Vet ikke nok om Glittreklinikken

Bente Damhaug

Når det lyste i de øverste etasjene på Glittre sanatorium i Hakadal på 1940-tallet, visste folk i bygda at en pasient med tuberkulose skulle opereres. Da skrudde de av lyset for å spare mest mulig strøm til sanatoriet. På denne tiden ble rundt 10.000 syke av tuberkulose i Norge, hvert år.

I dag er antall tuberkuløse her til lands relativt få - og ingen behøver å skru av lyset for å spare strøm til Glittreklinikken, som den nå heter. Etter omfattende modernisering og ny fløy (2000), under eierskap av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), er det kjente sanatoriet forvandlet til et moderne, landsdekkende lungesykehus. Hovedvekten er lagt på rehabilitering, særlig av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)- og astmapasienter.

Allerede i februar 2001 skrev Dagens Medisin at antallet liggedøgn ved norske sykehus viste en reduksjon på 55 prosent av lungepasienter etter et opphold på Glittre. Internasjonale undersøkelser bekrefter tallet.

Tverrfaglig forskning
Administrerende direktør og lungespesialist Olav Kåre Refvem er snar til å rose brukernes egeninnsats, klinikkens teamånd og flinke fagfolk, med sterkt søkelys på nødvendig utvikling og kvalitet innen et ungt fagområde.

- Selv om lungesykdommer har vært og er hyppig forekommende, er miljøet for lungerehabilitering i Norge ungt og forholdsvis lite. Det drives forskning som er relevant for lungerehabilitering ved flere institusjoner, men vi mener det er behov for et sentralt miljø med tilstrekkelig pasientgrunnlag og personale, som kan drive tverrfaglig forskning innen feltet slik vi gjør her på Glittre, forklarer Refvem.

I juni 2006 åpnet helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad det nye lærings- og mestringssenteret ved Glittreklinikken. Hun understreket behovet for rehabilitering og sa at regjeringen vil legge frem en melding om økt satsing på rehabilitering. Statsråden antydet også at lungesykehuset på Glittre er kandidat til å bli et nasjonalt kompetansesenter for lungesyke.

Henvis tidligst mulig!
- Vi er stolt over utviklingen, men må fortsatt gå mange runder før fastleger rundt i landet kjenner tilbudet og sender pasienter til oss i tide. Mange er ikke klar over at de kan henvise til oss direkte og rekvirere et opphold på to-tre dager for utredning. Der fastlegen ikke kan komme videre, er det viktig å henvende seg til oss på et tidligst mulig stadium. Da oppnår vi de beste resultatene, sier Refvem.

Overlege dr.med. Carl Christian Christensen har i en årrekke bygd opp og ledet respirasjonsfysiologisk laboratorium, som har utstyr for måling av lungeventilasjon, oksygenopptak og andre respirasjonsfysiologiske parametere under arbeidsbelastning på tredemølle eller ergometersykkel. I om lag halvparten av undersøkelsene gjennomføres også blodgassmålinger.

Ved å måle oksygenopptak i blodet, finner Christensen pasientens kondisjons- og funksjonsdyktighetsnivå - i tillegg til å kartlegge flere typer plager - om det gjelder hjerte eller lunge. - Ved å utrede funksjonsnedsettelse, kan jeg vurdere folks arbeidsførhet og samtidig frata dem angst over egen uførhet, forklarer han.

Oppmuntrer selvfølelsen
- Med pustebesvær følger ofte angst og depresjon. Gjennom målingen finner vi nøyaktig funksjonsnivå. Det viser seg ofte at pasienten har et større potensial enn vedkommende selv visste om - og at mye av nedsatt funksjonsevne kan trenes opp igjen. Det er viktig å oppmuntre selvfølelsen for å få folk ut i arbeid igjen, avslutter han.

Dette bekreftes av Anne Norlund, spesialist i arbeidsmedisin. I tett samarbeid med Nav (Arbeidsetaten), jobber hun med å tilrettelegge forholdene for langtidssykmeldte. Målet er at de kan komme tilbake i full stilling, på deltid - eller bli omskolert til nye og tilrettelagte arbeidsoppgaver - så fremt pasienten er vurdert til å være i stand til å jobbe etter oppholdet på Glittre.

