Sykepleier Monja jobbet tre måneder overtid i 2022

Monja Sørensen ble ferdig utdannet sykepleier i 2019, etter først å ha jobbet ti år på helsehus. Hun søkte seg til sykepleierutdanningen fordi hun ønsket seg flere utfordringer. Det har hun fått.

På døgnavdelingen for lungesyke på Kalnes har hun blitt en av de mest erfarne sykepleierne med to år og to måneders erfaring.

Sykehuset har gjort en kartlegging som viser at 27 prosent av alle sykepleierne som jobber ved de medisinske døgnområdene på Kalnes sluttet i løpet av 12 måneder.

Akkurat slik sykehusets egen kartlegging viser, er det mange sykepleiere med kort erfaring på lungeavdelingen som skal lære opp andre med enda kortere erfaring.

– Det er nettopp det som er det morsomme. Nå har jeg jobbet på sykehuset i to år og to måneder og blir regnet som en gammel ringrev, fordi det blir man. Vi lo litt av det, vi tenkte at det blir litt sånn hundeår. Når du har jobbet i to år har du jobbet i 20, liksom, sier Sørensen.

500 overtidstimer

Hun sitter i det nyopprettede kontoret og samtalerommet på lungeavdelingen. Der er det en rekke datamaskiner og arbeidsstasjoner, men også to lenestoler.

Det er her pårørende får beskjed dersom en pasient ikke kan få mer behandling. På en lungeavdeling er det en stor andel som ikke overlever.

– Jeg hadde nesten 500 overtidstimer i fjor. Jeg har jobbet tre måneder mer enn jeg skulle, så skulle jeg tatt ut i fri kunne jeg tatt et kvart år utpå Middelhavet eller et eller annet.

Det største problemet er at tiden ikke strekker til, forteller hun. I tillegg til å lære opp nye kolleger skal sykepleiere også være veiledere for studenter.

Bekymret for alvorlige feil

Akkurat nå er det omtrent like mange pasienter som det er rom, men Sørensen forteller at de har hatt lange perioder med tre dobbeltrom på hvert tun, pasienter i korridor og ikke nok personal.

– Jeg synes det er ganske frustrerende. Man skal jo være en ressurs for avdelingen og alle de nye som går har. Man vil ikke ta det ut på dem. Noen ganger kan man slite med nattesøvn, sier Sørensen.

– Hva er du bekymret for?

– Jeg er bekymret for at det skal skje alvorlige feil i arbeidshverdagen, som gjør at pasienter får alvorlige skader eller i verste fall dør. Det skjer. Ikke at pasienter dør, men vi skriver jo avvik, og det er en kvalitetssikring. Feil er noe vi virkelig lærer av. Men det er en bekymring at vi ser at fagkunnskapen er ikke der vi skal være, sier Sørensen.

– Jeg er bekymret for at det skal skje alvorlige feil i arbeidshverdagen

Sa opp jobben til nyttår

Veiledning av studenter og papirarbeid som følger med det er det ikke alltid tid til i arbeidstiden. Da må det gjøres utenom arbeidstid, og det blir ikke lønnet.

– Får du lyst til å si nei?

– Jeg får lyst til å si nei, men man sier ja fordi våre nærmeste ledere er gode støttespillere. Man sier ja til dem, men har lyst til å si nei til systemet. Det er jo menneskene man møter hver dag på jobb man sier ja til, sier Sørensen.

– Har du tenkt på å slutte?

– Det er et litt artig spørsmål. Jeg hadde noen nesten-oppsigelser i fjor hvor jeg var kjempeirritert, og jeg leverte en ordentlig oppsigelse, der min siste dag her var 31. desember i 2022. Jeg hadde fått ny jobb i kommunen på legevakt. Men så tenkte jeg, er det det jeg vil? Og så er det det med kolleger igjen da. De kan få en til å bli, sier Sørensen.

Oppsigelse på gul lapp

Hun mener hun er over en kneik og kommer til å bli ved lungeavdelingen. Likevel leser hun stillingsannonser.

– Det er en berg- og dalbane uten like. Man har dager da man bare har lyst til å skrive oppsigelsen på en gul lapp og gå ut døra og aldri komme tilbake. Og så har man dager hvor det er veldig fint å være sykepleier, hvor man føler at man får gjort det man skal gjøre, sier Sørensen.

