- Ta serumprøve ved schizofreni!
- Psykiatere bør rutinemessig bestemme serumkonsentrasjonen av antipsykotika hos pasienter med schizofreni. Prøvene bør ha en sentral plass også ved andre psykiske lidelser, mener avdelingsoverlege Helge Refsum.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Bruken av legemidler i psykiatrien lider under manglende kvalitetssikring, mener Helge Refsum. Han er avdelingsoverlege ved psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmets sykehus.
- Ved langtidsmedisinering tar mindre enn halvparten av pasientene medisinen slik legen har forskrevet den. Dette viser flere studier. Samtidig vet vi at én pasient kan ha ti ganger så høy konsentrasjon av et medikament i blodet som en annen pasient, til tross for at de tar nøyaktig den samme dosen, sier Refsum.
Kvalitetssikringen?
- Jeg undrer meg over hvordan psykiatere som ikke bestiller legemiddelanalyser, sikrer kvaliteten på sin farmakologiske behandling! Flere psykiatere bestiller aldri slik analyse, anmerker avdelingsoverlegen. Refsum understreker at bestemmelse av serumkonsentrasjoner er et relativt nytt tilbud, og at mange derfor ikke er oppmerksomme på at denne muligheten fins. Han mener serumprøve bør tas når pasienten bruker flere legemidler samtidig. Ved kombinasjonsbehandling er det særlig viktig, på grunn av risikoen for interaksjoner. Mange pasienter bruker dessuten naturmedisin. Ett eksempel er Johannesurt, som kan påvirke serumkonsentrasjonen av andre legemidler. Alle eldre
Også når behandlingen startes med bare ett legemiddel, kan det være nyttig å ha en såkalt base/-linemåling. Da er legen i forkant, i tilfelle det skulle bli nødvendig med kombinasjonsbehandling. - Ved behandling av barn, gravide og eldre skal serumprøve alltid tas. Det samme gjelder når pasienten har lever-, nyre eller hjertesykdom, eller når legen mistenker dårlig compliance. - I mange tilfeller er det ikke tilstrekkelig å dosere ut fra klinikken alene. Ett eksempel er litium, der konsentrasjoner som kun er få ganger høyere enn det terapeutiske nivå, kan gi farlige forgiftninger. Et annet eksempel er antiepileptika, der for lave konsentrasjoner kan være svært uheldig. Så har vi antidepressiva, der forhøyede konsentrasjoner kan gi bivirkninger som er vanskelige å skille fra symptomene til den sykdommen som behandles. - Både ved bruk av antidepressiva og litium tar det dessuten tid før vi kan vurdere den terapeutiske virkningen av behandlingen. I alle slike tilfeller bør det gjøres legemiddelanalyse. Ikke ukritisk bruk
Refsum holder fast ved at ved schizofreni bør bestemmelse av serumkonsentrasjonen av antipsykotika være rutine. Han begrunner dette med at pasientene ofte har plagsomme bivirkninger. Avdelingsoverlege og klinisk farmakolog Trond Aamo ved Avdeling for legemidler i Trondheim, er enig i mange av Refsums argumenter, og bekrefter at flere psykiatere ikke benytter serumprøver. Han understreker samtidig at serumprøver ikke skal brukes ukritisk. - Det er klinikken som er virkeligheten. I forkant av en serumprøve bør legen tenke igjennom hva det ene eller det andre resultatet eventuelt skal føre til. Serumkonsentrasjoner er tilleggsinformasjon. Vi skal huske at det har gått bra med veldig mange pasienter som ikke har fått tatt serumprøve, sier Aamo. Han advarer mot å lage for mange skal og må, og mener at prøvetaking må basere seg på individuell vurdering, med klinikken i fokus. Refsum er enig i at serumprøver på ingen måte erstatter den kliniske vurderingen, men holder fast ved at prøven er svært nyttig for den som vil kvalitetssikre farmakologisk behandling. Opphav:
