- Taushetsplikten trues

Dette kommer frem i en høringsuttalelse fra Datatilsynet, i forbindelse med høringen om trygdemisbruk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
NAV har, gjennom AID, foreslått at etaten ved spesielle behov - særlig der det er mistanke om trygdesvindel som samarbeid mellom pasient og lege - får tilgang til uredigert og fullstendig journal.
Dagens Medisin (22/2007) omtalte at Legeforeningen har advart mot praksisen og vil henge opp plakater om at taushetsplikten ikke lenger er hellig. I tillegg har både Venstres Gunvald Ludvigsen og Høyres Inge Lønning tatt saken opp med helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Negativt for personvernet
Nå er også Datatilsynet på banen:
- Forslaget er svært negativt for personvernet. Det innebærer at NAV gis en form for blankofullmakt til å innhente og videreformidle til dels svært sensitive personopplysninger. Helsepersonells taushetsplikt er en viktig premiss for å opprettholde en helt nødvendig tillit mellom lege og pasient. Taushetsplikten mister med forslaget mye av sin realitet. Pasienter kan, dersom forslaget vedtas, ikke ha tillit til at informasjon gitt til legen i en behandlingssituasjon ikke blir videreformidlet, sier direktør Georg Apenes i høringssvaret til NAV.
Viktigere enn politiet?
For Datatilsynet fremstår det som bemerkelsesverdig at NAV skal ha en videre adgang til pasientjournaler for å etterforske mulig trygdesvindel - enn politiet har for å etterforske drap.
- NAV får nærmest ubegrenset tilgang til fullstendige og uredigerte pasientjournaler dersom forslaget skulle bli vedtatt, sier Sverre Engelschiøn i Datatilsynet.
- NAVs tilgang til journalene blir i alle fall enklere enn politiets, selv når politiet etterforsker alvorlig kriminalitet. I tillegg får NAV utvidede hjemler til å samle inn informasjon fra andre enn helsevesenet, legger han til.
Sensitive opplysninger
- I realiteten får NAV en «blankofullmakt» til å innhente opplysninger det til enhver tid finner relevant, også om andre enn stønadsmottakeren, skriver Datatilsynet i høringsuttalelsen.
Engelschiøn viser til personvernundersøkelsen i 2005, der syv av ti spurte mente det var spesielt viktig å beskytte helseopplysninger. Et flertall var også uenig i at helseopplysninger utveksles uten deres eget samtykke, selv i behandlingsøyemed.
Betenkelig, sier Lønning
Stortingsrepresentant Inge Lønning tok problemstillingen opp med Brustad tidligere denne måneden. Han spurte statsråd Sylvia Brustad om hun ser betenkeligheter ved praksisen dersom taushetsplikten må vike for folketrygdloven.
- Forslaget innebærer trygde-etatens mulighet til å innhente pasientjournaler uten samtykke fra lege/pasient, og uten å oppgi noen begrunnelse. Det er betenkelig. Jeg kan ikke se at dette er veien å gå, sier Inge Lønning.
Han synes det er spesielt galt at pasientene selv ikke får vite at deres journal, med private og sårbare opplysninger, kan risikere å bli sendt videre.

Dnlf reagerer

Legeforeningen arbeider aktivt for å hindre at det blir opp til lokale trygdekontorer å bestemme hvilke journaler de skal få lese.

Forslaget har ført til oppstandelse blant norske allmennleger. De føler at grunnlaget for en trygg kommunikasjon mellom dem og pasienten blir borte hvis pasientene føler frykt for at viktig informasjon ikke forblir mellom lege og pasient.
Enkelte leger foreslår at man skal be pasienten om selv å sende journalen til NAV, slik at de enten kan nekte, eller i hvert fall blir klar over hva slags informasjon som sendes videre.
Pasientens eiendom
- Journalen er pasientens eiendom og legens arbeidsverktøy. Den sikrer god og trygg pasientbehandling, men spørsmålet vi stiller oss, er om pasienten kan betro seg til legen med trygghet for at fortrolige opplysninger blir hos legen hvis forslaget blir vedtatt, sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.
Under et møte om helsejuss i Tønsberg nylig kom hun med følgende eksempler på saker der det ikke er sammenheng mellom journalopplysninger og trygdeytelser, og hvor informasjon er kommet på avveie:
Vanskelig barndom
Pasientens vanskelige opplevelser i barndommen er journalført. Opplevelsene er ikke fortalt andre i familien. Pasienten fikk senere yrkesskade og full journal ble etterspurt av NAV.
NAV lokalt fikk informasjonen, som senere ble spredt.
Mann med hiv
En mann fikk hiv-infeksjon etter et utenlandsopphold. Det oppsto komplikasjoner senere. Hel journal ble etterspurt av NAV.
Informasjonen om bakgrunnen for smitte ble etterspurt, og opplysningene ble unødig spredt.
Barn utenfor ekteskap
En mann hadde barn utenfor ekteskap. Familien var ikke informert. I forbindelse med forsikring og NAV i en helt annen sak ble fullstendig journal sendt til NAV.
Informasjonen ble spredt.
Ekteskapelige problemer
En pasients betroelser om ekteskapelige problemer var journalført og ble oversendt det lokale trygdekontoret. En NAV-ansatt som var nabo, bidro til å spre opplysningene videre i lokalmiljøet.

