Tungvekteren på toppen
Høyt hevet over svevestøv og sigarettrøyk troner Kai-Håkon Carlsen på toppen av norsk astmamedisin. Likevel kan man lett bli tungpustet i den allsidige herrens nærvær. I hvert fall om man prøver å få oversikt over alle hans engasjementer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Selv sørger Kai-Håkon Carlsen for å holde kondisjonen oppe, og er tilsynelatende roen selv der han tar imot i sitt eget soriamoria på Voksentoppen senter for astma og allergi. Høyt hevet over alle uhumskheter i Oslo-gryta har senteret posisjonert seg i sprudlende og champagneklar luft. Dette har vært Kai-Håkon Carlsens kongerike i mer enn ti år, de siste årene som overlege.
Og man kunne nesten være fristet til å si - til ingen nytte. Astmaforekomsten blant norske barn bare øker og øker. Uten at noen kan pålegge Carlsen ansvaret for det.
Vendepunkt
For Kai-Håkon Carlsen får sjelden skylden for at noe går galt. Tvert imot vil mange gi ham æren for fremgangen i norsk astmamedisin i de mer enn 20 årene han har jobbet på dette feltet. Ikke minst er det mange astmarammede småbarnsfamilier landet rundt som har opplevd møtet med Carlsen og hans team som et vendepunkt. Det snakkes om livet før og etter Voksentoppen, der barna som har vært svært syke og satt utenfor i mange sammenhenger, etter utreding og bedret medisinering kan leve et aktivt liv med sykdommen. Som om ikke det var nok, er Carlsen etter skussmålene fra kolleger og samarbeidspartnere å dømme, attpåtil den hyggeligste mann i norsk astmamedisin gjennom tidene. Så får det heller ligge at enkelte tisker i krokene om at han etter hvert kanskje har vel mange hatter å veksle mellom. Rettlinjet valg
At astmaen skulle bli Kai-Håkon Carlsens hovedbeskjeftigelse, var langt fra klart da han tumlet rundt under Jeløyas løvrike og pollenstinne trekroner. Men at det skoleflinke enebarnet skulle bli lege, ble tidlig klart for ham. - Det var jo så mye enklere den gangen. Man gikk på gymnaset. Søkte et studium. Og så tok man det. Nå er det så mye annet de skal gjøre, sier Carlsen med et faderlig og mildt smil - og nikker mot fotografiene av sine håpefulle som henger i glass og ramme på kontorveggen. For om de gjerne følger i sin fars fotefar på fjellturer og fluefiske, er det bare eldstemann som har valgt å følge ham i det faglige. De to neste i rekken har valgt sosialantropologi. Kanskje et naturlig valg når man vet at de har fulgt med opphavet på mange av hans tallrike reiser rundt i verden. At legeforsamlinger i ulike avskygninger kan inspirere til sosialantropologiske studier, er det vel liten tvil om. Internasjonal
«Banebrytende», sier kolleger om Kai-Håkon Carlsens innsats i norsk og internasjonal astmamedisin. Selv er han tilsynelatende beskjeden på egne vegne og fremholder spesialiseringen på barneavdelingen på Ullevål som retningsgivende for sin videre karriere. - Ullevål var tidlig ute, og Ivar Ørstaviks arbeid innenfor virusdiagnostikk plasserte Ullevål blant de ledende i Europa innenfor forskning på RS-virusinfeksjoner hos barn. Jeg gjorde doktorarbeidet mitt på forholdet mellom RS-virusinfeksjoner og astma. Og en stor glede ved å drive vitenskapelig arbeid innen medisin, er at du treffer mennesker fra hele verden, sier Carlsen. Gjennom hele 1990-tallet har han ikke bare skaffet seg venner, men også posisjoner i det internasjonale fagmiljøet. Fra mai måned overtar han formannsklubben i European Respiratory School, som blant annet er tillagt ansvar for etterutdanning og utarbeide felleseuropeiske retningslinjer for utdanning i lungemedisin. Makt eller moro