På respirasjonsfysiologisk laboratorium, også under ledelse av overlege Christensen, testes oksygen for bruk av lungesyke med fast oksygen, langtids oksygenbehandling (LTOT).

I tillegg er det etablert metoder for simulering av opphold i flykabin; hypoxia altitude simulation test (N-HAST). Denne målingen kan foretas poliklinisk og måler lungepasienters behov for oksygentilførsel under flyreiser, hvor kabintrykket er varierende. Ved lengre reiser skal man normalt kunne klare å puste i en høyde på cirka 2500 meter over havet, tilsvarende en tur på Galdhøpiggen. 

Flest menn kutter røyken
Så mye som 80 prosent av lungesykdommer i dag skyldes tobakk. Derfor står røykeslutt sentralt i Glittreklinikkens rehabiliteringsprogram.

Røykeavvenningskurs har resultert i at over 70 prosent klarer å slutte etter fire uker, mens cirka 15-20 prosent av deltakerne i programmet reduserer forbruket. Oppsiktsvekkende er det at flest menn klarer å slutte.

- Er dere fornøyd med resultatet?

- Helt klart. Men hvis ikke primærhelsetjenesten ute har et bedre tilbud og oppfølging for røykeslutt enn de har i dag, vil tilbakefallsraten være stor. Dette er et tankekors, mener Kari Hvinden, forsknings- og fagutviklingssykepleieren som er leder for rehabiliteringsprogrammet «Røykefrihet».

Tilrettelegger for unge lungesyke

Unge lungepasienter har liten livserfaring, men mye sykdomserfaring. Tankene og spørsmålene rundt sykdommen og livet videre viser seg å være mange. I spesialgrupper får de kunnskap som hjelper dem til å møte hverdagen.

Fire-fem ganger i året inviteres yngregrupper (18-25 år og 26-35 år) til Glittreklinikken for fire ukers samvær i grupper, men også med tilbud som er spesielt tilrettelagt for den enkelte.

- Det viser seg at det er veldig viktig å møte andre yngre med samme sykdom, og som vet hvordan det er å leve med den, både fysisk og psykisk, sier lege Nils Henrik Holmedahl ved Glittreklinikken til Dagens Medisin.

Hvordan få kontroll?
- Hvis du som barn nærmest er vokst opp på Voksentoppen senter for astma og allergi, eller ved andre lignende institusjoner rundt om i landet, er overgangen ofte brå for den som har fylt atten og skal videre i livet med en alvorlig lungesykdom, sier Holmedahl, som er en av lederne for yngregruppene.

Noen av de vanligste spørsmålene som stilles er hvordan de kan få klarere svar i forhold til sykdommen og hvordan de kan få kontroll over den. Dette innebærer også økt kunnskap om utfordringer og rettigheter til utdanning og i arbeidslivet.

Større livsglede
Mange lurer også på hvordan de kan få til å endre på inngrodde vaner og hvordan de skal skape økt forståelse for sykdommen fra familie og venner.

- Gjennom å se på vaner, følge opp rett medisinbruk, oppfordre til fysisk aktivitet og få den enkelte til å føle seg verdsatt som menneske, er mye gjort på veien til en utvikling mot bedre helse og større livsglede, mener Holmedahl.

«Skjøre knokler og små lunger»

Lege og stipendiat Aina Kjensli har de siste par årene jobbet med doktoravhandlingen «Skjøre knokler og små lunger», en studie i benskjørhet hos KOLS-pasienter.

Ved siden av å være et spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering, driver Glittreklinikken utstrakt forskning. For tiden er en doktorgrad avsluttet og tre under arbeid på Glittre.

Sammenfattet dreier problemstillingen i forskningsarbeidet til Aina Kjensli seg om hvor hyppig benskjørhet gir brudd i ryggsøylen hos KOLS-pasienter - og hvordan dette påvirker lungefunksjonen i vid forstand.

Tilleggsproblem
Tidligere har Kjensli gjennomført en studie sammen med lege og professor Jan Falch ved Aker universitetssykehus. Den viste at KOLS-pasienter har lavere benmasse enn lungefriske, og jo lavere lungefunksjon, desto lavere benmasse (publisert i Bone jan. 2007).

