Vismut like bra som protonpumpehemmere
Pylorid kan erstatte protonpumpehemmere i behandlingen av Helicobacter pylori-infeksjoner. Hos pasienter med magesår kan såkalte trippelkurer utrydde bakterien hos nær 100 prosent av pasientene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Overlege Snorri Olafsson ved medisinsk avdeling på Haukeland Sykehus har i sitt snart avsluttede doktorgradsarbeid særlig tatt for seg magesårbakterien Helicobacter pylori (H. pylori) og hvilke regimer som virker best for å utrydde bakterien. I gjennomsnitt blir litt over 90 prosent av pasientene kvitt bakterien etter første behandlingsforsøk. Olafsson har imidlertid funnet at de som har eller har hatt magesår, svarer bedre på behandlingen enn de som har andre sykdommer, som funksjonell dyspepsi, gastritt og refluksøsofagitt.
- Hos pasienter med aktivt eller passivt magesår oppnådde vi nær en utryddelsesprosent på 97,1 prosent. Prosenten var bare 86,1 (P=0,006) hos dem med andre sykdommer, sier Olafsson.
Kvadruppel best
Studier som ble presentert på en internasjonal kongress i Finland i september i år sammenlignet såkalt protonpumpe-trippel (protonpumpehemmer pluss clarithromycin og metronidazol) med et regime hvor man erstattet pro- tonpumpehemmeren med pylorid, som er en blanding av ranitidin og grunnstoffet vismut. Pylorid-kombinasjonen var like effektiv som protonpumpe-trippelen, og i tillegg langt billigere. Det mest effektive regimet er likevel fortsatt kvadruppelterapi, hvor man kombinerer både vismut, protonpumpehemmer, et tetrasyklin og metronidazol, men ifølge Olafsson er det nesten ingen som bruker denne kompliserte terapien lengere. Enighet
Olafsson har gjennomført en spørreundersøkelse blant gastroenterologer i Norge, Sverige, Finland og Danmark, og funnet at det stort sett bare er i Norge vismut blir brukt mot H. pylori. 45 prosent av norske gastroenterologer bruker iblant den opprinnelige vismut-behandlingen. De øvrige nordiske land bruker nesten utelukkende protonpumpehemmere i kombinasjonen. I den samme undersøkelsen blir det slått fast at det er enighet om at man bør behandle magesårpasienter ved å utrydde H. pylori. 99 prosent av legene følger denne praksisen. - Det er egentlig bare to harde indikasjoner for å behandle mot H. pylori: Magesår og såkalt MALT (mucosa-associated lymphoid tissue) lymfom. MALT-lymfom er en type kreft som kan forsvinne uten operasjon ved hjelp av antibiotika. Andre «myke» indikasjoner er blant annet funksjonell dyspepsi, eller stressmage, men foreløpig har man ingen data for at det hjelper. Det er ikke dermed sagt at man ikke behandler disse pasientene, for det finnes ikke noen annen god behandling. Men man må vite at det ikke finnes beviser for at det nytter dersom man sier til pasienten at han skal få en behandling mot Helicobacter, poengterer Olafsson. Pusteprøve beste etterkontroll Etter H. pylori-utryddelse, bør man undersøke om pasienten virkelig har blitt kvitt bakteriene. Den enkleste og beste testen er pusteprøver. Men foreløpig er det bare sykehusleger som har tillatelse til å sende inn slike for analyse. Sensitiviteten og spesifisiteten for pusteprøver er på 98 prosent, og vil vise om det fortsatt er H. pylori i magesekken. Men det er per i dag bare sykehusleger som har lov til å sende inn slike prøver. Overlege Snorri Olafsson mener derfor det er på høy tid at alle leger får tilgang til dette. Olafsson advarer også mot såkalt «test and treat». Dette er en metode som blant annet brukes i Storbritannia for pasienter under 45 år med dyspepsi. - Poenget er at man i stedet for å gastroskopere pasienten, tar en sjekk for H. pylori og starter behandling dersom testen er positiv. Men ulempene er mange. Prøven man tar har bare en nøyaktighet på rundt 80 prosent, noe som er for dårlig. Dernest går man glipp av pasientene med øsofagitt, som får feil behandling i og med at det ikke har noe med H. pylori å gjøre. For det tredje er dette en metode som jeg har sett er blitt brukt også på pasienter over 45 år. I ett tilfelle ble en åttiåring behandlet etter «test and treat»-modellen, hvor det viste seg at pasienten hadde magekreft. Derfor er gastroskopi fortsatt den beste måten å undersøke for dyspepsi, konkluderer han. Opphav:
