Tvilsom saksbehandling i tiazid-saken
Helsedepartementet får kraftig kritikk fra mange hold for ikke å ha sendt det omstridte blodtrykksvedtaket ut på høring. - En meget besynderlig forvaltningspraksis, mener Aud Blegen Svindland. Hun får støtte av John Alvheim (FrP) og Ola D. Gløtvold (Sp).
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg kan ikke forstå at vedtaket av denne forskriften har vært i samsvar med forvaltningsloven, sier Aud Blegen Svindland. Blegen Svindland har solid erfaring fra offentlig forvaltning, blant annet som overlege i Helsedirektoratet og Direktoratet for Arbeidstilsynet. Siden 1990 arbeider hun som allmennpraktiker. Hun reagerer kraftig på at en sak som det åpenbart er så mye faglig uenighet om, ikke ble forelagt fagmiljøene.
- Det naturlige i en slik sammenheng er å kontakte toppekspertisen på blodtrykksbehandling, det vil si universitetsprofessorene i faget. Det har alltid vært praksis, sier Blegen Svindland.
Forsøkes omgjort
Sosialkomiteens formann, John Alvheim (Frp), mener Helsedepartementets håndtering av saken har vært langt fra bra. - Man kan ikke bare foreta et hastevedtak for å spare penger. Dette burde absolutt ha vært sendt på høring og forelagt professorer som er eksperter på blodtrykksbehandling, slår Alvheim fast. Han mener videre at Helsedepartementets begrunnelse for ikke å sende saken på høring, nemlig at det var åpenbart unødvendig, er veldig tynn. - Jeg vil si at dette er en sak det var absolutt nødvendig å sende på høring. Departementet har vist veldig dårlig skjønn i denne saken, sier han. Alvheim varsler nå et Fremskrittspartiet jobber med et såkalt dokument 8-forslag, et privat forslag for Stortinget, i håp om å kunne stoppe vedtaket. - Vi vet ikke helt når dette kan skje, men regner med å kunne fremme forslaget en gang i løpet av våren, sier han. Ingen spillerom
Audun Hågå, fungerende avdelingsdirektør i legemiddelseksjonen i Helsedepartementet, begrunner valget om å ikke sende forskriftsendringen på høring med forvaltningslovens § 37 bokstav c. Der heter det at: Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: c) må anses åpenbart unødvendig. - Det var et svært entydig og detaljert stortingsvedtak som ga lite handlingsrom, sier Hågå. En eventuell høring ville derfor ikke kunne påvirke tiltaket, mener han. I budsjettvedtaket står det at flertallet i sosialkomiteen; «ber departementet iverksette nødvendige forskriftsendringer...». Det henvises også til et brev hvor helseminister Dagfinn Høybråten redegjør for budsjettvedtaket i detalj, og hvor det går fram at tiazider skal være et førstevalg under gitte omstendigheter. Dårlig forvaltningsskikk
Stortingsrepresentant Ola D. Gløtvold (sp) har stilt skriftlig spørsmål til helseministeren om saksgangen har vært slik den skal i denne saken. Blant annet med referanse til Forvaltningslovens §37. I svaret skriver Høybråten blant annet følgende: «For å tilfredsstille provenykravet (krav til utbytte, inntekt red. anm) i budsjettvedtaket har det vært nødvendig med en rask implementering av Stortingets budsjettvedtak». Godt kjent
I svaret argumenterer også Høybråten for at budsjettvedtaket baserer seg på kunnskap som har vært tilgjengelig i flere år, og at studiene som viser at tiazider er velegnet ved behandling av ukomplisert hypertensjon, har vært debattert i fagmiljøene lenge. «Det har således vært full anledning for alle som er interessert i dette spørsmålet, å tilkjennegi sitt syn og sine erfaringer». I svaret skriver også Høybråten at til tross for den raske implementeringen av vedtaket, har Statens Legemiddelverk funnet tid til å diskutere vedtaket med både Legeforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. «Dette har ikke vært noen høring i tradisjonell forstand, men en begrenset kontakt der de er blitt forelagt Legemiddelverkets forslag til detaljutforming av Stortingets overordnede vedtak for kommentarer». Helseministeren avslutter svaret på følgende måte: «Jeg mener saksgangen ut fra ovennevnte beskrivelse har gitt rom for nødvendig opplysning av saken, ut fra de forutsetninger og frister som lå til grunn for implementering av Stortingets budsjettvedtak i denne saken». Ber om ydmykhet