Selv om man korrigerte for kjente faktorer som gir benskjørhet, står man igjen med en forskjell som sannsynligvis skyldes sykdommen i seg selv. En nærliggende begrunnelse peker på høyt forbruk av kortisontabletter/medisiner som kan virke inn på benmassen, men det har vist seg at pasienter som ikke tar kortisontabletter, likevel får benskjørhet.

Kjensli understreker at flere forsker på benskjørhet, og at hun derfor har dreid sin oppgave i mer praktisk retning. Hun ønsker å få alle leger til å være oppmerksomme på dette tilleggsproblemet hos KOLS-pasienter, slik at de eventuelt kan sende pasientene til benmassemålinger, selv om de ikke bruker kortisontabletter.

Lungefunksjonen
Jo, lavere lungefunksjon, desto større risiko er det for benskjørhet. Er pasienten i tillegg mager, og/eller klager over vondt i ryggen, skal man være på vakt. Mange KOLS-pasienter har ett eller flere brudd i rygg-søylen og har dermed sunket sammen flere centimeter. Dette gjør at brysthulen blir mindre og pasienten får ekstra pusteproblemer som egentlig ikke skyldes lungesykdommen.

Det kan tenkes at disse pasientene ikke har nytte av mer medisin for lungesykdommen, men heller må få noe for smertene i akuttfasen og forebygge videre utvikling av benskjørheten.

Pusteprøver
For å vurdere alvorlighetsgraden av KOLS hos den enkelte pasient, tar man pusteprøver, som sier hvor mange prosent pustekapasitet pasienten har. Disse pusteprøvene er avhengig av alder, kjønn og høyde. Hvis høyden synker med noen centimeter, vil dette gi flere prosent bedre pustekapasitet, selv om man presterer det samme ved testen.

Kjensli ønsker blant annet å finne svar på om man bør bruke opprinnelig maksimal høyde, eller nåværende høyde, når man vurderer alvorlighetsgraden av lungesykdommen.

Rehabilitering på Glittre

Glittreklinikken er et lungesykehus med hovedvekt på rehabilitering og pasientkostnader som ved andre sykehus. Brukerens egen motivasjon og medvirkning vektlegges sterkt. Den eies av LHL, Glittreklinikken AS og drives på ideell basis.

Kapasitet: Har pasienter fra alle fylker og 96 sengeplasser. Tilbyr 30.000 kurdøgn (1119 pasienter med fire ukers opphold). 1100 pasienter på poliklinikk.

Pasienter: Alle voksne med kroniske lungesykdommer eller respirasjonsproblemer. De fleste har KOLS eller astma. Andre har yrkesbetingede lungesykdommer, sarkoidose, fibrose eller senfølge etter tuberkulose eller nevromuskulære sykdommer, f.eks. poliomyelitt.

Nedslagsfelt: Flest pasienter fra Akershus og Oslo, færrest fra Nord-Trøndelag og Vest-Agder. Cirka 560 på venteliste, av dem er ca. 50 prosent fra Helse Øst. Langtidssykmeldte og unge prioriteres. Ca. fire ukers ventetid.

Tverrfaglig: Klinikken jobber tverrfaglig med pasienter, som varierer i sammensetning med hensyn til diagnose, alder og forhold til arbeidsliv. De tverrfaglige teamene består av: lege, psykolog, sosionom, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og kostholdsveileder.

Andre tilbud: LHLs KOLS-linje, gratis fra fasttelefon, åpnet høsten 2006. Lærings- og mestringssenter åpnet 2006 (også for pårørende). Egne grupper for yngre lungesyke (18-25 år/ 25-35 år), for langtidssykmeldte, transplanterte og de som vil slutte å røyke.

Kilde: Glittreklinikken

Lungesykdommer

Mellom 200. 000 og 300.000 nordmenn over 18 år har utviklet kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

- Krever mye ressurser i helsevesenet.
- Forårsaker nedsatt funksjonsevne og uførhet.
- Dødelighet ved akuttinnleggelser større enn ved akutt hjerteinfarkt.
- Effekten av rehabilitering har vist 55 prosent reduksjon i liggedøgn på sykehus året etter rehabiliteringsopphold på Glittre.
- Tidlig innsats er avgjørende for best effekt.

Kilde: Glittreklinikken

Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07

Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):

- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS