Vil behandle metabolsk syndrom med testosteron

- Det har vært anslått at omkring hver fjerde person med metabolsk syndrom har hypogonadisme - unormalt lavt testosteronnivå. Allmennlegene bør måle testosteronnivået hos alle med metabolsk syndrom for å vurdere testosterontilskudd, mener Per Inge Lundmo i Trondheim.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

TRONDHEIM: Urolog og overlege Per Inge Lundmo ved Urologisk seksjon på St. Olavs Hospital har selv flere pasienter med metabolsk syndrom og hypogonadisme som får behandling med testosteron. - Det er uhyre sjelden at menn med testosteronnivå på omkring 10-12 får behandling med testosteron. Jeg mener det er en formidabel underbehandling av disse pasientene - dels fordi legene vegrer seg, dels fordi pasientene ikke søker hjelp, sier Lundmo. Forundret
Han er forundret over at ikke flere leger er oppmerksomme på risikoen for hypogonadisme hos for eksempel type-2 diabetikere, som ofte har metabolsk syndrom. - Råder du fastlegene til å sjekke testosteronnivå hos pasienter med metabolsk syndrom? - Ja, jeg mener det er noe av det første de bør gjøre. Testosteronnivå skal måles gjentatte ganger, minimum to, før oppstart av testosterontilskudd, og det er viktig at testosteron måles ut fra en morgenprøve. - Er det riktig å behandle dersom pasienten ikke har noen plager og symptomer ut over lave verdier? - Ja, jeg synes det - for å forebygge muskeltap og andre uheldige følger av for lavt testosteronnivå. Krever oppfølging
Lundmos pasienter følges opp videre hos fastlegen sin. - Hva er viktig for allmennlegene når det gjelder oppfølging? - PSA og palpasjon av prostata bør skje en gang i året, og det må tas regelmessige testosteronprøver. Det hender jeg begynner med testogel, og en del er fornøyd med det, men de fleste får testosteron som injisering hver tolvte uke. De to første settes med seks ukers mellomrom. Ved måling av testosteron tre måneder etter oppstart, som gjerne er den tiden det tar å få god effekt, kan hyppigheten justeres. Er testosteronnivået på under 10, anbefaler jeg injeksjon hver tiende uke. Er testosteron på over 20, bør injeksjon settes hver 14. uke. Tilleggskomponent
Flere studier viser en sammenheng mellom metabolsk syndrom og hypogonadisme. En amerikansk litteraturgjennomgang som ble publisert i Journal of Urology (Makhsida m.fl) i september, konkluderer med at leger bør være oppmerksomme på sammenhengen - og bemerker at hypogonadisme kan være en tilleggskomponent ved metabolsk syndrom. Ifølge forfatterne har flere intervensjonsstudier vist at testosteronbehandling har gunstig påvirkning på kroppsmasseindeks (KMI), blodsukker, lipidprofil og blodtrykk, parametere som ofte viser unormale verdier ved metabolsk syndrom. Bør behandles
En finsk studie av 651 menn publisert for drøyt ett år siden (Laaksonen m.fl.) viste at risikoen for å utvikle hypogonadisme i løpet av elleve år, var 2,5 ganger høyere hos menn med metabolsk syndrom enn hos menn uten. Hypogonadisme ble definert som total testosteron under 11. - Er det ikke riktigere å forsøke å få menn med metabolsk syndrom til å gå ned i vekt, redusere blodsukker eller blodtrykk fremfor å forskrive testosteron? - Hvis testosteronnivået er lavt, bør det behandles - i tillegg til generelle tiltak og behandling av det metabolske syndrom, svarer Per Inge Lundmo.
- Altfor tidlig Endokrinolog Johan Svartberg er uenig med Per Inge Lundmo - og mener legene bør vente med å behandle metabolsk syndrom med testosteron. TROMSØ: Seksjonsoverlege Johan Svartberg ved Endokrinologisk seksjon på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er ikke enig med overlege Per Inge Lundmo i at det er et underforbruk av testosteron. Avventer mer kunnskap
- Foreløpig mangler vi resultater fra større randomiserte langtidsstudier før vi med sikkerhet kan si at testosteronbehandling er riktig behandling hos menn med metabolsk syndrom, selv om vi finner lave testosteronnivåer hos disse mennene. Svartberg forteller at det pågår testosteronstudier på akkurat denne pasientgruppen: - Blant annet gjennomfører vi en studie på eldre menn i Tromsø. Dette er en veldig spennende gruppe, og jeg utelukker ikke at vi om noen år vil få dokumentert at dette kan være en alternativ behandling. Men før vi kan si noe med større sikkerhet, synes jeg vi bør være avventende, uttaler Svartberg. Diffus definisjon
Han viser til at hypogonadisme og metabolsk syndrom påvirker hverandre gjensidig. - Vi vet fra testosteronbehandling av menn som har hypogonadisme på grunn av svikt i hypofysen, at de får redusert overvekt - som er vesentlig involvert ved metabolsk syndrom og forbundet med testosteronmangel. Men det er like sannsynlig at lave testosteronnivåer ved metabolsk syndrom kan behandles like effektivt ved at mennene går ned i vekt, sier Svartberg. En annen vesentlig innvending Svartberg har, er at det ikke er noen god definisjon på hva som er hypogonadisme hos eldre menn og menn med for eksempel metabolsk syndrom. Det handler ikke bare om nivået av total testosteron, men også om mengden fritt eller biotilgjengelig testosteron. I tillegg bør man ha symptomer på lavt testosteron, men de samme symptomene kan like gjerne være tegn på normal aldring. Mangler
Svartberg viser til en debattartikkel av John B. McKinlay ved Institute for Community Health Studies, New England Research Institutes i Watertown, USA. McKinlay poengterer at det mangler en operasjonell definisjon av hva som er hypogonadisme og at dette ikke nødvendigvis er et stabilt syndrom. Han påpeker problemer med å måle testosteron og usikkerhet i forhold til individuelle variasjoner på hormonelt nivå. Endelig stiller McKinlay spørsmål om hvilke helseplager som er gode målbare parametere for testosteronbehandling. Unngå gjentakelse
- For eksempel har National Health Institute i USA, på bakgrunn av de samme momentene, valgt å vente med å bevilge penger til en større randomisert studie på substitusjonsbehandling med testosteron inntil disse nøkkelspørsmålene er besvart, kommenterer Svartberg. - Vi er nå i samme situasjon som medisinen befant seg i da man startet hormonrelatert terapi for kvinner i menopausen. Epidemiologiske studier og mindre behandlingsstudier viste god effekt og få bivirkninger. Det var først flere tiår senere at vi fikk dokumentasjon på en ikke forventet, økt risiko for hjerteinfarkt, slag og demens. Jeg synes det er unødvendig å gjøre de samme feilene når det gjelder substitusjonsbehandling av menn, understreker Johan Svartberg.
Opphav:

Temabilag: Mannehelse, Dagens Medisin 09/06

Lisbeth Nilsen

Powered by Labrador CMS