Ola D. Gløtvold (Sp) er ikke fornøyd med helseministerens skriftlige svar. - Det var ikke veldig avklarende, sier han. Gløtvold er langt på vei enig i kritikken både fra Blegen Svindland og fra Alvheim. - Dette er en prosess som har gått over stokk og stein. Helsedepartementets håndtering er ikke god forvaltningsskikk, og må ikke bli en sedvane, sier han. Han synes politikere og forvaltning skal være mer ydmyke i forhold til å høre brukergruppenes mening før beslutningene tas. - Måten dette har blitt gjennomført på vitner om at når det er snakk om å spare penger, da må det gå fort, sier han. - Dette er dårlig forvaltning. Man burde brukt mer tid, slår han fast. Bryter loven
Aud Blegen Svindland setter ikke bare store spørsmålstegn ved det forvaltningsmessige omkring vedtaket. Hun mener det medisinsk vitenskapelige grunnlaget for avgjørelsen er syltynt. - Til grunn for vedtaket refererer Høybråten til en vitenskapelig publikasjon. Det nevnes ikke med et ord alle studiene som har påvist de nye medikamentenes fortrinn eller tiazidenes ulemper. Hvis legene skal tvinges til å velge tiazider som førstevalg, så er det også tvilsomt om det kan forenes med kravene i loven om forsvarlig behandling, sier hun. Audun Hågå i Helsedepartementet mener at forskriftsendringen på ingen måte griper inn i den frie forskrivningsretten. - Forskriften gjelder ikke for dem som allerede står på blodtrykksbehandling, kun nye pasienter. Det står at legen skal vurdere tiazider. Dersom pasienten av medisinske årsaker bør ha et annet medikament, så kan legen forskrive dette på blå resept dersom årsaken angis i journalen, sier han. Opphav:
Sosialkomiteens formann, John Alvheim (Frp), mener Helsedepartementets håndtering av saken har vært langt fra bra. - Man kan ikke bare foreta et hastevedtak for å spare penger. Dette burde absolutt ha vært sendt på høring og forelagt professorer som er eksperter på blodtrykksbehandling, slår Alvheim fast. Han mener videre at Helsedepartementets begrunnelse for ikke å sende saken på høring, nemlig at det var åpenbart unødvendig, er veldig tynn. - Jeg vil si at dette er en sak det var absolutt nødvendig å sende på høring. Departementet har vist veldig dårlig skjønn i denne saken, sier han. Alvheim varsler nå et Fremskrittspartiet jobber med et såkalt dokument 8-forslag, et privat forslag for Stortinget, i håp om å kunne stoppe vedtaket. - Vi vet ikke helt når dette kan skje, men regner med å kunne fremme forslaget en gang i løpet av våren, sier han. Ingen spillerom
Audun Hågå, fungerende avdelingsdirektør i legemiddelseksjonen i Helsedepartementet, begrunner valget om å ikke sende forskriftsendringen på høring med forvaltningslovens § 37 bokstav c. Der heter det at: Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: c) må anses åpenbart unødvendig. - Det var et svært entydig og detaljert stortingsvedtak som ga lite handlingsrom, sier Hågå. En eventuell høring ville derfor ikke kunne påvirke tiltaket, mener han. I budsjettvedtaket står det at flertallet i sosialkomiteen; «ber departementet iverksette nødvendige forskriftsendringer...». Det henvises også til et brev hvor helseminister Dagfinn Høybråten redegjør for budsjettvedtaket i detalj, og hvor det går fram at tiazider skal være et førstevalg under gitte omstendigheter. Dårlig forvaltningsskikk