Studier som ble presentert på en internasjonal kongress i Finland i september i år sammenlignet såkalt protonpumpe-trippel (protonpumpehemmer pluss clarithromycin og metronidazol) med et regime hvor man erstattet pro- tonpumpehemmeren med pylorid, som er en blanding av ranitidin og grunnstoffet vismut. Pylorid-kombinasjonen var like effektiv som protonpumpe-trippelen, og i tillegg langt billigere. Det mest effektive regimet er likevel fortsatt kvadruppelterapi, hvor man kombinerer både vismut, protonpumpehemmer, et tetrasyklin og metronidazol, men ifølge Olafsson er det nesten ingen som bruker denne kompliserte terapien lengere. Enighet
Olafsson har gjennomført en spørreundersøkelse blant gastroenterologer i Norge, Sverige, Finland og Danmark, og funnet at det stort sett bare er i Norge vismut blir brukt mot H. pylori. 45 prosent av norske gastroenterologer bruker iblant den opprinnelige vismut-behandlingen. De øvrige nordiske land bruker nesten utelukkende protonpumpehemmere i kombinasjonen. I den samme undersøkelsen blir det slått fast at det er enighet om at man bør behandle magesårpasienter ved å utrydde H. pylori. 99 prosent av legene følger denne praksisen. - Det er egentlig bare to harde indikasjoner for å behandle mot H. pylori: Magesår og såkalt MALT (mucosa-associated lymphoid tissue) lymfom. MALT-lymfom er en type kreft som kan forsvinne uten operasjon ved hjelp av antibiotika. Andre «myke» indikasjoner er blant annet funksjonell dyspepsi, eller stressmage, men foreløpig har man ingen data for at det hjelper. Det er ikke dermed sagt at man ikke behandler disse pasientene, for det finnes ikke noen annen god behandling. Men man må vite at det ikke finnes beviser for at det nytter dersom man sier til pasienten at han skal få en behandling mot Helicobacter, poengterer Olafsson. Pusteprøve beste etterkontroll Etter H. pylori-utryddelse, bør man undersøke om pasienten virkelig har blitt kvitt bakteriene. Den enkleste og beste testen er pusteprøver. Men foreløpig er det bare sykehusleger som har tillatelse til å sende inn slike for analyse. Sensitiviteten og spesifisiteten for pusteprøver er på 98 prosent, og vil vise om det fortsatt er H. pylori i magesekken. Men det er per i dag bare sykehusleger som har lov til å sende inn slike prøver. Overlege Snorri Olafsson mener derfor det er på høy tid at alle leger får tilgang til dette. Olafsson advarer også mot såkalt «test and treat». Dette er en metode som blant annet brukes i Storbritannia for pasienter under 45 år med dyspepsi. - Poenget er at man i stedet for å gastroskopere pasienten, tar en sjekk for H. pylori og starter behandling dersom testen er positiv. Men ulempene er mange. Prøven man tar har bare en nøyaktighet på rundt 80 prosent, noe som er for dårlig. Dernest går man glipp av pasientene med øsofagitt, som får feil behandling i og med at det ikke har noe med H. pylori å gjøre. For det tredje er dette en metode som jeg har sett er blitt brukt også på pasienter over 45 år. I ett tilfelle ble en åttiåring behandlet etter «test and treat»-modellen, hvor det viste seg at pasienten hadde magekreft. Derfor er gastroskopi fortsatt den beste måten å undersøke for dyspepsi, konkluderer han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Mage og tarmbilag, Dagens Medisin 17/99
Hans Petter Strifeldt
