Dette gikk galt hos legen

Psykiater Brit Haver har i en bok samlet 90 historier som viser hva som ofte går galt i dialogen mellom lege og pasient.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I boken «Hva gikk galt hos legen? Når dialogen svikter» formidler forfatteren 90 pasienthistorier om hvordan dialogen mellom lege og pasient ikke skal foregå.

– Ideen til boken kom da jeg var på en konferanse på Hawai sammen med kvinnelige kolleger. Alle hadde vi opplevd veldig merkelige konsultasjoner, og da tenkte jeg at dette ikke kunne være noen sjeldenhet, sier Brit Haver, som har vært psykiater i 40 år og er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Håper leger kan lære
Boken er særlig rettet mot legestudenter som en del av opplæringen i pasientkommunikasjon, men også annet helsepersonell.

FORFATTEREN: Brit haver (74) er professor emerita ved Universitetet i Bergen og spesialist i psykiatri. Foto: Rune Solheim

– Det som vanligvis blir publisert er de gode historiene. Men forskning viser at leger ikke er spesielt gode til å kommunisere. De aller fleste vil ha nytte av å forbedre sine kommunikative evner, ikke bare i studietiden, men også videre i legetilværelsen, sier Haver, som understreker at hun tror dagens leger er flinkere på dette enn den forrige generasjonen.

I boken presenteres anonyme pasienthistorier om hva som gikk galt i legebesøket, samtidig som den rommer forslag til alternative måter å håndtere de ulike situasjonene på. Med seg til å bedømme konsultasjonene har hun hatt professor Pål Gulbrandsen, LIS-lege Line Iden Berge og gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad.

Lytter for lite
– Hva er den typiske feilen leger gjør i konsultasjoner med pasienter?

– De snakker for mye selv og lytter for lite til pasienten. Mange pasienter forteller at de bare ser ryggen på legen fordi han sitter og hamrer og klaprer på datamaskinen. Andre leger er uhøflige ved at de ikke presenterer seg eller har vanskelig for å beklage når de åpenbart har gjort en feil, sier Haver.

Ett av eksemplene i boken gjelder en ung kvinne som søker om abort. Kvinnen, som er i tvil, ønsker å diskutere dette med legen. Men legen har dårlig tid og sier han må hjem. «Jeg hadde en veldig vond natt dagen før inngrepet skulle foretas, og i alle år etterpå har jeg grublet over om det var en rett avgjørelse», forteller kvinnen mange år etterpå.

– Det er ikke sikkert at avgjørelsen hadde blitt annerledes om legen hadde diskutert med kvinnen, men ved at hun ikke fikk diskutert og avlastet sin tvil, har dette i større grad blitt hengende ved henne. Her blir kvinnen avfeid med en underskrift i en alvorlig krisesituasjon fordi legen skal hjem til middag. Det vi kan lære av dette er hvor vondt det gjør når legen ikke oppfatter signalene fra kvinnen, og hvor viktig det er å lytte til pasienten, sier den mangeårige psykiateren.

NY BOK: De fleste legebesøk fører til fornøyde pasienter som får adekvat behandling. Men av og til går det galt, og denne boken tar for seg de dårlige konsultasjonene. Foto: Spartacus forlag

Seksuelle overgrep
Boken inneholder også to beskrivelser av seksuelle overgrep i forbindelse med konsultasjon hos lege.

– Den verste historien viser en mann som virkelig kan kommunisere, men som utnytter det til egen fordel. Den historien viser i all sin skrekk kraften i den posisjonen legen har, sier Haver. 

Et annet eksempel gjelder språkproblemer. En pasient forteller om et møte med en eldre, dansk psykiater. «Du snakker dansk, og jeg forstår ikke et ord av hva du sier», sier pasienten. «Nei, jeg snakker norsk», svarer legen.

– Dette sier meg at den danske legen bruker et og annet norsk ord og derfor tror at han snakker norsk. Men det er uttalen som avgjør om en utenlandsk lege oppfattes å snakke norsk eller ikke. Dette har ikke legen forstått, og går bare i forsvar og sier at han snakker norsk. Dermed forbedrer han seg heller ikke, og går ikke inn for å lære å uttale språket slik at han blir forstått, påpeker Haver.

 – Jeg hjelper leger
– Blir boken en gapestokk for leger som gjør feil?

– I denne sammenhengen er jeg pasientenes talerør, og jeg hjelper legene til å se fenomener som de kanskje ikke har sett, sier Haver, som håper boken vil utløse debatt blant kolleger.

 Selv om alle pasientene i boken hadde dårlige møter med legen, er det bare én av pasientene som gikk tilbake og arresterte legen i hans oppførsel.

– Det viser at det er veldig vanskelig for pasienten å klage direkte til den aktuelle lege. Det er lite som tyder på at legene får tilbakemelding om dårlig kommunikasjon. Det som skjer er at pasientene skifter lege, men det er ikke alltid mulig i små bygdesamfunn, påpeker Haver, som innrømmer at hun selv har gjort sine feil i løpet av et langt arbeidsliv.

Forbedring med enkle grep
I de fleste tilfellene kan legen med enkle grep forbedre kommunikasjonen, ifølge Haver.

– Man må være mer orientert om pasienten. Det er for eksempel mulig å forme kontoret slik at man ikke må vende ryggen til pasienten når man skal skrive på datamaskinen, sier Haver, som ønsker seg økt bruk av «gammeldagse metoder».

– Man skal snakke med folk på en vettig måte, lytte og observere og stille enkle, grunnleggende spørsmål som «hva tror du det feiler deg»? I dag er alt så teknifisert og man starter med en rekke dyre prøver og undersøkelser, kanskje før det har oppstått en virkelig dialog mellom lege og pasient, mener Haver.

Powered by Labrador CMS