EFFEKTIVT: Effekten av høyintensitetstrening på pasienter innen rus- og psykisk helse-feltet er formidabel. Dermed er det heller ingen grunn til å vente med å implementere det, skriver innleggsforfatterne.
EFFEKTIVT: Effekten av høyintensitetstrening på pasienter innen rus- og psykisk helse-feltet er formidabel. Dermed er det heller ingen grunn til å vente med å implementere det, skriver innleggsforfatterne.

Trening som behandling til pasienter innen rus og psykisk helse – har vi råd til å la være?

Effekten er formidabel, og gevinsten er stor på individnivå så vel som samfunnsnivå.

Publisert

Tenk deg at det fantes en medisin som var billig – kanskje til og med gratis. Den ga deg bedre hverdager, løftet livskvaliteten din og du fikk et lengre og bedre liv.

Denne medisinen finnes. Den heter høyintensitetstrening og koster bare 120 minutter i uka og en viss struktur og plan for gjennomføring.

Er det mangel på kunnskap som gjør at kun et fåtall får dette tilbudet? Eller er det mangel på prioritering?

Pasienter innen rus og psykisk helse har tradisjonelt vært langt nede på lista over prioriterte pasienter. Det hefter et visst stigma ved pasientgruppen. Beretninger om skyld og skam kombinert med mange trasige livsskjebner i harde og korte liv har stadig styrt narrativet om menneskene bak lidelsene og bidratt til at de komplekse lidelsene er tabubelagte. Mange har opplevd en diskriminering i livet som fortsetter gjennom behandlingen.

Oppnår normal fysisk alder

Det er ikke sånn at forskerne lurer på om trening med en viss intensitet er en effektiv behandlingsform for denne gruppen. Likevel skal det så veldig mye til å få tilbudet. De fleste får det aldri. Konsekvensen kan bli et kortere liv og langt lengre sykdomsforløp. Hvor vanskelig kan det være å tilrettelegge for høyintensitetstrening (HIT) fire ganger fire minutter, tre ganger i uka, når vi vet at det virker?

For mange er den beste medisinen å få mulighet til å leve et aktivt liv og mulighet til å bygge gode relasjoner. Ingen piller kommer med en slik helhet.

Jan Gunnar Skoftedalen
Jan Gunnar Skoftedalen

Der hvor dette tilbys, som en integrert del av behandlingen, som for eksempel ved St Olavs hospital i Trondheim, viser det seg at pasienter som er innlagt ved klinikk for psykisk helse og rus har en fysisk tilstand som tilsier en alder som er 10-30 år eldre enn deres faktiske biologiske alder. Ved å få denne type trening individuelt tilrettelagt som en del av den obligatoriske behandlingen viser målinger at de øker sin fysiske helse til et nivå med den øvrige befolkningen i løpet av et åtte til tolv ukers treningsprogram.

Formidabel effekt

Fysisk aktivitet bør være en del av behandlingen på lik linje med annen behandling som for eksempel samtaleterapi og medikamentell behandling.

Effekten er formidabel, og gevinsten er stor på individnivå så vel som samfunnsnivå.

Vi ser en utvikling i at flere virksomheter tar denne kunnskapen på alvor og innser verdien i å styrke den fysiske kapasiteten hos sine pasienter. Flere og flere har etablert tilbud om HIT som obligatorisk eller frivillig del av sitt behandlingstilbud med svært gode resultater. Både Solli DPS og Kronstad DPS tilbyr nå trening som en likeverdig del av behandlingen.

Regionale nettverk for høyintensitetstrening som medisin, etablert av Rådet for psykisk helse og Rusfeltets hovedorganisasjon, har bidratt til å spre denne kunnskapen. Nettverket består i dag av 320 aktører som har intensjon om å tilby trening som en del av sitt tilbud.

Dette må være med som en del av bakteppet når myndighetene skal realisere pasientens helsetjeneste ved å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov.

Venter på tiltak

I en tid hvor vi vet at helsepersonell er en mangelvare og harde prioriteringer må gjøres i helsetjenestene er det en gavepakning å få denne kunnskapen inn. Alle bør få kunnskap om hvor positiv treningsfaktoren er i behandlingssammenheng. Treningsfysiologer og fysioterapeuter må få en større plass i spesialisthelsetjenesten så vel som i helse- og omsorgssektoren.

«Kost/nytte-effekten av fysisk trening i behandlingen trenger jeg ikke regne på engang - det kan jeg gjøre bakpå en serviett», sa tidligere helseminister Bent Høie om fysisk trening i rus-psykisk helsebehandling på Arendalsuka 2019. Allikevel lot de store tiltakene vente på seg. Vi venter fremdeles, over to år inn i regjeringssamarbeidet mellom AP og SP.

I oppdragsdokumentet til foretakene for 2023 var det et kvalitativt mål å styrke psykisk helsevern og TSB slik at pasientene får rask og likeverdig tilgang til riktig behandling og helhetlige pasientforløp. Vi forventer å finne igjen dette i oppdragsdokumentet for 2024 og at det blir fulgt opp med den solide forskningsbaserte kunnskapen vi har hatt over flere tiår om effekten av høyintensitetstrening for denne pasientgruppen.

Behandlingsmetoden må i tillegg vektlegges i finansieringsordningene (innsatsstyrt finansiering ISF) i poliklinikkene for å få økt prioritering. Målet er at strukturert, kunnskapsbasert trening som medisin skal bli allment kjent kunnskap og derav en selvsagt og integrert del av all rus- og psykisk helsebehandling i framtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS