Radiumhospitalet og Kreftregisteret trenger hverandre
Hvis Norge fortsatt vil ha onkologer som – ved siden av sin kliniske innsats – er interessert i klinisk kreftforskning, bør ikke Kreftregisteret flyttes fra sine nåværende lokaler og organisatoriske plassering.
FOR TIDEN DISKUTERES administrativ flytting av Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet (FHI), sikkert etter hvert etterfulgt av delvis eller komplett fysisk flytting.
Miljøet i Kreftregisteret har protestert, mens klinikerne eller personer som er opptatt av klinisk kreftforskning, foreløpig ikke har kommet med innspill.
SAMSPILL – Og NÆRHET. Kreftregisteret ble startet i 1952, med lokalisasjon i Radiumhospitalet, men flyttet tidlig på 1990-tallet til Majorstuen for igjen å bli en nær nabo til Radiumhospitalet i 2015.
Gjennom et 50 år langt arbeidsliv som onkolog ved Radiumhospitalet, har jeg samarbeidet med Kreftregisteret. Resultatet er 35 ph.d.- og postdoktorprosjekter, som har belyst kliniske problemstillinger om langtidsoverlevelse etter kreft. Dette ville ikke ha vært mulig uten hyppig og regelmessig kontakt med Kreftregisterets ansatte statistikere og epidemiologier. Disse fagpersonene har hjulpet til med å skaffe nødvendig datagrunnlag og deltatt i diskusjoner av funnene.
REGELMESSIGE INNSPILL. Slik klinisk forskning var, ved siden av en 100 prosents stilling ved Radiumhospitalet, mulig på grunn av den nære fysiske og faglige kontakten mellom Radiumhospitalet og Kreftregisteret – slik at lunsjpausene og timer før eller etter den ordinære arbeidstiden kunne brukes.
Uten regelmessig respons på kliniske innspill ville ikke de kliniske kvalitetsregistrene ha blitt igangsatt og kvalitetssikret
Kreftregisteret må selv uttale seg om nytten institusjonen har hatt, og fortsatt har, av regelmessige innspill fra klinikerne, ofte basert på ubetalt fritidsarbeid. Men uten regelmessig respons på kliniske innspill ville ikke de kliniske kvalitetsregistrene ha blitt igangsatt og kvalitetssikret.
KLINIKERNES ERFARING. I 2004 var jeg ansvarlig for starten av ett av Kreftregisterets aller første kvalitetsregister; Prostatakreftregisteret, som skulle kombinere epidemiologiske og kliniske aspekter.
I dag krever Helsedirektoratet at Kreftregisteret samler inn pasientrapporterte data relatert til seneffekter etter kreftbehandling. Men hvordan skulle epidemiologer og statistikerne etterkomme disse kravene uten klinikernes erfaring med innsamling og analyser av slike data?
Basert på foreløpige erfaringer med slike data fra Kreftregisteret angående prostatakreft, vil jeg påstå at fremtidige analyser av slike data ikke er mulig uten regelmessig fysisk og digital nærkontakt mellom det kliniske miljø og Kreftregisterets statistikere.
BØR IKKE FLYTTES. Kreftregisteret har i økende grad anerkjent sitt behov for jevnlig samarbeid med klinikerne, og har i delstilling ansatt klinikere som også har en klinisk stilling, fortrinnsvis ved Radiumhospitalet.
Noen leger med fast ansettelse i Kreftregisteret arbeider også ved Radiumhospitalets poliklinikk.
Kreftregisteret bør ikke flyttes fra sine nåværende lokaler og organisatoriske plassering, hvis Norge fortsatt vil ha onkologer som – ved siden av sin kliniske innsats – er interessert i klinisk kreftforskning.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
