Sorg kan bli diagnose

Ut fra to forskningsmiljøer i USA arbeides det nå med å få såkalt «forlenget sorg» inn i diagnosekatalogen DSM-V.
Ett av diagnosekriteriene er at symptomene på en forlenget sorgreaksjon skal ha vart i minst seks måneder.
Kan gi bedre omsorg
Atle Dyregrov, psykolog, dr.philos. og leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, sier at rundt ti prosent av dem som opplever å miste noen, får en forlenget sorgreaksjon.
Dyregrov har lenge forsket på temaet sorg. Han ser både positive og negative sider ved en ny diagnose.
- I utgangspunktet har jeg et blandet forhold til å få en slik diagnose. Jeg er positiv til en diagnose fordi den kan utløse bedre omsorg for dem som sliter med kompliserte sorgreaksjoner og mer forskning over sorg. Men grenselinjen mellom det som er forlenget sorg og normal sorg, er komplisert, sier Dyregrov.
Grundig forarbeid
Forarbeidet til diagnosen er imidlertid grundig, ifølge Dyregrov.
Forskning viser at personer som tilfredsstiller kriteriene viser en stor overhyppighet av både fysiske og psykiske plager.
 - Kriteriene er også konservative ettersom symptomene på en forlenget sorgreaksjon skal ha vart i minst seks måneder. Diagnosen skal kun gis i forbindelse med dødsfall, ikke andre former for tap, presiserer han.
Barn har andre sorgreaksjoner
- På den annen side er fokuset kun på en type sorg, det som kalles forlenget sorg; mens andre former som for eksempel er mer vanlig blant barn og unge ikke kan inkluderes, sier Dyregrov.
- Mens en forlenget sorgreaksjon er den vanligste kompliserte varianten blant voksne - og kjennetegnes av intens søken, lengsel og savn etter den døde - vil barn og ungdom oftere utsette og skyve unna sorgen, sier han.
Så langt er barn ikke nevnt i forslaget til ny diagnose. Derfor anser Dyregrov at det er en stor fare for at noen - ukritisk - vil bruke den samme diagnosen for yngre aldersgrupper.
Snart ikke friske igjen
Han mener en også står i fare for at en utvidelse med enda en medisinsk diagnose gjør at det til slutt ikke vil være friske mennesker igjen.
- Jeg stiller meg spørsmålet om det egentlig er slik at vi trenger å sykeliggjøre enda en del av vår tilværelse. Som klinisk psykolog synes jeg det er viktigere hvordan pasienten får hjelp. Men å sette diagnose, har økonomiske konsekvenser for pasienten i forhold til forsikring og lignende. Så lenge vi har det diagnostiske systemet, faller jeg vel ned på at vi trenger en slik diagnose.
Mer kompetanse
- Men helsevesenet har ikke kompetanse nok i dag til å hjelpe mange pasienter med denne diagnosen, presiserer han.
- Her er det behov for et løft i kompetansen hos terapeutene. I Norge er det i dag fra 45.000 til 50.000 dødsfall i året. Dersom rundt ti prosent av pårørende opplever en «forlenget sorg»-diagnose, blir det mange som trenger behandling. I dag er kunnskap om behandling av kompliserte sorgreaksjoner svært mangelfull, og det trengs en innsats på området. Det vil nok ta mange år før vi får legene til å diagnostisere komplisert sorg slik at mennesker som sliter med slike problemer, kan få adekvat hjelp, mener Dyregrov, som legger til at en ny diagnose kan gi feltet den økte oppmerksomheten det trenger.

Sorg kan føre til sykdom

Psykolog Pål Kristensen sier forskning antyder at det er behov for å kunne gi tilpasset hjelp og behandling til mennesker som strever med forlenget sorg.

- I klinisk praksis har man lenge vært kjent med at mennesker kan streve med vedvarende, kroniske sorgreaksjoner i etterkant av å ha mistet noen som har stått en nær. Hvor vanlig dette er, er forløpig noe uklart, sier psykolog Pål Kristensen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).
- Men vi vet blant annet fra våre studier av etterlatte - rundt to år etter tsunamien - at blant de cirka 20 prosent av personene som strevde med forlenget sorg, hadde omtrent halvparten ikke symptomer på andre psykiske lidelser som PTSD eller depresjon, sier Kristensen.
- Vi fant også at de som oppfylte kriteriene for forlenget sorg slet like mye i hverdagen som de som hadde PTSD eller depresjon. Andre forskere har gjort lignende funn noe som antyder at det er et behov for diagnosen, blant annet for å kunne gi tilpasset hjelp og behandling, legger han til.
Sorg kan føre til sykdom
- Kan det være en fare for at en sykeliggjør det som mange vil kalle en naturlig del av tilværelsen?
- Sorg er en naturlig reaksjon på det å miste noen som har stått en nær. Noe av det som gjør det vanskelig, er at det er så store individuelle forskjeller i sorg: Dette er blant annet knyttet til hvem man har mistet og hvordan det har skjedd.
Men han trekker frem at sorg også kan føre til sykdom i gitte situasjoner.
- Før man stiller diagnosen forlenget sorg, vil det være nødvendig at helsepersonell gjennomfører en grundig klinisk undersøkelse, sier Kristensen, som legger til at blant annet skal symptomene på forlenget sorg føre til betydelig svekket fungering i hverdagen.
Dagens Medisin 08/10