– Uetisk å kjønnsteste

Verdensmester på 800-meter, Caster Semenya, har blitt kjønnstestet på bakgrunn av spekulasjoner om hun er mann eller kvinne.

Overlege og genetiker Asbjørg Stray-Pedersen ved Rikshospitalet mener det er uetisk å foreta denne type kjønnstesting av kvinnelige idrettsutøvere, så lenge det ikke er på medisinsk grunnlag.

– I Norge er det ifølge bioteknologiloven heller ikke lov til å gjøre kjønnsbestemmelser med gentesting på ikke-medisinsk grunnlag og uten genetisk veiledning først, sier Stray-Pedersen.

Identitetskrise
Årsaken til at dette ikke er lov i Norge, er blant annet at personen kan få opplysninger vedkommende ikke var klar over.

– Det kan skape en identitetskrise å få vite at man som kvinne har mannlige kromosomer. I tillegg kan informasjonen man får, få medisinske konsekvenser – som man ikke har bedt om å få vite om, sier Stray-Pedersen.

Selv om man har mannlige XY-kromosomer, kan man likevel være kvinne, fastslår hun.

– Det kan være defekt i SRY-genet på Y-kromosomet som gjør at man ikke utvikler seg i mannlig retning i fosterlivet. Det kan også hende at man har en hormonsykdom eller en manglende hormonrespons som påvirker kjønnsutviklingen, sier hun.

Flere måter å teste
Ved medisinsk indisert genetisk kjønnstesting i dag utføres vanligvis først en DNA-basert hurtigtest hvor man ser etter antall X-er og Y-er og om SRY-genet er til stede. Det finnes flere ulike fremgangsmåter for å kartlegge kjønn genetisk.

–  Hvilken ”kjønnstest” som utføres på den aktuelle løperen, vet jeg ikke. Uansett er én gentest ikke nok til å fastslå om personen er en kvinne eller mann, sier hun.

Avvik i kjønnskromosomer forekommer også i den friske normalbefolkningen.

– Det er vanligere enn man tror; eksempelvis har cirka 1 av 500 menn flere enn ett X-kromosom, sier Stray-Pedersen.

Vanskelig tolkning
– Tolkningen av resultatene av de genetiske testene er ikke alltid enkelt. Det kan være vanskelig å komme med et helt sikkert svar på hvorfor en jente eller kvinne er XY på testen, men har kvinnelige ytre kjønnsorganer, og ellers på alle måter ser ut som og føler seg som en kvinne, sier hun.

–  Det kan også hende at en blodprøve ikke er nok for å fastslå resultatet med sikkerhet, fordi en person kan bestå av ulike celletyper med ulikt arvemateriale. Personen kan være XX i blodet, mens det er XY-kromosomer i cellene i andre deler av kroppen. Eller omvendt, være XX i blodet og XY i resten av kroppen. Dette er komplisert, sier Stray-Pedersen.

Bør ikke kjønnsteste
Hun mener man ikke bør foreta genetiske kjønnsbestemmelser i denne type situasjoner.
–  En bør heller se på hormonnivået i kroppen, slik man gjør ved dopingtester. Øvre grense for mannlige kjønnshormoner hos kvinner kan være vanskelig å definere. Men da går man ikke inn på kromosomnivå, og det er etisk sett riktigere, sier hun.

Medisinsk genetikk

Flere artikler om medisinsk genetikk

Overlege og genetiker Asbjørg Stray-Pedersen ved Rikshospitalet.