Vil tilby sondemat fra naturlige råvarer som de første i Europa

Cirka 3600 personer i Norge får sondemat. Ifølge Heidi Aabrekk får de fleste av disse personene ultraprosessert mat som ikke oppfyller de norske retningslinjene for et godt kosthold.

– Det man får på blå resept i dag, er syntetisk fremstilt. På forpakningen står det en kjempelang liste med ingredienser man ikke finner på et vanlig kjøkken, sier Aabrekk, mamma og grunder for sondeernæringsselskapet Hiquid Food AS.

Aabrekk fikk en hard start på foreldrerollen tilbake i 2004 da sønnen Simen ble født.

– Han kunne kaste opp opptil 30 ganger i døgnet av den syntetiske sondematen, forteller hun.

Oppkast, kvalme, oppblåsthet, diare og forstoppelse er kjente bivirkninger av syntetisk sondemat. Hjemmelaget sondemat har betydelig mindre bivirkninger, men kan være både tidkrevende og dyrt å lage.

Ifølge Aabrekk fikk de som ferske foreldre ingen veiledning i hvordan de selv kunne lage sondemat da sønnen deres ble født. Dette sendte dem til utlandet, og etter opplæring der startet Aabrekk å koke suppe til sønnen for å gi ham i sonde.

– Vi merket en betydelig forbedring nesten umiddelbart, og etter en kort periode sluttet han helt å kaste opp, forteller hun.

Nå ønsker Aabrekk å hjelpe andre i samme situasjon.

Oppfyller ikke norske kostholdsråd

I 2021 gikk Aabrekk sammen med klinisk ernæringsfysiolog Christina Kjeserud Ose og med-gründer Elsabeth Hunnes om å starte selskapet Hiquid Food AS. Sammen har de utviklet et råvarebasert, frysetørket sondeernæringsprodukt laget på naturlige ingredienser som eksempelvis kalkun, tyttebær, brokkoli og bønner. Råvarene er minimalt bearbeidet og ikke tilsatt andre ingredienser eller tilsetningsstoff. Aabrekk sammenligner produktet med frysetørket turmat - og det nærmeste man kommer hjemmelaget sondemat.

- Råvarene er vasket, skrelt, varmebehandlet, frysetørket og malt til pulver.

I tillegg til at sondematen skal bestå av mest mulig naturlige råvarer, er Aabrekk opptatt av at den skal være minst mulig prosessert. Hun viser til flere, internasjonale studier som har funnet en sammenheng mellom ultraprosessert mat og risiko for en rekke sykdommer, som fedme, type 2-diabetes og kreft.

– Allerede i norske myndigheters kostholdsråd fra 2011, ble man rådet til å begrense inntaket av hardt prosessert mat, sier hun.

Ultraprosessert mat er rene industriprodukter som i stor grad består av ekstrakter av råvarer (vegetabiske oljer, sukker og stivelse), samt laboratorium-fremstilte ingredienser som aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoff og holdbarhetsmidler. Uprosessert mat er slik den høstes i naturen, mens minimalt prosessert mat kan være renset, tørket, malt, varmebehandlet eller fryst, men ikke tilsatt andre stoff i prosesseringen.

I forbindelse med de nye kostholdsrådene som skal komme i 2024, debatteres det nå om det bør komme enda sterkere anbefalinger om å begrense inntaket av ultraprosessert mat.

– Eksisterende sondeernæring innfrir heller ikke rådene fra 2011 om et variert kosthold, og gir ikke pasientene et rimelig valg med hensyn til mat som et grunnleggende behov, sier Aabrekk. Hun viser til Kvalitetsforskriften som sier at: «Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til ernæringsmessig fullgodt kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse.»

Aabrekk peker også på hvordan man har gått fra å se på mat som kun næring som skal sikre at man får i seg tilstrekkelig energimengde, vitaminer og mineraler nesten uavhengig av kilde, til i dag der man også ser på kvaliteten av maten - altså hva den faktisk er laget av. I tillegg trekker hun frem muligheten til å glede seg over lukt, utseende og smak, og å kunne snakke sammen om hva man spiser.

– Vanlig sondemat henges gjerne opp i et stativ og administreres av en pumpe rett i sonden. Vårt produkt tilberedes i en suppeskål på bordet, før den trekkes opp i en sprøyte og settes i knappen, forklarer hun.

Signifikant nedgang i bivirkninger

Som et ledd i utviklingen av produktene har Aabrekk og co. gjennomført en brukerundersøkelse med 20 familier som tester ut Hiquid Foods produkter under oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.

Undersøkelsen foregår fremdeles, men de foreløpige resultatene viser en signifikant reduksjon i opplevd kvalme og oppkast ved inntak av råvarebasert sondeernæring og hjemmelaget sondemat, sammenlignet med syntetisk sondeernæring.

– Enkelte barn som får tilbud om syntetisk sondeernæring, føler ubehag knyttet til matsituasjonen fire til fem ganger hver eneste dag. Noen av dem kaster opp flere ganger hver dag av mattilbudet som blir anbefalt av helsevesenet, sier hun.

Hiquid Food AS har sendt inn søknad til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) om plass på Helfos pris- og produktliste. Fra neste høst håper Aabrekk at hennes selskap blir det første i Europa som kan tilby et lavprosessert alternativ av bare råvarer, på blå resept.

– Målet er å bedre livskvaliteten og gjøre livet enklere for dem som er avhengig av sondemat, samt pårørende og familie, sier gründeren.

- Banebrytende produkt

Ingrid Jelling er klinisk ernæringsfysiolog ved barnehabiliteringen ved Sykehuset Østfold. Hun er full av lovord over Aabrekks engasjement og ønsker råvarebaserte sondeløsninger velkommen på markedet.

