Ta lærdom av Kreftregisterets suksess!
I stedet for å anonymisere Kreftregisteret som en del av en større organisatorisk enhet, bør man dra lærdom fra registerets suksess og sterke plass i fagfolks bevissthet. Vi ber om at flytteforslaget avvises – eller at forslagsstillerne stanser omorganiseringen i påvente av en skikkelig – og nødvendig – konsekvensutredning.
Kreftregisteret er langt mer enn en database som leverer tall om kreft
Kronikk: Arne Wibe, fagrådsleder i Tarmkreftregisteret
Tor Ingebrigtsen, fagrådsleder i Hjernesvulstregisteret
Unn-Merete Fagerli, fagrådsleder i Lymfoide maligniteter
Helle Skjerven, fagrådsleder i Brystkreftregisteret
Olga Zaikova, fagrådsleder i Sarkomregisteret
Lars Fjellbirkeland, fagrådsleder i Lungekreftregisteret
Hanne Hamre, fagrådsleder i Pankreaskreftregisteret
Henrik Løvendahl Svendsen, fagrådsleder i Melanomregisteret
Maria Winther Gunnes, fagrådsleder i Barnekreftregisteret
Erik Skaaheim Haug, fagrådsleder i Prostatakreftregisteret
Torbjørn Paulsen, fagrådsleder, Gynekologisk kreft
KREFTREGISTERET ER organisert under de regionale helseforetakene. Nå foreslår Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at det legges inn under Folkehelseinstituttet, uten at det er gjennomført en forsvarlig utredning rundt verken behov eller mulige uheldige konsekvenser.
Vi som arbeider innen kreftområdet, ser ikke behovet for en slik omorganisering, og vi er bekymret for at det vil svekke et velfungerende fagmiljø som er viktig for kvaliteten av kreftbehandlingen i hele landet.
Se også: Flytting skader kreftmiljøet
FLAGGSKIPET. Kreftregisteret er langt mer enn en database som leverer tall om kreft. Det norske Kreftregisteret er unikt i verden fordi det består av mange kvalitetsregistre med data fra diagnose til død. Analyser av slike data gir kunnskap som forbedrer behandlingen for fremtidige pasienter. Kreftregisteret samarbeider med oss klinikere om å utvikle detaljert kunnskap som grunnlag for nye metoder for screening, utredning, kirurgisk og onkologisk behandling, samt oppfølging og metoder for kartlegging av senskader.
Det norske Kreftregisteret er unikt i verden fordi det består av mange kvalitetsregistre med data fra diagnose til død
Kreftregisteret har – gjennom samarbeid med klinikere de siste 25 årene – blitt et flaggskip som andre land misunner oss. Kvalitetsregistrene har blitt spydspissen for samarbeid om innhenting, kvalitetssikring og publisering av kliniske data – og deling av ny kunnskap mellom sykehus, Kreftregisteret og pasient- og brukerorganisasjoner. Kunnskap fra registrene har vært avgjørende for å støtte sentralisering av avansert kreftbehandling til tverrfaglige team ved sykehus som har majoriteten av pasientene.
FORANKRINGEN. Kreftregisterets forankring i helseforetakssystemet sikrer nødvendig fagutvikling med tilgang til oppdatert kunnskap til alle norske sykehus. Fagrådene har sine møter i Kreftregisterets lokaler, der vi klinikere møter dem som mottar data, analyserer og lager årsrapporter, noe som legger til rette for korrigeringer av mulige feil i rapporterte data, idemyldring til nye analyser, purringer til sykehusene – og kontakt fra registrene til sykehusene ved mistanke om svikt i behandlingskvaliteten.
• Kreftregisteret har bred fagkompetanse innen statistikk og forskning, og solid forståelse av kliniske data og ledelse av ulike faggrupper.
• Kreftregisteret har etablert gode samarbeidsrutiner med alle innen kreftområdet og kjenner fagmiljøene godt.
• Kreftregisteret støtter fagrådene med sekretær, statistiker, vitenskapelige og administrativt ansatte slik at klinikerne får en forståelse for hvordan ulike data må registreres, blant annet for internasjonal klassifisering og utveksling av data til internasjonale prosjekter.
Kunnskap fra registrene har vært avgjørende for å støtte sentralisering av avansert kreftbehandling til tverrfaglige team ved sykehus som har majoriteten av pasientene
KVALITETSFORBEDRINGEN. Arbeidet i kvalitetsregistrene er systematisk kvalitetsforbedrende arbeid i praksis og avgjørende for å sikre og overvåke at det tilbys like god høyspesialisert kreftbehandling i hele landet, og for at handlingsprogrammene for kreftbehandling etterleves.
Vi som har arbeidet med kvalitetsutvikling innen kreftområdet i mange år, vet at kompetanse i team er det som virker. Vi ville aldri ha klart dette uten Kreftregisterets forståelse, kompetanse og uforbeholdende støtte. Vi ser derfor med bekymring på forslaget om å organisere Kreftregisteret under Folkehelseinstituttet. Dette kan bryte opp en svært velfungerende organisasjon og føre til tap av kompetent personell som over år har innarbeidet gode samhandlingsrutiner med klinikere.
Vi kan ikke se for oss hva vi som fagpersoner og våre pasienter vil vinne på en omorganisering
TA GREP! Ettersom Kreftregisteret fungerer utmerket under dagens organisering/struktur, kan vi ikke se for oss hva vi som fagpersoner og våre pasienter vil vinne på en omorganisering. Vår erfaring med å samle mindre enheter i større organisasjoner for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, er dårlig. Oftest fører dette til byråkrati, ansvarspulverisering, lengre avstand til brukerne og økte utgifter.
Vi ber derfor om at forslaget avvises, eller at forslagsstillerne stanser omorganiseringen i påvente av en skikkelig konsekvensutredning som etter vår oppfatning er helt nødvendig. I stedet for å anonymisere Kreftregisteret som en del av en større organisatorisk enhet, burde man dra lærdom av registerets suksess og sterke plass i fagfolks bevissthet.
Tilleggsinformasjon: Alle som har signert artikkelen, er fagrådsledere for de ulike kreftområdene og kvalitetsregistrene. De oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller og profesjon de besitter.
