To hjertestans med ADHD-medisin

To norske ADHD-pasienter har fått hjertestans etter å ha brukt ADHD-medisinene Concerta og Dexedrin. Legemiddelverket ber leger være særdeles oppmerksomme på hjertebivirkninger hos pasienter som bruker legemidlene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

En av de to som fikk hjertestans, var en 15 år gammel gutt som gikk på medisinen Dexedrin. Legemiddelverket vet at denne gutten overlevde. Den andre pasienten var en 18 år gammel mann som også overlevde. Han sto på Cencerta. Tilstanden skal være normalisert og pasienten får tilnærmet normal behandling for sin ADHD igjen. Den endelige sluttrapporten er ikke klar. Alvorlig
- Disse to tilfellene viser at det er snakk om meget alvorlige bivirkninger, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Legemiddelverket har også fått melding om en 21 år gammel person, som fikk en hjertemuskelsykdom, og om hypertensjon hos en 45 år gammel mann. Begge brukte Ritalin. Heller ikke her vet myndighetene om hvordan det gikk med pasientene. At ADHD-medisinene linkes til hjertebivirkninger, er nytt. Tidligere har selvmordshandlinger etter bruk av disse legemidlene vært i fokus. 25 dødsfall
I perioden 1999 til 2003 ble det meldt om 25 plutselige dødsfall blant pasienter som brukte amfetamin og metylfenidat (Ritalin, Concerta og Equasym) i USA. Nitten av tilfellene gjaldt barn og unge. Siden 2003 har det i Norge kommet inn 12 rapporter om hjerte- og karrelaterte bivirkninger, inkludert de to omtalte hjertestansene. Alle legemidlene som benyttes for ADHD, kan føre til blodtrykkstigning og økt hjertefrekvens, noe som kan føre til økt risiko hos personer med eksisterende hjertesykdom. - Leger bør undersøke både barn, ungdom og voksne med tanke på eksisterende hjertesykdom, sier Madsen. Ukjent bivirkning
Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og tidligere overlege ved Nic. Waals Institutt, Liv Hundevadt, sier hun aldri har vært borti lignende problemstillinger. - Jeg har sett at enkelte voksne pasienter har hatt lett forhøyet blodtrykk, men aldri hos barn. Uansett har jeg vært nøye med å måle blodtrykket, pulsen og lyttet på hjertet - i tillegg til å se pasientene minst hvert halvår, sier Hundevadt, som i dag er pensjonist med en bistilling ved instituttet. I Norge er metylfenidat kontraindisert ved hjertesykdom. Leger må se etter hypertrofisk kardiomyopati, angina pectoris, gjennomgått hjerteinfarkt og medfødt lang QT-syndrom. EKG bør gjøres før oppstart av behandling. - Det er også viktig at pasientene følges godt opp underveis i behandlingen med tanke på hjerte- og karbivirkninger, og at alle slike bivirkninger meldes til det regionale legemiddelinformasjonssenteret, RELIS, påpeker Madsen.
- Fikk en stor dose 18-åringen som fikk hjertestans av Concerta, brukte en høyere dose enn anbefalt. Dette opplyser produsenten, Janssen-Cilag. Janssen-Cilag meldte selv fra til Legemiddelverket om de alvorlige bivirkningene en 18 år gammel gutt fikk under medikasjon med Concerta. Pasienten overlevde, men man vet ennå ikke hvordan det ellers er gått med gutten. - Vi har ikke fått den endelige sluttrapporten. Men vi vet at han fikk en større dose enn det vi anbefaler, sier medisinsk sjef Even Sundal i Janssen-Cilag. Concerta inneholder metylfenidat, det samme som i Ritalin og Equasym. Hjerterytmeforstyrrelser er en kjent, mulig bivirkning av disse legemidlene. I Norge er metylfenidat kontraindisert ved hjertesykdom. - Bivirkningen denne gutten fikk er kjent, men det er alltid vanskelig å fastslå hvorvidt det faktisk er legemidlet som er årsaken til slike hendelser, sier Sundal. Sundal er ikke enig med kritikerne om at Norge behandler for mange barn med ADHD-legemidler. - Vi får mange positive tilbakemeldinger fra foreldre til barn som har slitt med konsentrasjon og påført både seg selv og omgivelsene, spesielt skolene, store problemer. Etter at disse barna har fått Concerta, har de vist en merkbar forbedring. Concerta ble godkjent i Norge i 2002 og er i dag det mest solgte legemidlet for ADHD i Norge. 11000 barn og unge behandles i dag med ulike ADHD-legemidler. Opphav:

Dagens Medisin 05/06

Kristin Henriksen

Powered by Labrador CMS