Ta funksjonelle lidelser på alvor – styrk, ikke svekk, den nasjonale kompetansetjenesten

Forfattere:

Helene Helgeland, barne- og ungdomspsykiater, ph.d. og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Oslo universitetssykehus.

Camilla Herbern, psykologspesialist, Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Oslo universitetssykehus. 

Rune Rose Tronstad, barnelege, PhD, Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Oslo universitetssykehus OG overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssykehus. 

Trond H. Diseth, barne- og ungdomspsykiater, professor, leder AV Avdeling for barn og unges psykiske helse PÅ sykehus, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helse- Sør-Øst RHF vil legge ned Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske (funksjonelle) tilstander hos barn og unge (NKPS) og erstatte den med et nasjonalt nettverk. Dette er et sparetiltak uten faglig begrunnelse og vil ramme en av de mest sårbare pasientgruppene i helsevesenet.

Avgjørelsen bryter med et samlet fagmiljø som nå fremhever at pasienter med funksjonelle lidelser trenger et bedre behandlingstilbud – slik det er beskrevet i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Et virkemiddel mot kompetansesvikt 

De nasjonale kompetansetjenestene ble opprettet for å styrke helsetjenestens kunnskap og kompetanse innen fagområdet tjenesten skulle dekke. Kompetansesvakhet var en sentral begrunnelse for å etablere en nasjonal tjeneste.

Vår kompetansetjeneste er i dag en nasjonal drivkraft for kunnskapsbygging, undervisning og veiledning og stimulerer til forskning. Tjenesten bidrar til å utvikle klinisk praksis, heve kompetansen blant helsepersonell og fremme tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenestenivå. Slik arbeider vi for likeverdige og tilgjengelige tjenester for pasienter med funksjonelle lidelser uavhengig av bosted. Vår innsats på disse områdene vil svekkes dersom tjenesten svekkes.

Ti år er ikke nok 

Da kompetansetjenestene ble opprettet, var intensjonen at de skulle gjøre seg selv overflødige i løpet av ti år. Tanken var at kunnskapen skulle spres bredt i helsetjenesten og at tjenestene deretter kunne avvikles. Omorganiseringen av vår tjeneste til et nasjonalt nettverk er et direkte uttrykk for denne tankegangen. Det har vist seg å være en altfor optimistisk forutsetning. Kartet stemmer ikke med terrenget.

Selv etter ti års innsats er fagområdet vi representerer et av de mest kompetansesvake områdene i helsetjenesten og funksjonelle lidelser er fortsatt blant de mest nedprioriterte i helsetjenesten – til tross for høy forekomst og betydelige samfunnskostnader.

Nettverk uten kraft 

Den foreslåtte nettverksmodellen er verken faglig forankret eller praktisk gjennomførbar – og det vet beslutningstakerne. Gjennom tjenestens levetid har vi stadig rapportert at samarbeid med regionale fagmiljøer er utfordrende. Årsaken er ikke mangel på vilje, men at pasienter med funksjonelle lidelser ikke prioriteres i helsetjenesten samt klinikernes mangel på tid, ressurser og rammer til å bidra.

Nettverksmodellen gir verken praktiske føringer – for eksempel om frikjøp av fagpersoner – eller tilstrekkelige økonomiske rammer for arbeidet. Uten dette blir nettverket i praksis fragmentert og uforpliktende, med lav gjennomføringsevne. Resultatet er dårlig koordinering og svekket kvalitet – og det er pasientene som betaler prisen.

Nasjonalt senter – bred støtte i fagmiljøene 

En bedre løsning er å videreføre NKPS som et nasjonalt senter. Det vil gi kontinuitet, kvalitet og langsiktig kompetansebygging – til pasientenes og samfunnets beste.

Dette handler ikke om tjenestens særinteresser. Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og Norsk psykologforening har i en felles støtteerklæring oppfordret til å videreutvikle kompetansetjenesten til et nasjonalt senter for barn og unge med komplekse funksjonelle tilstander.

Også internasjonale fagmiljøer står samlet bak en tydelig call for action for å sikre bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Norge velger nå å gå i motsatt retning – og risikerer å svekke et fagfelt som nettopp burde styrkes.

Interessekonflikter: Forfatterne er del av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander for barn og unge, ellers ingen interessekonflikter.