Lungemedisinsk avdeling har mange alvorlig syke pasienter, blant dem pasienter med kolsforverringer, p asienter med ALS og lungefibrose. Lungekreftpasienter kommer også til lungemedisinsk avdeling.

Noen utvikler respirasjonssvikt og må ha non-invasiv pustestøtte (NIV), der de ligger med pustemaske.

Sjokoladekake uten sjokolade

For å holde seg faglig oppdatert er fagdag en del av turnusen. Den skal planlegges av fagsykepleierne, og Sørensen er ansvarlig for NIV-undervisningen. Men det er ikke alltid tid til å lage innholdet til fagdager, eller å ta en dag til faglig oppdatering. Når det ikke er tid til å lage opplegg til fagdag, legger lederne til rette for at det kan gjøres som overtid. Men av og til ryker fagdagene til fordel for vanlig drift.

–Er du over den kneika som mange får etter tre år?

– Jeg føler vel egentlig at jeg er over den kneika nå. Jeg føler at jeg har blitt flinkere til å tenke at jeg gjør mitt beste ut fra de forutsetningene jeg har, og hadde jeg hatt bedre forutsetninger hadde jeg gjort en bedre jobb, sier Sørensen.

Hun tenker at det er som ledelsen ber henne lage sjokoladekake og gir henne oppskriften og alle ingrediensene bortsett fra sjokolade.

– Jeg får bakt en kake, men det blir ikke sjokoladekake. Så må man være fornøyd med den kaka man får bakt, og jeg hadde jo laget sjokoladekake hvis jeg hadde fått den sjokoladen, ikke sant.

– Og da jeg klarte å snu det til det, og at jeg i hvert fall ikke gjør det noe verre for kollegene eller pasientene ved å komme på jobb hver dag. Da jeg klarte å slå meg til ro med det og ikke føle på så veldig mye skyldfølelse hele tiden. Det kom til meg nå, da jeg fikk landet litt. Det tror jeg var veldig viktig for at jeg skal klare å være sykepleier i kanskje 30 år til.

Pårørenderom og kontor

Hun tok sykepleierutdannelsen i voksen alder og fyller 40 i år. Det tror hun har vært en fordel i hennes situasjon.

– Nå tenker jeg at jeg har alderen med meg, og mange år i pleien før jeg ble sykepleier. Jeg har sikkert fått litt gratis der, og har alderen på min side, sier Sørensen.

– Føler dere at sykehuset er for lite?

– Det er en kilde til veldig mye frustrasjon. Vi har veldig mange alvorlig syke og døende. Nå har vi fått et pårørenderom, det er i startfasen, vi skal også få noen grønne planter her, men det er også et kontor. Før har vi ikke hatt noe sted hvor man kan sitte i fred. Det å sende sørgende ned i kantina det er helt grusomt, sier Sørensen.

At de har pasienter på dobbeltrom når folk skal ha oksygen, er også et problem. Rommene er bygget som enkeltrom, og er ikke bygget for to pasienter som skal ha pustehjelp.

– Det er en evig mareritt for folk skal ha oksygen, og vi har oksygenslanger. Det er fallrisiko, folk snubler, både ansatte og pasienter som er dårlig til beins. Veldig mange må tidvis ligge på dobbeltrom uten at det er forsvarlig, noen må kanskje ha stell og pleie, vi må legge kateter. Det blir ikke bra.

Har litt overskudd nå

Hvis hun skal ønske seg noe, er det en høyere andel erfarne sykepleiere og tid til faglig oppdatering. Hun håper også at ledelsen ser at arbeidsmengde kan være noe annet enn antall pasienter. Det kan være stor forskjell på arbeidsmengde mellom pasienter de som er stabile og de som trenger mye tilsyn.

– Jeg er motivert for å gjøre en god jobb, stort sett hver dag. Men man kan jo bli veldig sliten. Og så utvikler man nesten en slags form for et Stockholm-syndrom. Vi har hatt veldig mye å gjøre over lang tid, og nå har vi en periode med normalt med pasienter, og jeg kjenner at jeg liksom ikke er helt slips når jeg kommer hjem. Jeg har litt overskudd, husker hva jeg heter når jeg går ut døra her, og så er det nesten litt sånn dårlig samvittighet. Det er helt merkelig.