Stortingsrepresentant Ola D. Gløtvold (sp) har stilt skriftlig spørsmål til helseministeren om saksgangen har vært slik den skal i denne saken. Blant annet med referanse til Forvaltningslovens §37. I svaret skriver Høybråten blant annet følgende: «For å tilfredsstille provenykravet (krav til utbytte, inntekt red. anm) i budsjettvedtaket har det vært nødvendig med en rask implementering av Stortingets budsjettvedtak». Godt kjent
I svaret argumenterer også Høybråten for at budsjettvedtaket baserer seg på kunnskap som har vært tilgjengelig i flere år, og at studiene som viser at tiazider er velegnet ved behandling av ukomplisert hypertensjon, har vært debattert i fagmiljøene lenge. «Det har således vært full anledning for alle som er interessert i dette spørsmålet, å tilkjennegi sitt syn og sine erfaringer». I svaret skriver også Høybråten at til tross for den raske implementeringen av vedtaket, har Statens Legemiddelverk funnet tid til å diskutere vedtaket med både Legeforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. «Dette har ikke vært noen høring i tradisjonell forstand, men en begrenset kontakt der de er blitt forelagt Legemiddelverkets forslag til detaljutforming av Stortingets overordnede vedtak for kommentarer». Helseministeren avslutter svaret på følgende måte: «Jeg mener saksgangen ut fra ovennevnte beskrivelse har gitt rom for nødvendig opplysning av saken, ut fra de forutsetninger og frister som lå til grunn for implementering av Stortingets budsjettvedtak i denne saken». Ber om ydmykhet
Ola D. Gløtvold (Sp) er ikke fornøyd med helseministerens skriftlige svar. - Det var ikke veldig avklarende, sier han. Gløtvold er langt på vei enig i kritikken både fra Blegen Svindland og fra Alvheim. - Dette er en prosess som har gått over stokk og stein. Helsedepartementets håndtering er ikke god forvaltningsskikk, og må ikke bli en sedvane, sier han. Han synes politikere og forvaltning skal være mer ydmyke i forhold til å høre brukergruppenes mening før beslutningene tas. - Måten dette har blitt gjennomført på vitner om at når det er snakk om å spare penger, da må det gå fort, sier han. - Dette er dårlig forvaltning. Man burde brukt mer tid, slår han fast. Bryter loven
Aud Blegen Svindland setter ikke bare store spørsmålstegn ved det forvaltningsmessige omkring vedtaket. Hun mener det medisinsk vitenskapelige grunnlaget for avgjørelsen er syltynt. - Til grunn for vedtaket refererer Høybråten til en vitenskapelig publikasjon. Det nevnes ikke med et ord alle studiene som har påvist de nye medikamentenes fortrinn eller tiazidenes ulemper. Hvis legene skal tvinges til å velge tiazider som førstevalg, så er det også tvilsomt om det kan forenes med kravene i loven om forsvarlig behandling, sier hun. Audun Hågå i Helsedepartementet mener at forskriftsendringen på ingen måte griper inn i den frie forskrivningsretten. - Forskriften gjelder ikke for dem som allerede står på blodtrykksbehandling, kun nye pasienter. Det står at legen skal vurdere tiazider. Dersom pasienten av medisinske årsaker bør ha et annet medikament, så kan legen forskrive dette på blå resept dersom årsaken angis i journalen, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta ALLHAT-studien publiseres i 2003 og konkluderer med at tiazider er like effektive ved ukomplisert hypertoni som behandling med moderne, og dyrere blodtrykksmedikamenter. - Studien utsettes for kritikk og det oppstår kraftig uenighet om tolkningen. Stortinget vedtar i forbindelse med budsjettbehandlingen en innsparing ved å endre refusjonskriteriene for blodtrykksbehandling. |
Dagens Medisin 05/04
Lars-Erik Vollebæk
