Anbefaler avstand til høyspentledninger
Statens strålevern anbefaler at kommunene ikke skal bygge boliger eller skoler der strålingen fra høyspentledninger er på over 0,4 mikrotesla. Årsaken er økt risiko for barneleukemi. Men grensen er ikke absolutt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Verdien på 0,4 er satt fordi forskning har vist at stråling over dette medfører doblet risiko for barneleukemi. Arbeidsgruppen i Statens Strålevern har gått nøye igjennom norsk og internasjonal forskning, og har deretter kommet frem til denne verdien.
Lav risiko
- Kommunene må ha gode grunner og utrede nøye dersom de skal bygge innenfor et område der det er over 0,4 mikrotesla, sier avdelingsdirektør Gunnar Saxebøl i Statens Strålevern. - Bør ikke grensen være absolutt? - Nei, risikoen er såpass liten at vi ikke vil sette en absolutt grense. Men når kommunene er klar over denne verdien tidlig i prosessen, bør det i de aller fleste tilfeller være mulig å holde seg under den, sier Saxebøl. Må vurdere ny studie
En ny studie fra Oxford University har vist at barn som bor innenfor en avstand på 200 meter fra høyspentledninger, hadde 70 prosent høyere risiko for å utvikle blodkreft enn dem som bodde mer enn 600 meter unna. Denne studien er så ny at den ikke var med i grunnlaget til arbeidsgruppen. - En avstand på 200 meter er langt. Jeg har ikke studert studien ennå, og jeg vet ikke hvor sterk strømføring studien har tatt utgangspunkt i, sier Saxebøl. I Norge tilsvarer 0,4 mikrotesla ofte 45 meters avstand, men dette er avhengig av hvor sterk strøm som går i ledningene. - Kan de nye resultatene medføre at grenseverdiene i Norge blir strengere? - Vi må først vurdere studien. Det er naturlig at også denne studien blir med i grunnlaget når departementet skal fastsette retningslinjene, sier Saxebøl. Ulik praksis
Tidligere har det vært ulik praksis i kommunene, og byggingen har i større grad vært gjenstand for skjønn. Anbefalingene fra Statens Strålevern er nå gått til departementet, som vil vurdere om de vil følge anbefalingene. Strålevernet anbefaler ikke at allerede eksisterende bygg rives eller at høyspentledninger flyttes - til tross for at over 6000 adresser har stråling på over 0,4 mikrotesla. - Den økte risikoen for leukemi er liten. Dersom man ser på hvor mange som bor i dette området, vil vi få ett ekstra tilfelle av barneleukemi på sju-åtte år, sier Saxebøl. I denne perioden vil det oppstå rundt 280 tilfeller av barneleukemi i Norge. Informasjon
Strålevernet foreslår også at alle som får tillatelse til å bygge nye hus innenfor verdien på 0,4 mikrotesla, skal få informasjon om strålingsrisikoen. Men de anbefaler ikke å gå aktivt ut med informasjon til de som allerede bor innenfor grensen. - Bør ikke dem som allerede er bosatt i disse områdene, få informasjon om den økte risikoen der de bor? - Nei, vi anbefaler ikke at pålegget om informasjon får tilbakevirkende kraft, men vi vil ha informasjon tilgjengelig dersom de søker det, sier Saxebøl. Utvalget vil at det skal opprettes en informasjonstelefon. - Informasjon er viktig. Statens Strålevern får mange henvendelser fra bekymrede beboere, og bekymring i seg selv er ikke bra for helsen. Vi prøver å forklare hva risikoen er, og oftest er forestillingen de har på forhånd høyere enn den reelle risikoen, sier Saxebøl. Jo høyere jo verre?
Det varierer hvor nært en høyspentledning man må bo for å for å utsettes for en stråling på 0,4 mikrotesla. Ved hovedlinjene må boligene ligge minst 70 meter fra ledningen. Ved de middels store linjene bør boligene ligge 45 meter unna. Forskning viser at stråling på over 0,4 mikrotesla medfører økt risiko for leukemi, men ingen har så langt avdekket om risikoen blir større jo høyere stråling man utsettes for. - Forskerne har ikke klart å vise noen dose-responssammenheng. Vi mener at denne type forskning bør prioriteres. Noen hus har betydelig høyere stråling enn 0,4. Dersom sanering overfor disse husene ville ha medført kraftig reduksjon i risikoen, kunne man ha vurdert det, sier Saxebøl. 250 adresser i Norge utsettes for en stråling på minst 5,0 mikrotesla. Ikke andre kreftformer
Når det gjelder andre kreftformer enn leukemi, har ikke forskning vist noen økt risiko. - En norsk studie viste økt sjanse for brystkreft, men dette er den eneste av åtte studier internasjonalt sett som har vist en slik sammenheng, og det kan dermed være tilfeldigheter, sier Saxebøl. - Kan strålingen føre til andre langtidsvirkninger som man ennå ikke er klar over? - Nei, forskningen tyder ikke på det, sier Saxebøl.
