Vi har blitt et fedmefremmende samfunn - sterkere tiltak må til

Sist fredag mottok helseminister Ingvild Kjerkol rapporten fra ekspertutvalget hun selv har satt ned. Oppdraget deres var å komme med forslag til konkrete tiltak for bedre kosthold i befolkningen. «Det har vært snakka mye om kosthold i 2023», kommenterte hun. Forhåpentligvis var ikke det en kommentar som tyder på at helseministeren er lei av å snakke om kosthold. Det må vi nemlig både snakke mer om og ikke minst gjøre mer med. Listen fra ekspertutvalget er god, men langt fra nok.

Må bekjempe unødvendig sykdom

Når sju av ti har overvekt eller fedme, er det alvorlig for helsen vår. Det gir både dårligere livskvalitet og økt risiko for alvorlig sykdom. Hele 12 krefttyper knyttes til overvekt. Omfang av diabetes type 2 øker. FHI meldte rett før jul at nedgangen i dødsfall som skyldes ikke-smittsom sykdom, som hjerte- og kar, har stoppet opp. Derfor er en mye mer offensiv strategi for å forebygge unødvendig sykdom helt nødvendig for å skåne enkeltmennesker og for å beskytte bærekraften i helsevesenet vårt.

Ekspertutvalget var klare på at de ikke ville peke på enkeltmennesker, men på strukturene. Det er klokt. Over tid har vi hatt en utvikling mot et fedmefremmende samfunn, der det ofte er mye enklere og billigere å velge det usunne framfor det usunne. Det er dette vi må klare å snu. Gode oppfordringer og kampanjer har liten effekt. Slike tiltak motiverer ofte de allerede motiverte, men har liten betydning i et bredt folkehelseperspektiv. Verdens helseorganisasjon, WHO, peker på at det som gir effekt er de strukturelle tiltakene som gjør noe med pris, tilgjengelighet og markedsføring. Det er her vi må stramme til mer.

Helse i Norge er ulikt fordelt. Sosial ulikhet var en del av oppdraget til utvalget, og kunnskapen på feltet viser at de universelle tiltakene har størst effekt for de som trenger det mest. Målretting mot mindre grupper gir dermed ikke større gevinst.

Godt, men ikke nok

Fempunktslista fra ekspertutvalget bør være lett for helseministeren å følge opp. Her snakker vi om lavthengende frukt, bokstavelig talt. Vi har hatt både sukkeravgift på drikke og skolefruktordning før, så nå gjelder det å hente fram noe vi vet hvordan vi skal gjøre. Reklameforbud er allerede vedtatt, så den er i prosess. Bedre helsemerking av mat har de i EU, så her kan vi låne fra noen som allerede har gjort jobben. Og oppfordringer til bransjen om å vurdere å ta mer ansvar koster lite.

Mandatet til ekspertutvalget var stramt, med krav om kostnadseffektivitet og ordre om å holde seg unna momsen. Det forklarer nok begrensningene i forslagene de kom med.

Det er positivt om alle punktene på lista gjennomføres, men det er ikke nok . Vi vet at prisvirkemidler har stor påvirkning på hva befolkningen spiser og drikker. Vi trenger tiltak som bidrar til at den sunne maten blir billigere og den usunne dyrere, som er noe av det viktigste for å få folk til å velge sunt. Nasjonalforeningen for folkehelsen har lenge jobbet for sunn skatteveksling, som skal ivareta dette, uten at det vil kreve nye penger inn. Helsedirektoratet og WHO har anbefalt det samme. En innføring av sukkeravgift kun på brus og saft, blir altfor lite målt mot hva vi faktisk trenger for å endre forbruk og vaner.

Den første som snur

Ekspertutvalget har lagt til en «bonusliste» også. Der finner vi både gratis skolemat og bruk av prisvirkemidler, sammen med tiltak som mer satsing på mat- og helsefaget og mer aktiv bruk av makta som ligger i offentlige innkjøp. Om hele den lista også kommer med i planen, begynner det å ligne noe. I tillegg trenger vi også mer for å begrense tilgjengelighet og markedsføring.

Det trengs handling for å beskytte folkehelsen vår. Forslagene fra ekspertene kan være med og bidra til at folk får bedre helse. Vekten i Norge har steget over mange tiår, uten at noen helseministere har gjort noe effektivt for å stoppe den negative trenden. Ingvild Kjerkol kan være den som får snudd på dette, om hun vil og tør.

Ingen oppgitte interessekonflikter