Kreftregisteret trenger sykehusmiljøene
Kreftregisteret, som møteplass mellom sykehusenes spesialister, registerforskning, laboratorieforskning, tidligdiagnostikk og gründervirksomhet, må ikke forstyrres av en forhastet og mangelfullt begrunnet omorganisering.
Å flytte Kreftregisteret over til Folkehelse-instituttet lyder som et gjenferd fra 2001
Innlegg: Tom K. Grimsrud, Kreftregisteret og tillitsvalgt for Legeforeningen
Steffan Daniel Bos-Haugen, Kreftregisteret og tillitsvalgt for Forskerforbundet
Tina Sture, Kreftregisteret og tillitsvalgt for Tekna
Lena Holmström, Kreftregisteret og tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund
Angelika Tysvær, Kreftregisteret og tillitsvalgt for Nito
HELSE- OG OMSORGSMINISTER Ingvild Kjerkol (Ap) vil flytte Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet – og bort fra sykehusmiljøene.
Forslaget kommer fra en departementsintern utredning, foretatt av en gruppe ikke navngitte personer – helt uten involvering av Kreftregisteret.
UBEGRUNNET FLYTTING. Rapporten var ment å være unntatt offentlighet, og forslaget dukket opp nærmest fra ingenting i revidert nasjonalbudsjett 11. mai. Vi som kjenner Kreftregisteret, lurer på om Kreftregisteret nå skal flyttes kun fordi vi har «register» i navnet vårt.
Hvilke faglige begrunnelser ligger til grunn? Hvilke kostnader og skadevirkninger kan forslaget medføre?
Slike spørsmål gir utredningen ingen svar på.
Se også: Vi blir oppfattet som et rent tellekorps
NØDVENDIG TILKNYTNING. Kreftregisteret er i dag organisert i Oslo universitetssykehus (OUS) – og trenger en tett tilknytning til kreftomsorgen. Denne tilknytningen er nødvendig for at Kreftregisteret skal fortsette å fungere som et kontaktpunkt og et kompetansemiljø for kvalitetssikring, forskning, screening – og oversiktlig forståelse av svært mange sider ved kreftsykdommene i Norge.
Skal Kreftregisteret flyttes kun fordi vi har «register» i navnet vårt? Hvilke faglige begrunnelser ligger til grunn?
Man får ikke god forskning og god utnyttelse av Kreftregisteret uten at det beholder og videreutvikler sin brede og dype innsikt i alle kreftrelaterte fagområder. Organiseringen og kontaktflaten må rendyrkes i lys av kreftsykdommenes særpreg og utfordringer. Dette er bare mulig i et sykehus- og kreftforskningsmiljø.
KONSEKVENSENE. Kravene til tempo, kvalitet og likhet i diagnostikk og behandling er økende, og forutsetter at registrering, forskning og klinikk jobber tett sammen.
Utredningen fra Helsedepartementet sier ingenting om hvilke konsekvenser det vil få å endre organisasjonen, som medfører lengre avstand, andre prioriteringer, og konkurrerende oppmerksomhet.
GJENFERD FRA 2001. Flytting av Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet lyder som et gjenferd fra 2001. Den gangen ble et lignende forslag fremmet på bakgrunn av trekanter og rundinger, plassert i hemmelighet utover et ruteark i Helsedepartementet.
Nyutvikling, god forståelse og forskning på kreftområdet er avhengig av samlet kompetanse rettet mot kreftutvikling og kreftomsorg
Stortinget fastslo derimot at Kreftregisteret trengte den nære kontakten med sykehusmiljøene. Det er sykehusene som kjenner utfordringene gjennom daglig diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter og deres familie. Denne kunnskapen er viktig for at også Kreftregisterets arbeid skal bli relevant for den hverdagen som møter kreftrammede og helsepersonell.
SAMLET KOMPETANSE. Nyutvikling, god forståelse og forskning på kreftområdet er helt avhengig av en samlet kompetanse – spesifikt rettet mot kreftutvikling og kreftomsorg.
Kreftregisteret som møteplass mellom sykehusenes spesialister, registerforskning, laboratorieforskning, tidligdiagnostikk og gründervirksomhet må ikke forstyrres av en forhastet og mangelfullt begrunnet omorganisering.
Interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter. Dette innlegget har fått innspill fra, og støttes av alle representanter for de største fagforeningene i Kreftregisteret, som til sammen organiserer mer enn halvparten av ansatte i Kreftregisteret.