At verv i faglige fora, redaktørposisjoner og et velsmurt internasjonalt nettverk også innebærer at han besitter en god porsjon makt, vil Kai-Håkon Carlsen nødig snakke om. - Nei, dette handler ikke om makt. Men det er morsomt å være med og forme utviklingen i lungemedisin i Europa, slik jeg de siste årene blant annet har hatt muligheter til gjennom medlemskap i eksekutiv- og programkomiteen i European Respiratory Society. At han oppriktig synes organisasjonsarbeid i faglige fora er gøy, blir tydelig når professoren med barnlig fryd demonstrerer det nye redigeringsverktøyet han som fagredaktør i European Respiratory Journal har fått i hende, og som får vanlig tekstbehandling til å fremtre som forhistorisk. -Se her, sier Carlsen og klikker seg inn på noen av artiklene han har ansvar for, og som nå er ferdigvurdert av fagpersoner i inn- og utland. Mens han før måtte ta sene nattetimer til hjelp for å skrive velbegrunnede avslag, er refusjonsbrevet nå ferdig etter tre tastetrykk. Midt under intervjuet svisjer Carlsen av gårde en e-post som om noen timer sannsynligvis vil gi hans søramerikanske kollega en dårlig start på dagen. Selv synes han det bare er moro. Fra notebook til notisblokk
I det hele tatt er datamaskinenes mangfoldige muligheter nærmest for en lidenskap å regne for professoren. Han holder seg stadig oppdatert gjennom en god bunke datablader som har fast plass på nattbordet, og vil gjerne være i front også på utstyrssiden. Derfor sto en hendig liten bærbar sak til å plotte inn avtaler på tidlig på ønskelisten. Det gikk ikke så bra. - Jeg skulle holde foredrag på Oppdal og stusset over at det var så stille i resepsjonen da jeg ankom. «Velkommen hit! Men kurset begynner ikke før om en måned», sa resepsjonsdamen. Jeg hadde tatt feil av februar og mars - de har jo datoene på de samme ukedagene! - Da tok jeg nattoget hjem og kjøpte meg en slik, sier Carlsen og tar tak i en traust papiralmanakk. Den ser for øvrig så jomfruelig ut at vi ikke kan fri oss fra mistanken om at mannen har en hemmelig Palm på si. Tidsklemme
At Carlsen trenger et planleggingsverktøy, er hevet over tvil. Fra meget kompetent hold røpes det at han har et kronisk problem med tid, og at arbeidstimene på feil side av midnatt kan bli mange. Selv skylder barnelegen på barna: - De yngste barna er syv og ni år, og jeg har som prinsipp ikke å jobbe hjemme så lenge de er våkne. Derfor kan det ofte bli sent, sier Carlsen, som ikke bare føler seg alene når han sitter rødøyd foran skjermen nattestid: - Det er morsomt da, når du sender en epost klokken to om natten, og opplever at du får svar tilbake fem minutter senere fra en annen som sitter og jobber. Natten er også tiden for musikk; en annen av Carlsens lidenskaper. - Tidligere gikk jeg mye på konserter. Med småbarn i huset blir det mindre av det, men jeg spiller mye hjemme og når jeg jobber om natten. Og når jeg er på reiser, blir det innimellom tid til å få med seg noen gode konsertopplevelser. Som en premiere på Barberen i Sevilla på Arena di Verona: En fantastisk forestilling full av avbrytelser som varte i nesten seks timer. For ikke å snakke om på hytta på Torpoåsen. Da spiller jeg Brahms - fjellmusikk som åpner opp mot de store vidder! Olympiske slimhinner
Kai-Håkon Carlsen gir seg gjerne vidda i vold, både sommer og vinter. De siste årene mest i et bedagelig tempo: - Jeg er med i FFFF, Foreningen for forfrosne foreldre som er med barna sine på ski, smiler Carlsen. Som imidlertid også er høyt verdsatt blant dem som driver med skisport på toppnivå. Helt siden opptrappingen mot OL på Lillehammer, har denne mannen - gjennom sitt professorat på Idrettshøgskolen - fulgt langrennsløperne på elitenivå på kloss hold. Og han kjenner landslagets bronkier, slimhinner og svelg slik andre kjenner sin egen bukselomme. - Det var mye astmamedisin i langrennsmiljøene, og det ble også diskutert om de kunne ha en effekt som doping. Dette har vi undersøkt, og funnet at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Men vi har utredet hver enkelt av løperne og sørget for at de som har luftveisproblemer, får riktig medisinering og dermed kan beherske astmaen sin bedre, sier han nøkternt. Andre i miljøet mener at Carlsen bør ta mer av æren for Norges fremgang i lang- rennssporet, og at han gjerne også kan si seg delaktig i noen edle olympiske medaljer. Kone og kolleger