- Jeg undrer meg over hvordan psykiatere som ikke bestiller legemiddelanalyser, sikrer kvaliteten på sin farmakologiske behandling! Flere psykiatere bestiller aldri slik analyse, anmerker avdelingsoverlegen. Refsum understreker at bestemmelse av serumkonsentrasjoner er et relativt nytt tilbud, og at mange derfor ikke er oppmerksomme på at denne muligheten fins. Han mener serumprøve bør tas når pasienten bruker flere legemidler samtidig. Ved kombinasjonsbehandling er det særlig viktig, på grunn av risikoen for interaksjoner. Mange pasienter bruker dessuten naturmedisin. Ett eksempel er Johannesurt, som kan påvirke serumkonsentrasjonen av andre legemidler. Alle eldre
Også når behandlingen startes med bare ett legemiddel, kan det være nyttig å ha en såkalt base/-linemåling. Da er legen i forkant, i tilfelle det skulle bli nødvendig med kombinasjonsbehandling. - Ved behandling av barn, gravide og eldre skal serumprøve alltid tas. Det samme gjelder når pasienten har lever-, nyre eller hjertesykdom, eller når legen mistenker dårlig compliance. - I mange tilfeller er det ikke tilstrekkelig å dosere ut fra klinikken alene. Ett eksempel er litium, der konsentrasjoner som kun er få ganger høyere enn det terapeutiske nivå, kan gi farlige forgiftninger. Et annet eksempel er antiepileptika, der for lave konsentrasjoner kan være svært uheldig. Så har vi antidepressiva, der forhøyede konsentrasjoner kan gi bivirkninger som er vanskelige å skille fra symptomene til den sykdommen som behandles. - Både ved bruk av antidepressiva og litium tar det dessuten tid før vi kan vurdere den terapeutiske virkningen av behandlingen. I alle slike tilfeller bør det gjøres legemiddelanalyse. Ikke ukritisk bruk
Refsum holder fast ved at ved schizofreni bør bestemmelse av serumkonsentrasjonen av antipsykotika være rutine. Han begrunner dette med at pasientene ofte har plagsomme bivirkninger. Avdelingsoverlege og klinisk farmakolog Trond Aamo ved Avdeling for legemidler i Trondheim, er enig i mange av Refsums argumenter, og bekrefter at flere psykiatere ikke benytter serumprøver. Han understreker samtidig at serumprøver ikke skal brukes ukritisk. - Det er klinikken som er virkeligheten. I forkant av en serumprøve bør legen tenke igjennom hva det ene eller det andre resultatet eventuelt skal føre til. Serumkonsentrasjoner er tilleggsinformasjon. Vi skal huske at det har gått bra med veldig mange pasienter som ikke har fått tatt serumprøve, sier Aamo. Han advarer mot å lage for mange skal og må, og mener at prøvetaking må basere seg på individuell vurdering, med klinikken i fokus. Refsum er enig i at serumprøver på ingen måte erstatter den kliniske vurderingen, men holder fast ved at prøven er svært nyttig for den som vil kvalitetssikre farmakologisk behandling. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta: Legemiddelbruk i psykiatrien
Fem prosent av alle nordmenn bruker et legemiddel mot depresjon.
- Én prosent bruker et antipsykotikum. - Fem prosent bruker midler mot angst og søvnvansker. - I år 2001 ble det solgt psykofarmaka for over én milliard kroner. Spesielle farmakologiske forhold hvor serumprøve bør tas: - Interaksjon ved kombinasjonsbehandling - Mistanke om genetisk variasjon i metabolisme - Enzyminduksjon - Doseavhengig kinetikk Kilde: Psykofarmakologisk institutt, Diakonhjemmets sykehus. Instituttet har som hovedoppgave å arbeide for en rasjonell legemiddelbruk i psykiatrien. |
| Beslektede artikler: | - Frykter skandale |
| - Refser Helsetilsynets psykoseråd |
Dagens Medisin 01/02
Øystein Eiring
