God effekt av ny lungekreftmedisin

Cirka fem prosent av alle med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) har forandringer i ALK-genet. Dette er oftere yngre pasienter og ikke-røykere, sammenlignet med en gjennomsnittlig NSCLC-pasient.
I dag kan ALK-positive få behandling med en ALK-hemmer (crizotinib) etter gjennomført minst en linje standard kjemoterapi.
Nå viser en studie som lagt frem på den europeiske kreftkongressen ESMO i Madrid at en ny ALK-hemmer kan gi lengre progresjonsfri overlevelse – det vil si tid til sykdommen utvikler seg.
Lengste progresjonsfrie overlevelse
I gjennomsnitt var progresjonsfri overlevelse 18 måneder hos pasienter som fikk Zykadia (ceritinib) som første ALK-hemmer.
Dette er ifølge Novartis, som har utviklet legemiddelet, den lengste rapporterte progresjonsfrie overlevelsen for denne pasientgruppen. De fleste pasientene hadde fått cellegift tidligere.
Blant dem som tidligere hadde fått behandling med en annen ALK-hemmer, hadde 56 prosent respons, og median progresjonsfri overlevelse var 6,9 måneder. Også hos pasienter som hadde spredning til hjernen så forskerne skrumpning av hjernemetastasene hos 56 prosent.
– Viktige resultater
Overlege Odd Terje Brustugun ved lungekreftenheten på Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet er leder av Norsk lungecancergruppe. Han synes resultatene er oppløftende.

– Dette er viktig for pasientene og imponerende resultater. Studien understreker betydningen av å lete etter pasienter med ALK-positiv sykdom, sier Odd Terje Brustugun til Dagens Medisin.

I Norge blir alle pasienter som diagnostiseres med lungekreft av ikke-plateepitelkarsinomtype, 1700-1800 pasienter årlig, testet for ALK-translokasjoner i tillegg til EGFR-mutasjoner.

To av tre lungekreftpasienter har så avansert sykdom at kurerende behandling ikke kan tilbys.

– For disse er prognosen dårlig, men funn av EGFR- eller ALK-genforandringer gir nå mulighet for bedre leveutsikter, kommenterer Brustugun.
Uavklart om førstevalg
En nylig publisert metaanalyse på førstegenerasjons ALK-hemmeren crizotinib har vist median progresjonsfri overlevelse på rundt 9 måneder.
I den nye studien som ble presentert på ESMO var den 6,9 måneder hos dem som først hadde fått crizotinib. Sammenlagt blir det cirka 16 måneder.

– Det er bare to måneder kortere enn 18 måneder på ceritinib som første og eneste ALK-hemmer?

– Forskjellen er ikke veldig stor, men siden disse resultatene er fra ulike studier, kan vi ikke bare matematisk legge sammen tallene for progresjonsfri overlevelse.
– Betyr den nye studien av det er en fordel å starte med ceritinib?
– Det vet vi foreløpig ikke sikkert siden de ikke er sammenliknet direkte, men det kan være grunn for å mistenke det, sier Brustugun.
Utvikler resistens
Alle som behandles med en ALK-hemmer utvikler resistens etter kortere eller lengre tid.
– Ved resistens mot ceritinib, kan pasienten få en annen ALK-hemmer da?
– Det vet vi foreløpig heller ikke veldig mye om. Pågående forskning vil forhåpentligvis klargjøre dette.
– I september ble det publisert en oversiktsartikkel om bruken av ALK-hemmere ved lungekreft. Gir denne noen spesielle anbefalinger?
– Det er en rekke oversiktsartikler over dette temaet. Alle forteller vel i grunnen det samme – at en rekke medikamenter er under utvikling, at hva som er riktig rekkefølge av ALK-behandling ennå ikke er sikkert klarlagt, men at nyere medikamenter synes å virke også der crizotinib ikke lenger har effekt, svarer Brustugun.
Flere under utprøving
Foreløpig er det bare ALK-hemmeren crizotinib som kan forskrives i Norge. Dagens forskrivningsregler sier at legemiddelet bare kan gis til ALK-positive som har fått forverring av kreftsykdommen etter standard cellegiftbehandling.
Det er flere ALK-hemmere under utprøving, også i Norge. Dette inkluderer ceritinib, men også andre ALK-hemmere er i ferd med å testes ut på norske pasienter, ifølge Brustugun.

Ceritinib er godkjent i USA, men foreløpig ikke i Europa. Novartis forventer at legemiddelet trolig blir tilgjengelig i Norge i løpet av neste år.

Oppgitte interessekonflikter: Odd Terje Brustugun har mottatt forelesningshonorar fra Novartis, Roche og Pfizer samt forskningsstøtte fra Roche.