Fra 1. januar gikk Kai-Håkon Carlsen over i et professorat ved Universitetet i Oslo, men hans virksomhet vil fortsatt hovedsakelig være knyttet til Voksentoppen. Og overgang til nye kolleger på Universitetssykehuset på Ullevål behøver han i hvert fall ikke engste seg for. Der jobber nemlig også hans unge kone Karin, som han i sin tid var veileder for. Hun forsker på samme fagfelt. Sammen med sine to felles barn har de satt bo et steinkast fra Voksentoppen, der herren i huset også har innlosjert sin 88-årige mor, samt funnet plass til en stadig økende vinsamling. - Det fine med å reise, er at det ofte er god anledning til å plukke opp gode viner uten at det blir for dyrt, sier Carlsen, som fremholder Argentina som ett av sine favorittreisemål. Men der andre får utløp for sine lidenskaper med en skinnflat tango i et røykfylt lokale, synes lungelegen det er mer attraktivt å smake seg frem til gode viner. - Men jeg har erfart at vinene ofte smaker bedre der de ble laget enn de gjør når du åpner flasken hjemme i din egen stue. Dessuten er det alltid et problem med tid - det skal jo helst være en god anledning når du åpner en god vin, sier Carlsen. Før han forsvinner over toppen til oppgavene som venter. Opphav:
For Kai-Håkon Carlsen får sjelden skylden for at noe går galt. Tvert imot vil mange gi ham æren for fremgangen i norsk astmamedisin i de mer enn 20 årene han har jobbet på dette feltet. Ikke minst er det mange astmarammede småbarnsfamilier landet rundt som har opplevd møtet med Carlsen og hans team som et vendepunkt. Det snakkes om livet før og etter Voksentoppen, der barna som har vært svært syke og satt utenfor i mange sammenhenger, etter utreding og bedret medisinering kan leve et aktivt liv med sykdommen. Som om ikke det var nok, er Carlsen etter skussmålene fra kolleger og samarbeidspartnere å dømme, attpåtil den hyggeligste mann i norsk astmamedisin gjennom tidene. Så får det heller ligge at enkelte tisker i krokene om at han etter hvert kanskje har vel mange hatter å veksle mellom. Rettlinjet valg
At astmaen skulle bli Kai-Håkon Carlsens hovedbeskjeftigelse, var langt fra klart da han tumlet rundt under Jeløyas løvrike og pollenstinne trekroner. Men at det skoleflinke enebarnet skulle bli lege, ble tidlig klart for ham. - Det var jo så mye enklere den gangen. Man gikk på gymnaset. Søkte et studium. Og så tok man det. Nå er det så mye annet de skal gjøre, sier Carlsen med et faderlig og mildt smil - og nikker mot fotografiene av sine håpefulle som henger i glass og ramme på kontorveggen. For om de gjerne følger i sin fars fotefar på fjellturer og fluefiske, er det bare eldstemann som har valgt å følge ham i det faglige. De to neste i rekken har valgt sosialantropologi. Kanskje et naturlig valg når man vet at de har fulgt med opphavet på mange av hans tallrike reiser rundt i verden. At legeforsamlinger i ulike avskygninger kan inspirere til sosialantropologiske studier, er det vel liten tvil om. Internasjonal
