Vil nekte å ta i bruk ny blåreseptordning
Legemiddelverket foreslår at blå resept skal påføres en mer detaljert pasientdiagnose enn tidligere. Leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen (AF) vil fraråde medlemmene å ta systemet i bruk. - Dette bryter med prinsippene om taushetsplikt, sier han.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Statens legemiddelverk har laget et forslag til revisjon av blåreseptordningen som skal samle all nødvendig informasjon om forskriving på blå resepter i en søkbar database. Prosjektet er kalt Blårev.
Forslaget er overlevert Helse- og omsorgsdepartementet, som skal sende det ut på høring i høst.
Leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen sier han er enig i at det er en god tanke å lage en søkemotor for å dele informasjon om legemiddel, navn på preparat, ATC-kode og diagnose, men han ser flere store utfordringer ved Blårev.
Apotekene skal sjekke
- Det mest bekymringsfulle ved Blårev er at pasientdiagnose skal følge med fra legens reseptforskriving til apotek og videre til Folketrygden. Man ønsker at apotekene skal følge med på at diagnosen er rett for å oppfylle kravet til refusjon, og at Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skal få komplett tilgang til all kopling av diagnose og refusjon, sier Kristoffersen til Dagens Medisin. I dag påføres blåresepten en kode som viser til diagnosegruppe, mens Legemiddelverket ønsker en mer detaljert koding. - Blårev innebærer at diagnosen på resepten er spesifisert, slik at det for eksempel ikke bare står psykiatri, men P8 for personlighetsforstyrrelse. Vi mener dette ikke kan forsvares ut fra dagens regelverk, og vi vil råde våre medlemmer til ikke å ta systemet i bruk, sier Kristoffersen. Orwellsk verden
Han mener taushetsplikten er under betydelig press og at Blårev er et uttrykk for denne tendensen. Riktignok gis pasientene i Blårevs database et pseudonym, men informasjonen gjøres personentydig ved at noen skal oppnevnes som tiltrodd pseudonymforvalter (TPF). - På engelsk vil TPF hete noe sånt som National Entrusted Custodian of Pseudonyms. Du skal ikke være så langt inne i George Orwells verden før du begynner å fryse på ryggen av dette. Legemiddelverket har ikke gjort rede for hvilke sikringstiltak det skal være mot at slik informasjon skal falle i hendene på en ondsinnet makthaver. I dag virker det lite sannsynlig at noe slikt kan skje her i landet, men noen burde tenke gjennom problemstillingen, sier Kristoffersen. «Taushetsklubb»
Helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt er at helsepersonell skal hindre andre i å få tilgang til opplysninger om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold. Folketrygdloven regulerer unntak fra taushetsplikten begrunnet i hva som er nødvendige helseopplysninger. - Men derfra til å utlevere helseopplysninger med detaljnivå ned til eksakt diagnose, kan vi ikke gå med på. Det er en slags tro på den store taushetsklubben der alle vet, men ingen sier noen ting, sier Kristoffersen. - Du sier at du forstår ideen bak Blårev, så hva mener du bør gjøres? - Vi mener en modernisering av blåreseptordningen burde komme først. Ordningen er gammel og har vært endret mange ganger. Mye i den er ulogisk og lite konsistent. Det hadde vært bedre å endre ordningen enn å revidere den, sier Jan Emil Kristoffersen.
Vil ha tydeligere regler - Dagens ordning med åpne diagnoser på blå resept gir ikke gode nok opplysninger om hva som er godkjent for refusjon, sier avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverket. Hovedformålet med Blårev er å tydeliggjøre refusjonsreglene. Statens legemiddelverk har lagt ut informasjon om blårev på sin hjemmeside. Der ligger også en quiz der man kan prøve hvordan dataløsningen fungerer. Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn opplyser at Legemiddelverket har fått positive tilbakemeldinger fra flere apotekansatte og fra noen leger som har testet quizen. Databasen er også utprøvd av to fokusgrupper der leger har deltatt. Bryter ikke
- Lederen for Allmennlegeforeningen mener Blårev bryter med prinsippene for taushetsplikt? - Jeg er uenig i det. Det er klart at Blårev er mer diagnosespesifikt, men reseptene skal ikke inneholde diagnosekoder, bare refusjonskoder som vil erstatte de eksisterende kodene. Jeg mener dette ikke innebærer noen vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Legene må også i dag skrive hvilken sykdom pasienten har. Anonymisert
- Men hva med Kristoffersens eksempel på at dagens kode for psykiatri må spesifiseres til eksakt hvilken sykdom det gjelder, betyr ikke det en drastisk endring? - Jeg syns ikke det. Når en pasient i dag får en resept på grunn av en psykisk lidelse, så kan alle på apoteket se at dette gjelder psykiatri. Legen skal også i dag angi bruksområde på resepten. Slike opplysninger er viktige i forhold til kvaliteten i reseptekspederingen. Selv om diagnosen angis mer spesifikt, betyr det ikke dårligere personvern. Ifølge Bryn er opplysningene nødvendige av flere grunner, blant annet skal de inn i reseptregisteret og gi bedre muligheter for forskning. Hun understreker at pasientene er anonymisert i reseptregisteret. Fra 2007-08
Legemiddelverket satser på at Blårev skal tas i bruk ved årsskiftet 2007-08. Håpet var at e-resept ville komme samtidig, men e-reseptordningen er stadig blitt utsatt og vil først komme tre-fire år senere. Blårev kan tas i bruk på papirresepter. Bryn er ikke uenig med Kristoffersen i at blåreseptforskriftene bør moderniseres. - Med den nye strukturen legger vi til rette for en kontinuerlig oppdatering av vilkår som vil komme etter hvert. Det er viktig å få implementert den nye løsningen i legenes journaler, sier Elisabeth Bryn til Dagens Medisin. Opphav:
