolkningens livskvalitet» er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, NOVA/Høgskolen i Oslo og Akershus, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Utredningen er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Ønsker å få på plass
– Livskvalitet handler om det som gjør livet verdt å leve. Vi har gode målinger på fysisk helse i befolkningen, men vi har ikke gode nok data på hvordan folk faktisk har det. Når vi vet hvor viktig trivsel er for helsa, er det ønskelig å få dette bedre på plass, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagens Medisin.

Han legger til at vi ikke bare må se på hvor lenge folk lever – men også på kvaliteten på leveårene.

– Et viktig spørsmål er om livene blir bedre for alle, eller om det er noen grupper i samfunnet som faktisk får det verre. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva som bidrar til gode liv i tillegg til god helse, som for eksempel om jobb, bolig og fritid, sier Guldvog.

Fire hovedgrep
Arbeidsgruppen har trukket fire hovedgrep som sentrale for å arbeide videre med et nasjonalt system for måling av livskvalitet:

1. Samordning av måleverktøy og metode
2. Forbedre systemet for innsamling av data om nasjonal livskvalitet
3. Etablere system for innsamling av data om fylkeskommunal og kommunale livskvalitet
4. Etablere et nasjonalt nettsted for livskvalitet.

Utredningen kommer med en lang liste med anbefalinger for et system for måling av nasjonal livskvalitet. Ett av forslagene, for å imøtekomme behovet for nasjonale data, er å gjennomføre en nasjonal pilotundersøkelse av subjektiv livskvalitet og levekår, innrettet mot metodisk utprøving.

Pilotstudien er tenkt å være en av del av beslutningsgrunnlaget for å det bør gjennomføres en regelmessig nasjonal undersøkelse om livskvalitet, eller om behovet for disse dataene kan dekkes ved å tilpasse eksisterende undersøkelser.

MÅLING: – I samfunnet vårt er det slik at det som blir målt, blir viktig – det blir en del av tenkningen. Å fremme psykisk helse og livskvalitet er en del av det arbeidet vi må gi mer oppmerksomhet i folkehelsearbeidet, mener helseminister Bent Høie. Foto: Per Corneliussen

For å samordne måleverktøyene foreslås i utredningen blant annet å utarbeide forslag til anbefalte spørsmålsbatterier, for eksempel én minimumspakke og en litt mer omfattende, for subjektiv livskvalitet. Spørsmålene skal være basert på forskning og internasjonale anbefalinger.

Fordeler og ulemper
– Hvorfor skal vi måle livskvalitet? Det er egentlig en gammel forskningstradisjon, men den er målt på ulike måter, sa Guldvog da han innledet seminaret om måling av livskvalitet – og viste til mål på blant annet fysisk og psykisk helse, utdanning, økonomi, sosialt fellesskap og jobb.

– Vi har en del kunnskap om dette, men vi har ikke satt denne kunnskapen sammen, og vi mangler kunnskap om hvordan livet oppleves av den enkelte – den subjektive livskvaliteten. Og akkumulering av fordeler og ulemper, det vil si at det å lykkes på ett område bidrar til at man lykkes på annet området, er i seg selv et område verd å se på.

Guldvog la også vekt på behovet for nasjonale, regionale og lokale styringsdata, behovet for internasjonal sammenligning av livskvalitet og behovet for å legge til rette for forskning og formidling.

I samfunnet vårt er det slik at det som blir målt, blir viktig – det blir en del av tenkningen. Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Sykdomsorientert
«Mestring». Det var ordet helseminister Bent Høie la vekt på i sin innledning. Han fremholdt at helsetjenesten har sine begrensninger, ved at den i stor grad er orientert mot å behandle sykdom.

– Det er ikke så veldig verdifullt å sykle til jobb, hvis man har et arbeidsmiljø som ikke oppleves godt. Det er ikke så verdifullt å spise fem om dagen hvis man blir mobbet på skolen. Det er viktig at vi tenker at helsetjenesten i større grad skal bidra til at enkeltmennesket kan mestre sitt eget liv, sa Høie.

Verdier og offentlige ressurser
– I samfunnet vårt er det slik at det som blir målt, blir viktig – det blir en del av tenkningen. Å fremme psykisk helse og livskvalitet er en del av det arbeidet vi må gi mer oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. Hva vi måler sier også noe om hvilke verdier et samfunn har. Det er en svakhet at vi ikke har mål for livskvalitet.

Statsråden påpekte også viktigheten av å sikre at offentlige ressurser over tid brukes for å sikre god livskvalitet, ikke bare for å sikre den økonomiske veksten.

– Og da trenger vi å vite hva som er livskvalitet for befolkningen, og vi trenger mål for å kunne ta riktige beslutninger, sa Høie.

Powered by Labrador CMS