«Banebrytende», sier kolleger om Kai-Håkon Carlsens innsats i norsk og internasjonal astmamedisin. Selv er han tilsynelatende beskjeden på egne vegne og fremholder spesialiseringen på barneavdelingen på Ullevål som retningsgivende for sin videre karriere. - Ullevål var tidlig ute, og Ivar Ørstaviks arbeid innenfor virusdiagnostikk plasserte Ullevål blant de ledende i Europa innenfor forskning på RS-virusinfeksjoner hos barn. Jeg gjorde doktorarbeidet mitt på forholdet mellom RS-virusinfeksjoner og astma. Og en stor glede ved å drive vitenskapelig arbeid innen medisin, er at du treffer mennesker fra hele verden, sier Carlsen. Gjennom hele 1990-tallet har han ikke bare skaffet seg venner, men også posisjoner i det internasjonale fagmiljøet. Fra mai måned overtar han formannsklubben i European Respiratory School, som blant annet er tillagt ansvar for etterutdanning og utarbeide felleseuropeiske retningslinjer for utdanning i lungemedisin. Makt eller moro
At verv i faglige fora, redaktørposisjoner og et velsmurt internasjonalt nettverk også innebærer at han besitter en god porsjon makt, vil Kai-Håkon Carlsen nødig snakke om. - Nei, dette handler ikke om makt. Men det er morsomt å være med og forme utviklingen i lungemedisin i Europa, slik jeg de siste årene blant annet har hatt muligheter til gjennom medlemskap i eksekutiv- og programkomiteen i European Respiratory Society. At han oppriktig synes organisasjonsarbeid i faglige fora er gøy, blir tydelig når professoren med barnlig fryd demonstrerer det nye redigeringsverktøyet han som fagredaktør i European Respiratory Journal har fått i hende, og som får vanlig tekstbehandling til å fremtre som forhistorisk. -Se her, sier Carlsen og klikker seg inn på noen av artiklene han har ansvar for, og som nå er ferdigvurdert av fagpersoner i inn- og utland. Mens han før måtte ta sene nattetimer til hjelp for å skrive velbegrunnede avslag, er refusjonsbrevet nå ferdig etter tre tastetrykk. Midt under intervjuet svisjer Carlsen av gårde en e-post som om noen timer sannsynligvis vil gi hans søramerikanske kollega en dårlig start på dagen. Selv synes han det bare er moro. Fra notebook til notisblokk
I det hele tatt er datamaskinenes mangfoldige muligheter nærmest for en lidenskap å regne for professoren. Han holder seg stadig oppdatert gjennom en god bunke datablader som har fast plass på nattbordet, og vil gjerne være i front også på utstyrssiden. Derfor sto en hendig liten bærbar sak til å plotte inn avtaler på tidlig på ønskelisten. Det gikk ikke så bra. - Jeg skulle holde foredrag på Oppdal og stusset over at det var så stille i resepsjonen da jeg ankom. «Velkommen hit! Men kurset begynner ikke før om en måned», sa resepsjonsdamen. Jeg hadde tatt feil av februar og mars - de har jo datoene på de samme ukedagene! - Da tok jeg nattoget hjem og kjøpte meg en slik, sier Carlsen og tar tak i en traust papiralmanakk. Den ser for øvrig så jomfruelig ut at vi ikke kan fri oss fra mistanken om at mannen har en hemmelig Palm på si. Tidsklemme
At Carlsen trenger et planleggingsverktøy, er hevet over tvil. Fra meget kompetent hold røpes det at han har et kronisk problem med tid, og at arbeidstimene på feil side av midnatt kan bli mange. Selv skylder barnelegen på barna: - De yngste barna er syv og ni år, og jeg har som prinsipp ikke å jobbe hjemme så lenge de er våkne. Derfor kan det ofte bli sent, sier Carlsen, som ikke bare føler seg alene når han sitter rødøyd foran skjermen nattestid: - Det er morsomt da, når du sender en epost klokken to om natten, og opplever at du får svar tilbake fem minutter senere fra en annen som sitter og jobber. Natten er også tiden for musikk; en annen av Carlsens lidenskaper. - Tidligere gikk jeg mye på konserter. Med småbarn i huset blir det mindre av det, men jeg spiller mye hjemme og når jeg jobber om natten. Og når jeg er på reiser, blir det innimellom tid til å få med seg noen gode konsertopplevelser. Som en premiere på Barberen i Sevilla på Arena di Verona: En fantastisk forestilling full av avbrytelser som varte i nesten seks timer. For ikke å snakke om på hytta på Torpoåsen. Da spiller jeg Brahms - fjellmusikk som åpner opp mot de store vidder! Olympiske slimhinner