- Det mest bekymringsfulle ved Blårev er at pasientdiagnose skal følge med fra legens reseptforskriving til apotek og videre til Folketrygden. Man ønsker at apotekene skal følge med på at diagnosen er rett for å oppfylle kravet til refusjon, og at Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skal få komplett tilgang til all kopling av diagnose og refusjon, sier Kristoffersen til Dagens Medisin. I dag påføres blåresepten en kode som viser til diagnosegruppe, mens Legemiddelverket ønsker en mer detaljert koding. - Blårev innebærer at diagnosen på resepten er spesifisert, slik at det for eksempel ikke bare står psykiatri, men P8 for personlighetsforstyrrelse. Vi mener dette ikke kan forsvares ut fra dagens regelverk, og vi vil råde våre medlemmer til ikke å ta systemet i bruk, sier Kristoffersen. Orwellsk verden
Han mener taushetsplikten er under betydelig press og at Blårev er et uttrykk for denne tendensen. Riktignok gis pasientene i Blårevs database et pseudonym, men informasjonen gjøres personentydig ved at noen skal oppnevnes som tiltrodd pseudonymforvalter (TPF). - På engelsk vil TPF hete noe sånt som National Entrusted Custodian of Pseudonyms. Du skal ikke være så langt inne i George Orwells verden før du begynner å fryse på ryggen av dette. Legemiddelverket har ikke gjort rede for hvilke sikringstiltak det skal være mot at slik informasjon skal falle i hendene på en ondsinnet makthaver. I dag virker det lite sannsynlig at noe slikt kan skje her i landet, men noen burde tenke gjennom problemstillingen, sier Kristoffersen. «Taushetsklubb»
Helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt er at helsepersonell skal hindre andre i å få tilgang til opplysninger om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold. Folketrygdloven regulerer unntak fra taushetsplikten begrunnet i hva som er nødvendige helseopplysninger. - Men derfra til å utlevere helseopplysninger med detaljnivå ned til eksakt diagnose, kan vi ikke gå med på. Det er en slags tro på den store taushetsklubben der alle vet, men ingen sier noen ting, sier Kristoffersen. - Du sier at du forstår ideen bak Blårev, så hva mener du bør gjøres? - Vi mener en modernisering av blåreseptordningen burde komme først. Ordningen er gammel og har vært endret mange ganger. Mye i den er ulogisk og lite konsistent. Det hadde vært bedre å endre ordningen enn å revidere den, sier Jan Emil Kristoffersen.
Vil ha tydeligere regler - Dagens ordning med åpne diagnoser på blå resept gir ikke gode nok opplysninger om hva som er godkjent for refusjon, sier avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverket. Hovedformålet med Blårev er å tydeliggjøre refusjonsreglene. Statens legemiddelverk har lagt ut informasjon om blårev på sin hjemmeside. Der ligger også en quiz der man kan prøve hvordan dataløsningen fungerer. Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn opplyser at Legemiddelverket har fått positive tilbakemeldinger fra flere apotekansatte og fra noen leger som har testet quizen. Databasen er også utprøvd av to fokusgrupper der leger har deltatt. Bryter ikke
- Lederen for Allmennlegeforeningen mener Blårev bryter med prinsippene for taushetsplikt? - Jeg er uenig i det. Det er klart at Blårev er mer diagnosespesifikt, men reseptene skal ikke inneholde diagnosekoder, bare refusjonskoder som vil erstatte de eksisterende kodene. Jeg mener dette ikke innebærer noen vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Legene må også i dag skrive hvilken sykdom pasienten har. Anonymisert
- Men hva med Kristoffersens eksempel på at dagens kode for psykiatri må spesifiseres til eksakt hvilken sykdom det gjelder, betyr ikke det en drastisk endring? - Jeg syns ikke det. Når en pasient i dag får en resept på grunn av en psykisk lidelse, så kan alle på apoteket se at dette gjelder psykiatri. Legen skal også i dag angi bruksområde på resepten. Slike opplysninger er viktige i forhold til kvaliteten i reseptekspederingen. Selv om diagnosen angis mer spesifikt, betyr det ikke dårligere personvern. Ifølge Bryn er opplysningene nødvendige av flere grunner, blant annet skal de inn i reseptregisteret og gi bedre muligheter for forskning. Hun understreker at pasientene er anonymisert i reseptregisteret. Fra 2007-08
Legemiddelverket satser på at Blårev skal tas i bruk ved årsskiftet 2007-08. Håpet var at e-resept ville komme samtidig, men e-reseptordningen er stadig blitt utsatt og vil først komme tre-fire år senere. Blårev kan tas i bruk på papirresepter. Bryn er ikke uenig med Kristoffersen i at blåreseptforskriftene bør moderniseres. - Med den nye strukturen legger vi til rette for en kontinuerlig oppdatering av vilkår som vil komme etter hvert. Det er viktig å få implementert den nye løsningen i legenes journaler, sier Elisabeth Bryn til Dagens Medisin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Blårev Blårev er et prosjekt i Statens legemiddelverk som reviderer blåreseptordningen ved å samle all nødvendig informasjon for forskriving på resept i én liste. - Informasjonen som fremkommer i refusjonslisten, skal klargjøre hva som er riktig forskriving på blå resept. - Refusjonslisten er elektronisk tilgjengelig i en database. Denne skal også kunne lastes ned fra internett. - Legemiddelverket har laget et forslag til Blårev som er overlevert Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Forslaget skal ut på høring i høst. Kilde: Legemiddelverket |
Allmennlegebilag, Dagens Medisin 19/06
Sigurd Aarvig
