Utvikler kunstig bukspyttkjertel

Professor Joan Taylor fra De Montfort University i Leicester i Storbritannia er i ferd å videreutvikle denne innretningen som er tenkt implantert i kroppen mellom det nederste ribbenet og hoften. Den andre delen er tenkt lokalisert like under huden, slik at man kan fylle opp med insulin hver femte uke.
Dette kommer frem i en pressemelding fra det engelske universitetet - distribuert ved hjelp av London Press Service, og formidlet til Dagens Medisin av Den britiske ambassade.
Taylor har fått produsert en prototyp, som demonstrerer hvordan hun mener at enheten vil se ut når den er klar for markedet.
Gel styrer insulintilførselen
Den kunstige bukspyttkjertelen prøves nå ut i prekliniske studier. Innretningen sørger for tilførsel av insulin, som blir holdt på plass av en barriere av gel som Taylor har funnet opp og fått patentert.
Når glukosenivået stiger i kroppen, begynner gelbarrieren å kondensere og slipper ut insulin. Det trekkes inn i blodårene rundt tarmen og deretter inn i venen til leveren, som ved en normal prosess hos en person med en frisk bukspyttkjertel.
Når insulinet reduserer glukosenivået i kroppen, reagerer gelen ved å herdes og stopper dermed tilførselen av insulin.
Exit insulininjeksjoner?
Ifølge universitetet innebærer dette at riktig mengde insulin frigjøres automatisk hver gang kroppen trenger det, noe som kan sette en stopp for daglige injeksjoner og diabetikernes usikkerhet for når de skal sette en dose.
Hvis Taylor lykkes, vil enheten være en enkel og rimelig løsning på problemet som møter alle diabetikere. Systemet har ingen bevegelige deler eller batterier og vil bli implantert i kroppen. Dette gjør det usynlig på utsiden, ifølge universitetet.
Professor Taylor håper å gå videre til kliniske studier i løpet av de neste årene. Dersom disse viser seg å bli vellykket, kan systemet være tilgjengelig i løpet av fem til ti år, hevder hun.
Protein ble nøkkelen
- Jeg skjønte at jeg kunne bruke et bestemt protein for å lage en gel som ville reagere med glukose. Når gelen blir utsatt for kroppsvæsken rundt de indre organene, reagerer den i henhold til den mengden av glukose som er til stede, uttaler Taylor.
Hun legger til at høye gelnivåer fører til at gel mykner og slipper insulin inn i blodet. Når blodsukkeret er tilbake til normalen, stivner gelen - perfekt til å kontrollere insulindosen, fremholder professoren.
Trolig bare ved diabetes 1
Joan Taylor sier at innretningen ikke bare vil fjerne behovet for å injisere insulin manuelt, men den vil også sikre at perfekte doser administreres hver eneste gang. Ved å kontrollere blodsukkeret så effektivt, mener hun at vi bør kunne bidra til å redusere helseplager.
- Det kan være at den kunstige bukspyttkjertelen bare er egnet for personer med type 1-diabetes. Dette vil vi ikke få vite før vi kommer til kliniske studier, uttaler professoren.
På PubMed finnes en rekke abstrakter som omtaler kunstig bukspyttskjertel. Søk for eksempel slik; «artificial pancreas» AND insulin.

Er systemet følsomt nok?

- Et hovedspørsmål er om dette systemet er følsomt nok og reagerer tilstrekkelig raskt på endringer i glukosenivået.
Dette sier lederen av Norsk selskap for endokrinologi, professor og avdelingsleder Kåre I. Birkeland ved Endokrinologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS), i en kommentar til den kunstige bukspyttkjertelen som Joan Taylor har utviklet.
- Forslaget fra den britiske gruppen er et nytt og spennende prosjekt, sier Birkeland til Dagens Medisin.
Ikke testet på mennesker
Professoren i endokrinologi ved Universitetet i Oslo (UiO) understreker at prosjektet foreløpig er i en preklinisk studiefase, og at innretningen altså ennå ikke testet i en virkelig situasjon på mennesker.
- Forskere har i mange år arbeidet med å utvikle en kunstig bukspyttkjertel. Hovedutfordringen er å få til et stabilt system som måler glukosenivået i blodet fortløpende, og som derved kan signalere til en insulinpumpe som doserer insulin, sier Birkeland.
Svingende blodsukker kritisk
- Hva er svakheten så langt?
- Det ser ut som om insulindoseringen styres etter glukosenivået i ekstracellulærvæsken, ikke i blodet. Problemet er da en forsinkelse på 10-20 minutter, som kan være kritisk i situasjoner med svingende blodglukose, svarer han.
Reagerer raskt nok?
Han legger til at et hovedspørsmål er om systemet er følsomt nok og reagerer raskt nok på endringer i glukosenivået. Et annet spørsmål er hvor lenge membranene fungerer og hvor ofte de eventuelt må skiftes.
- For insulinresistente personer, først og fremst de som har type 2-diabetes og trenger store doser insulin, må reservoaret fylles ganske hyppig, sier Oslo-professoren, som venter spent på neste skritt fra forskergruppen.
Dagens Medisin 2/2011