Ikke økt risiko for hjernesvulst Å bo nært høyspentledninger øker ikke risikoen for hjernesvulst. Det er ingen nye planer om å forske på strålingsfare fra høyspentledninger. Forsker Lars Klæboe ved Kreftregisteret har undersøkt faren for å få hjernesvulst ved å bo nær høyspentledninger. Personene som deltok i undersøkelsen var 16 år eller eldre, og hadde bodd ved en høyspentledning i 1980 eller i ett av årene fra 1986 til 1996. - Vi fant ingen signifikant økt risiko for hjernesvulst ved å bo nær høyspentledninger, sier Klæboe. Undersøkelsen har vært utført ved å sammenligne boligdata, flyttedata og kart over hvor kraftledningene går. Det er nå ingen nye planer for flere norske forskningsprosjekter på strålingsfare fra høyspentledninger. Opphav:
- Kommunene må ha gode grunner og utrede nøye dersom de skal bygge innenfor et område der det er over 0,4 mikrotesla, sier avdelingsdirektør Gunnar Saxebøl i Statens Strålevern. - Bør ikke grensen være absolutt? - Nei, risikoen er såpass liten at vi ikke vil sette en absolutt grense. Men når kommunene er klar over denne verdien tidlig i prosessen, bør det i de aller fleste tilfeller være mulig å holde seg under den, sier Saxebøl. Må vurdere ny studie
En ny studie fra Oxford University har vist at barn som bor innenfor en avstand på 200 meter fra høyspentledninger, hadde 70 prosent høyere risiko for å utvikle blodkreft enn dem som bodde mer enn 600 meter unna. Denne studien er så ny at den ikke var med i grunnlaget til arbeidsgruppen. - En avstand på 200 meter er langt. Jeg har ikke studert studien ennå, og jeg vet ikke hvor sterk strømføring studien har tatt utgangspunkt i, sier Saxebøl. I Norge tilsvarer 0,4 mikrotesla ofte 45 meters avstand, men dette er avhengig av hvor sterk strøm som går i ledningene. - Kan de nye resultatene medføre at grenseverdiene i Norge blir strengere? - Vi må først vurdere studien. Det er naturlig at også denne studien blir med i grunnlaget når departementet skal fastsette retningslinjene, sier Saxebøl. Ulik praksis
Tidligere har det vært ulik praksis i kommunene, og byggingen har i større grad vært gjenstand for skjønn. Anbefalingene fra Statens Strålevern er nå gått til departementet, som vil vurdere om de vil følge anbefalingene. Strålevernet anbefaler ikke at allerede eksisterende bygg rives eller at høyspentledninger flyttes - til tross for at over 6000 adresser har stråling på over 0,4 mikrotesla. - Den økte risikoen for leukemi er liten. Dersom man ser på hvor mange som bor i dette området, vil vi få ett ekstra tilfelle av barneleukemi på sju-åtte år, sier Saxebøl. I denne perioden vil det oppstå rundt 280 tilfeller av barneleukemi i Norge. Informasjon
Strålevernet foreslår også at alle som får tillatelse til å bygge nye hus innenfor verdien på 0,4 mikrotesla, skal få informasjon om strålingsrisikoen. Men de anbefaler ikke å gå aktivt ut med informasjon til de som allerede bor innenfor grensen. - Bør ikke dem som allerede er bosatt i disse områdene, få informasjon om den økte risikoen der de bor? - Nei, vi anbefaler ikke at pålegget om informasjon får tilbakevirkende kraft, men vi vil ha informasjon tilgjengelig dersom de søker det, sier Saxebøl. Utvalget vil at det skal opprettes en informasjonstelefon. - Informasjon er viktig. Statens Strålevern får mange henvendelser fra bekymrede beboere, og bekymring i seg selv er ikke bra for helsen. Vi prøver å forklare hva risikoen er, og oftest er forestillingen de har på forhånd høyere enn den reelle risikoen, sier Saxebøl. Jo høyere jo verre?
Det varierer hvor nært en høyspentledning man må bo for å for å utsettes for en stråling på 0,4 mikrotesla. Ved hovedlinjene må boligene ligge minst 70 meter fra ledningen. Ved de middels store linjene bør boligene ligge 45 meter unna. Forskning viser at stråling på over 0,4 mikrotesla medfører økt risiko for leukemi, men ingen har så langt avdekket om risikoen blir større jo høyere stråling man utsettes for. - Forskerne har ikke klart å vise noen dose-responssammenheng. Vi mener at denne type forskning bør prioriteres. Noen hus har betydelig høyere stråling enn 0,4. Dersom sanering overfor disse husene ville ha medført kraftig reduksjon i risikoen, kunne man ha vurdert det, sier Saxebøl. 250 adresser i Norge utsettes for en stråling på minst 5,0 mikrotesla. Ikke andre kreftformer
Når det gjelder andre kreftformer enn leukemi, har ikke forskning vist noen økt risiko. - En norsk studie viste økt sjanse for brystkreft, men dette er den eneste av åtte studier internasjonalt sett som har vist en slik sammenheng, og det kan dermed være tilfeldigheter, sier Saxebøl. - Kan strålingen føre til andre langtidsvirkninger som man ennå ikke er klar over? - Nei, forskningen tyder ikke på det, sier Saxebøl.
Ikke økt risiko for hjernesvulst Å bo nært høyspentledninger øker ikke risikoen for hjernesvulst. Det er ingen nye planer om å forske på strålingsfare fra høyspentledninger. Forsker Lars Klæboe ved Kreftregisteret har undersøkt faren for å få hjernesvulst ved å bo nær høyspentledninger. Personene som deltok i undersøkelsen var 16 år eller eldre, og hadde bodd ved en høyspentledning i 1980 eller i ett av årene fra 1986 til 1996. - Vi fant ingen signifikant økt risiko for hjernesvulst ved å bo nær høyspentledninger, sier Klæboe. Undersøkelsen har vært utført ved å sammenligne boligdata, flyttedata og kart over hvor kraftledningene går. Det er nå ingen nye planer for flere norske forskningsprosjekter på strålingsfare fra høyspentledninger. Opphav:
Dagens Medisin 11/05
Mari Rian Hanger