Kai-Håkon Carlsen gir seg gjerne vidda i vold, både sommer og vinter. De siste årene mest i et bedagelig tempo: - Jeg er med i FFFF, Foreningen for forfrosne foreldre som er med barna sine på ski, smiler Carlsen. Som imidlertid også er høyt verdsatt blant dem som driver med skisport på toppnivå. Helt siden opptrappingen mot OL på Lillehammer, har denne mannen - gjennom sitt professorat på Idrettshøgskolen - fulgt langrennsløperne på elitenivå på kloss hold. Og han kjenner landslagets bronkier, slimhinner og svelg slik andre kjenner sin egen bukselomme. - Det var mye astmamedisin i langrennsmiljøene, og det ble også diskutert om de kunne ha en effekt som doping. Dette har vi undersøkt, og funnet at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Men vi har utredet hver enkelt av løperne og sørget for at de som har luftveisproblemer, får riktig medisinering og dermed kan beherske astmaen sin bedre, sier han nøkternt. Andre i miljøet mener at Carlsen bør ta mer av æren for Norges fremgang i lang- rennssporet, og at han gjerne også kan si seg delaktig i noen edle olympiske medaljer. Kone og kolleger
Fra 1. januar gikk Kai-Håkon Carlsen over i et professorat ved Universitetet i Oslo, men hans virksomhet vil fortsatt hovedsakelig være knyttet til Voksentoppen. Og overgang til nye kolleger på Universitetssykehuset på Ullevål behøver han i hvert fall ikke engste seg for. Der jobber nemlig også hans unge kone Karin, som han i sin tid var veileder for. Hun forsker på samme fagfelt. Sammen med sine to felles barn har de satt bo et steinkast fra Voksentoppen, der herren i huset også har innlosjert sin 88-årige mor, samt funnet plass til en stadig økende vinsamling. - Det fine med å reise, er at det ofte er god anledning til å plukke opp gode viner uten at det blir for dyrt, sier Carlsen, som fremholder Argentina som ett av sine favorittreisemål. Men der andre får utløp for sine lidenskaper med en skinnflat tango i et røykfylt lokale, synes lungelegen det er mer attraktivt å smake seg frem til gode viner. - Men jeg har erfart at vinene ofte smaker bedre der de ble laget enn de gjør når du åpner flasken hjemme i din egen stue. Dessuten er det alltid et problem med tid - det skal jo helst være en god anledning når du åpner en god vin, sier Carlsen. Før han forsvinner over toppen til oppgavene som venter. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Kai-Håkon Carlsen
Fødested: Moss i 1946
Sivilstatus: Gift med Karin Lødrup Carlsen. Har fem barn i alderen 7 til 26 år.
Karriere: Cand.med. Universitetet i Oslo 1970. Spesialisering i barnesykdommer 1980. Dr.med. i 1988; avhandling om forholdet mellom RS-virusinfeksjoner og astma hos barn, Universitetet i Oslo. Professor ved Instituttgruppe for klinisk medisin fra 2002. Overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi 1991-2001. Norges idrettshøgskole, professor II fra 1992.
Verv: En rekke verv i internasjonal astmamedisin, blant annet leder for Paediatric Assembly of European Respiratory Society (ERS) 1997-2001. Leder av European Respiratory School fra 2002. Ansvarlig redaktør i Allergi i praksis fra 1999. Fagredaktør i European Respiratory Journal fra 1998.
Annet: Datafrik, musikkelsker og vinkjenner
Carlsens vintips for påsken:
- Rødt: E. Guigal: Gigondas. Rhonevin med mye smak. - Hvitt: Dr. Loosen, Wehlener Sonnenuhr. Lett søtlig hvitvin. |
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Sidsel Hjelme