Samtale mellom Hod og Aid

Helse- og omsorgsdepartementet svarer ikke på om de var kjent med forslaget fra Aid.
Men Sylvia Brustad er enig i at det ikke vil være mulig å drive en forsvarlig helsetjeneste dersom pasienter ikke oppsøker helsetjenesten av frykt for at sensitive opplysninger kommer på avveier.
Venstre-politikeren Gunvald Ludvigsen sendte spørsmål til helse- og omsorgsministeren i forrige uke. Han viste til at det har vært tilfeller der NAV-systemet i stadig flere saker krever utlevert hele pasientjournaler.
I en skriftlig redegjørelse svarer Sylvia Brustad at det viktig for henne at befolkningen har tillit til helseforvaltningen og helsetjenesten.
- Det vil ikke være mulig å drive en forsvarlig helsetjeneste dersom det skulle være slik at personer som trenger det, ikke oppsøker helsetjenesten fordi vedkommende frykter at uvedkommende vil få adgang til sensitive opplysninger om dem. På denne bakgrunn har man i helselovgivningen nedfelt meget strenge regler om taushetsplikt. Formålet er blant annet å verne om pasientens integritet og hindre spredning av sensitive opplysninger til uvedkommende.
Unntak
Brustad innrømmer likevel at reglene om taushetsplikt ikke er uten unntak, og at NAV har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt - eller har vært oppfylt - i tilbakelagte perioder. Opplysninger kan også innhentes fra helsepersonell.
- Formålet med reglene er å gi Arbeids- og velferdsetaten grunnlag for å kunne avgjøre om en person har rett til en trygdeytelse - og for å avsløre misbruk av trygdeytelser, sier Brustad.
Samarbeid for en løsning
- Det er avgjørende viktig for meg som helse- og omsorgsminister at folk har tillit til at helseforvaltningen og helsetjenesten har et sterkt vern om private helseopplysninger. Jeg kan imidlertid også se at NAV har behov for å kunne innhente helseopplysninger for å hindre trygdemisbruk.
Samarbeid for løsning
I Sylvia Brustads sykefravær svarer statssekretær Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på Dagens Medisins spørsmål:
- Er du enig med statsråd Hansen i at det bør være opp til de lokale trygdekontorene å innhente fullstendig journal når trygdekontorene mistenker lege/pasient for svindel?
- HOD har fått utvidet høringsfrist. Før fristen utgår, vil vi ha et møte med AID der vi blant annet vil diskutere og finne ut av hvordan vi kan ivareta både personvernet og NAVs behov for kontroll. Vi kommenterer ikke høringsutkastet før vi har hatt denne samtalen. Men det er viktig å presisere at AID har kommet med et utkast som departementene skal drøfte seg imellom.
- Hvor godt er HOD og AID samkjørt i synet på bruk av pasient journal til kontrollformål?
- Dette er et lovforslag som AID har sendt ut, og vi skal nå ha et møte.
Personvernet viktig
- Kjente dere til det høringsutkastet før det ble sendt ut i sommer?
 - Vi skal ha et møte der vi skal arbeide for at det blir en god lov som ivaretar både personvernet og NAVS muligheter til å utøve kontroll mot svindel
- Hvordan bør journaler brukes for at befolkningen skal føle trygghet for at sensitiv informasjon forblir i den medisinske journalen?
- Personvernet er et klart og viktig prinsipp. Det er kun når det er nødvendig med kontroll at journalen kan sendes videre. Det er også et viktig prinsipp at pasienten informeres før journalen sendes. I helt spesielle tilfeller, der det er mistanke om svindel, kan det være vanskelig.
Uenig med Datatilsynet
- Tror du at dette vil påvirke pasientens tillit til legen?
- Hvis det gis ut opplysninger utover det som er nødvendig, kan det gå ut over tilliten. Pasienten må kunne stole på at legen ikke sprer fortrolig informasjon om uvedkommende.
- Hva synes du om Datatilsynets svar, at de vil advare pasientene om at taushetsplikten ikke lenger gjelder - fordi trygdekontoret kan kreve journal uten at pasienten er informert?
- Vi er uenig med Datatilsynet i at høringsutkastet får slike konsekvenser. Men når dette er sagt, bør det komme klarere frem hvem som skal bestemme når det er nødvendig med fullstendig journal.
Uakseptabelt
- Hvorledes skal pasienter føle sikkerhet for at NAV ikke lekker journalopplysninger?
- Eksemplene som kommer fra Legeforeningen, er graverende. Til disse eksemplene må jeg si at jeg håper de som har spredt disse, har hatt en samtale med sjefen sin - for dette er totalt uakseptabelt.
- Skal NAV ha fullmakter til å innhente journalopplysninger som ikke engang politiet har i draps- og voldtektssaker?
- Dersom dette er riktig, er dette et tankekors. Når vi nå skal ha et møte med AID, må vi ta opp hvor vide fullmakter NAV skal få, svarer Arvid Libak.
Se også: Uhørt fra NAV-ministeren

Dagens Medisin 23/07