HOS GYNEKOLOGEN: – Aldri før har kvinnehelse ført til flere klikk og oppmerksomhet i mediebildet, men en sprengt sykehushverdag gir ikke rom for å rette opp i misforståelser fra uheldig klikkjournalistikk, mener artikkelforfatteren.

Uheldig journalistikk om kvinnehelse

Medier har en viktig samfunnsrolle i å spre kunnskap om helse, livsstil og sykdommer. Er denne dekningen utelukkende positiv?

Publisert
Hanne Sether Lilleberg

I MIDTEN AV januar kom et noe overraskende pushvarsel på telefonen: «VG lanserer 3D-vagina». Endelig fikk man i en av Norges største nettaviser mulighet til å utforske det kvinnelige underlivet, steg for steg med en pedagogisk og lettfattelig modell. Nylig har vi også lest at det jobbes med å utvikle «vagina på chip» for å simplifisere forskning på bakteriekulturer i skjeden, og at nye spekulum skal utvikles for å lette gynekologiske undersøkelser.

Aldri før har kvinnehelse ført til flere klikk og oppmerksomhet i mediebildet. Sjelden har vi hørt politikere konkurrere så hardt om å sette kvinnehelse på dagsordenen. Dette har synliggjort hvor betydelig kunnskapshullet er på sykdommer som rammer kvinner. Økt oppmerksomhet om feltet kan gi mer kunnskap på sikt, og her spiller mediene en viktig rolle.

ER ALL PR GOD PR? Det er likevel på sin plass å stille spørsmål om hvorvidt alt av medieoppslag er utelukkende positivt. Det er ganske uheldig at Maren med livmorhalskreft nylig kunne stille opp på Dagsrevyen og spre misforståelsen om at 50 prosent av alle celleprøver blir feiltolket, helt uimotsagt – når sannheten er at dette gjelder kun 0,01 prosent av alle celleprøver. Eller i den tragiske saken om Kari Anne som døde i fødsel grunnet rift på hovedpulsåren, hvor juristen i artikkelen presenterte dette som en vanlig dødsårsak blant fødende i Norge.

Hurra for kvinnehelse på dagsordenen, men ikke for enhver pris

Sannheten er at dette er en ekstrem sjelden diagnose i et land med verdens laveste mødredødelighet.

RIKTIG RESSURSBRUK? På landsbasis ser vi nå en nedgang i hormonell prevensjonsbruk blant unge kvinner etter at historier om vandrende p-staver, samt depresjon og blodpropp fra p-piller, har kommet på løpende bånd. Hva vil dette ha å si for abortstatistikken?

Mange kvinner kommer med bekymringer for uoppdaget endometriose etter de har lest om betydelig forsinkelse i diagnostikk av tilstanden i mediene. De ber om kikkhullsoperasjon for sikkert å kunne utelukke diagnosen, selv om hormoner er førstelinjebehandling. Hva er da riktig ressursbruk?

Mange fortellinger fra helsevesenet fortjener å se dagens lys, men faktafeil kan ikke spres uimotsagt i beste sendetid

IKKE FOR ENHVER PRIS. Mange fortellinger fra helsevesenet fortjener å se dagens lys, og mediene kan bidra til positiv kunnskapsbygging om kvinnehelse. Samtidig kan ikke faktafeil spres uimotsagt i beste sendetid. Ser ikke journalistene konsekvensene av sine negative vinklinger?

En sprengt sykehushverdag gir i hvert fall ikke rom for å rette opp i misforståelser fra uheldig klikkjournalistikk.

Hurra for kvinnehelse på dagsordenen, men ikke for enhver pris.


Tilleggsinformasjon:
Artikkelforfatteren er doktorgradsstipendiat i forskningsprosjektet «Perineumstudien».

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.

Powered by Labrador CMS