Hun understreker at alle pasienter er ulike, og ideelt sett bør ha sin unike og tilpassede sondemat, men tror Aabrekks produkter er et skritt i riktig retning.

– Jeg synes at ideen er veldig bra og lovende, og jeg tror det kan bli bra for veldig mange. Heidi har gjort en kjempejobb og produktene er banebrytende på mange områder, sier hun.

Jelling arbeider på en avdeling for barn barn med nevrologiske problemstillinger, eksempelvis CP og ulike syndromer som medfører store ernæringsvansker. Mange trenger ernæringsstøtte i form av enteral ernæring og står på sondemat over flere år.

Jelling lager hjemmelaget mat til sine pasienter og utarbeider oppskrifter foreldrene kan ta med seg hjem. Hun beskriver seg selv som forkjemper for å få laget hjemmelaget sondemat på en riktig og lettest mulig måte.

– Jeg vil si at «ekte mat» blir langt bedre tolerert hos pasienten, enn den industrifremstilte. Vi vet mer og mer om mat i dag, og vi vet at maten fra naturen inneholder akkurat det vi trenger, som kanskje de industrifremstilte produktene ikke helt gjør, sier hun.

Mindre bivirkninger

Jelling sier industrifremstilte sondeprodukter fremdelse er gullstandard og førstevalg for inneliggende og korttidssondepasienter, men i likhet med Aabrekk har hun mye dårlig erfaring med disse produktene hos langtidssondepasienter.

– Man kan tenke seg selv om man hadde gått og drukket næringsdrikker hele dagen, ville man fort blitt kvalm. Samtidig dekker den næringsbehovet og er lett å administrere, sier hun og legger til at den industrifremstilte sondematen tolereres bedre når den kombineres med vanlig mat.

Jelling ser at at bivirkningene blir mindre når pasientene går over til hjemmelaget sondeernæring. Hun forteller at hun generelt ser en betydelig bedring på refluks, brekning og oppkast og forstoppelse når pasientene får hjemmelaget mat.

– Man kan også se en liten forbedring på resperatoriske problemstillinger, blant annet mindre slim.

Jellings erfaring er at mange foreldre ønsker å lage hjemmelaget mat til sine barn, selv om det innebærer litt mer arbeid.

– Mange foreldre føler også at de henger opp en pose med kjemikalier, mens resten av familien sitter med fredagstacoen.

Helfo: -Ingen råvarebaserte, lavprosesserte produkter i dag

Helfo sier i sitt svar til Dagens Medisin at mange av dem som har behov for sondeernæring, har utfordringer med å oppta ulike næringsstoffer slik de finnes i vanlig, naturlig mat, og at de derfor er avhengig av sondeernæring der makro-næringsstoffene er brutt ned til mindre molekyler.

De bekrefter at det ikke finnes sondeernæringsprodukter på blå resept per i dag som er basert på naturlige råvarer.

– Det finnes i dag ingen sondenæringsprodukter som fullt ut er laget på naturlige og lavprosesserte råvarer på produkt- og prislisten.

Videre opplyser Helfo at de ikke klassifiserer sondenæringsprodukter basert på om de er råvarebaserte eller ikke, og at søknaden til Hiquid Food AS er under behandling.

Steinar Mathisen i Helsedirektoratet svarer at det ikke er Helfos mandat å ta initiativ til å bedre sondeernæringstilbudet. På spørsmål om tilbudet er godt nok i dag, svarer han følgende:

«Det finnes et bredt utvalg sondematprodukter på markedet i dag som møter mange ulike behov. Det er behandlende lege, gjerne i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog, som vurderer hvilken sondeernæring som er best for hver enkelt. Pasientene har ulik forutsetning for å fordøye og ta opp næringsstoffer fra mat på grunn av underliggende tilstander og diagnoser. Dette er viktig å ta hensyn til når man vurderer behovet for, og valget av sondeernæring.»

- Skal ikke oppleve komplikasjoner

Nestlé er en av sondeernæringsprodusentene som står på Helfos produktliste. De svarer Dagens Medisin at en standard-produsert løsning tolereres av de aller fleste, men at det er en velkjent problemstilling at en del av dem som får sonde, utvikler intoleranseproblemer.

– Dette er ofte knyttet til uegnet administrasjonsmetode eller valg av produkt, sier kommunikasjonssjef for Nestlé i Norge, Celin Huseby.

Hun legger til at det ofte også tar tid før intoleranse utvikles, og at pasienten da ikke lenger har den like tette oppfølgingen som når man er innlagt på sykehus.

– Å få hjelp med intoleranse kan da kanskje være utfordrende, sier hun, og understreker at sondepasienter ikke skal oppleve komplikasjoner knyttet til behandlingen og at det finnes flere, ulike løsninger tilpasset ulike behov og problemstillinger.

Huseby viser videre til at det stilles mange av de samme kravene til sondemat som til andre legemidler og medisiner, og at matsikkerhet er svært viktig for denne pasientgruppen.

– Har man behov for sondemat, har man kanskje svekket immunforsvar, som kan bety at de ikke vil tolerere så godt at maten utsettes for feil håndtering på samme måte som friske gjør, sier Huseby.

På spørsmål om Nestlé har noen planer om å gå over til mer råvarebasert og mindre prosessert sondeernæringsprodukter, svarer hun:

– Vi har i over 30 år utviklet sondenæring med ingredienser fra hele matvarer, og har erfart at bruken av hele produkter tolereres veldig godt av pasienter. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle videre og utvide dette sortimentet. For eksempel i produktet ISO SOURCE mix bruker vi hele kyllingen, i tillegg til hele grønnsaker som erter og bønner, sier Huseby.