NEVROLOGENE: Leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt (t.v.) og leder av Hjernerådet, Hanne F. Harbo ønsker nasjonal hjernehelse-strategi og mener det er unødvendig med en statusrapport først. Foto: Per Corneliussen Foto:

Ber om strategi for hjernehelse – får statusrapport

Stortinget og Hjernerådet vil ha en nasjonal strategi for hjernehelse. Det vil ikke Helse- og omsorgsdepartementet love, men har bestilt en statusrapport.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

IKKE HVILESKJÆR: – Dette er ikke noe hvileskjær – det er mulig å jobbe for forbedringer mens vi venter på statusrapporten, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Nylig ble Hjernens År 2015 avsluttet med en markering i Oslo. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet var blant foredragsholderne og sa at regjeringen vil be Helsedirektoratet om en status på området hjernehelse, i spesialisthelsetjenesten og i oppfølgingen i kommunene.
– Det hjelper ikke å flikke på tilbudene, sa Erlandsen, som likevel ikke lovet noen nasjonal plan ennå.
På dagsorden
Høyrepolitiker og medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, Kristin Ørmen Johnsen, forteller at Stortinget ønsker en overordnet strategi på det nevrologiske området.
– Hjernesykdommer kommer ofte i skyggen av andre store lidelser som hjerte-kar, diabetes og kreftsykdommer, og det er behov for å sette hjernesykdommer videre på dagsorden. Det er ingen uenighet mellom oss og regjeringens ønske om en statusrapport. Før det lages en strategi, må vi ha en statusrapport. Men det var viktig for Stortinget å gi et signal om at vi ønsker noe mer enn en statusrapport, sier Ørmen Johnsen til Dagens Medisin.
Stortinget slutter også opp om regjeringens foreslåtte styrking av Hjernerådets arbeid med én million kroner.
Ønsker kunnskapsgrunnlag først
Til Dagens Medisin sier statssekretæren at det først og fremst trengs en statusrapport på området.
– Vi vet at Hjernerådet ønsker en nasjonal strategi, og den rapporten vi får, danner et grunnlag for hva vi gjør videre. Hjernerådet puster oss godt i nakken. Vi ser det positivt med en slik dulting, selv om vi går inn for å vente på statusoppsummeringen. Det er en stor jobb som vil ta tid, men som vil gi oss et godt grunnlag, sier Erlandsen.
– Dette er jo et stort og bredt fagområde, trengs det ikke flere rapporter?
– Jeg har tillit til at Helsedirektoratet sammen med Kunnskapssenteret klarer dette – og at Kunnskapssenteret eventuelt må gjøre kunnskapsoppdateringer på de ulike områdene.
– Stortinget ønsker at departementet vurderer å utarbeide en strategi. Kan du love en strategi etter at statusrapporten foreligger?
– Nå må vi først få et godt kunnskapsgrunnlag. Deretter vil vi vurdere om det skal lages en overordnet nasjonal strategi, svarer Erlandsen.
Mener er unødvendig
Leder av Hjernerådet, professor og nevrolog Hanne F. Harbo, uttalte til Dagens Medisin i november at rådet etterlyser en nasjonal plan for hjernehelse.
Hun sier at Hjernerådet verdsetter at departementet og regjeringen nå har bestilt en statusrapport om hjernehelse, men mener det trengs mer enn det.
– Vi håper feltet blir bredt vurdert med hensyn til både pasientforløp – fra diagnostikk til behandling og rehabilitering – og nevrovitenskapelig forskning. Vi mener likevel, som også stortingsrepresentanter har kommentert, at det trengs mer enn en statusrapport. Hjernerådet mener at arbeidet med å utarbeide en nasjonal overordnet strategi for hjernehelse bør startes nå og parallellt med og i interaksjon med arbeidet med statusrapporten, sier Harbo.
Hun får støtte av lederen i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt:
– Kunnskapsgrunnlaget er allerede godt nok at til at arbeidet med å lage strategien kan starte, mener Aamodt.
Bedre faglig innhold
Anne Grethe Erlandsen understreker at på et så stort område, må det ses på hvordan alle deler av helsetjenesten jobber sammen.
– Nå har regjeringen lagt frem folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen og nasjonal helse- og sykehusplan.  I tillegg har vi sett at vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for hjernehelse – fra forebygging til utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Denne statusrapporten skal føre til at vi kan bedre det faglige innholdet i alle deler av helsetjenesten, sier Erlandsen og legger til at det er grunn til å tro at det er ulikheter i tilgjengeligheten og fagkompetansen i dag.
– Det er viktig at helsetjenesten fungerer uansett hvor folk bor.
– Har dere satt noen frist for statusrapporten?
– Dette vil foregå i 2016. Helsedirektoratet får dette oppdraget i tildelingsbrevet for 2016, og jeg vil tro de trenger hele neste år. Men dette er ikke noe hvileskjær – det er mulig å jobbe for forbedringer mens vi venter på statusrapporten, påpeker Erlandsen.

Powered by Labrador CMS