Vil ha mer forskning på primærhelsetjenesten

«Utdanning og kompetanseutvikling» er et eget kapittel i kommisjonens «bok», som leder Gunnar Bovim konsekvent omtaler den som.

Der heter det at «Norge bør ha et selvforsyningsprinsipp som omfatter de store helseutdanningene» og et mål om at «80 prosent av det personellet det er behov for i Norge, også utdannes her». Kartleggingen viser at det langt fra er slik i dag.

- Det pekes på en del flaskehalser her. Mye av det er vi kjent med - praksis, er en av dem. Men vi har gitt midler for kapasitetsøkning i både sykepleie og medisin i hele landet, og det kommer vi til å fortsette med, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Dagens Medisin.

Han vil at utdanningssystemet skal nå enda flere.

Lagd for et normert løp

- Vi er nødt til å mobilisere en enda større del av vår humankapital - altså nå enda flere - med tilbud på ulike nivåer. Da må utdanningssystemet vårt tilpasses mer enn i dag, sier statsråden.

- Skal jeg male med en veldig bred pensel, så er utdanningsløpet vårt satt opp for i hovedsak å nå dem som er ferdig på videregående, og for å få dem til å gjennomføre et normert studieløp tidlig i 20-årene, for så å komme ut i arbeidslivet.

Men fremtidens arbeidsliv vil i større grad handle om kontinuerlig kompetansebygging, med etter- og videreutdanning. For å få til det må utdanningssystemet være mer fleksibelt, mener ministeren.

Mer i primærhelsetjenesten

Også innen helseforskning bør det komme endringer, mener Borten Moe.

- Vi har vedvarende høy forskningsinnsats knyttet til spesialisthelsetjenesten vår. Så har vi lite forskning på primærhelsetjenesten, som er kommunens ansvar. Det er egentlig litt kontraintuitivt når du ser på volumet, både i behov og ressursbruk. Så uavhengig av kommisjonens arbeid, så bør vi ha større innsats her.