«Sykehusene er fabrikker»
Dagens norske sykehus er fabrikker som produserer pasienter, ifølge sosiolog Aksel Tjora: - Om vi summerer alle pasientene som kommer inn på sykehus med dem som kommer ut, ser vi at mange av dem som først kommer inn, forblir pasienter resten av livet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I Norge er troen på fabrikken i ferd med å forsvinne - unntatt på sykehusene. Og politikerne liker å høre om effektiv sykehusdrift.
- Er sykehusene leverandører av friske mennesker?
- Hvis produktet er friske mennesker, sliter sykehusene med stor feilproduksjon. Dersom produktet er pasienter, er imidlertid sykehusene vellykkede, sier sosiolog Aksel Tjora ved Sosiologisk Institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Aksel Tjora deltar i forskningsprosjektet Fabrikken og studerer hvordan sykehusene fungerer som fabrikker.
Gjør deg til pasient
NTNU-sosiologen hevder at sykehusene er fulle av ineffektivitet og «feilproduksjon». De mangler fabrikkens produktivitet, men har den fabrikkmessige fremmedgjøringen av enhver pasient. - Når det snakkes om sykehusenes produksjon, menes det hvor mange pasienter man har i sengene og hvor mange som behandles i året. Men dette sier ingenting om hvor friske pasientene blir. Summerer man opp alle pasientene som kommer inn på sykehuset med dem som kommer ut, oppdager man at mange av dem som først kommer inn på sykehuset, forblir pasienter resten av livet. Man kan faktisk si at sykehusene produserer pasienter. Når man kommer til et sykehus, går man fra å være en person til å bli en pasient, påstår NTNU-sosiologen. Teknologi og nødvendighet
- Det satses mye på teknologi i sykehusene. Staben blir ikke kritisert hvis de glemmer å prate med pasientene, men får kjeft hvis de glemmer å ta blodtrykket. Et annet eksempel, ifølge Aksel Tjora, er ultralydundersøkelsene av gravide. - Hvorfor gjør man det? Selv sykehusene sier at det ikke er medisinsk nødvendig, men at det blir gjort fordi det er mulig å gjøre det. Teknologien definerer rammene for helbredelse; man tilbyr det nyeste, ikke det beste. Det er en enorm tiltro til teknologien i dag. De mange apparatene som måler kroppens mangfoldige funksjoner, blir stadig mer populære. Men jo bedre måleinstrumenter man får, desto flere av oss blir syke. - Og jo mer penger man spytter inn i helsevesenet, desto flere syke blir det, hevder Tjora. Samlebånd mot underskudd
Sosiologen i Trondheim ser positivt på at sykehusene ter seg som fabrikker når det gjelder å standardisere operasjoner som er godt spesifisert. Samlebåndsoperasjoner kan være løsningen for å bøte på sykehusenes underskudd: - Slik kan man ta bort mye av pasientkøene, men dette gjelder bare de operasjonene som er godt spesifisert, eksempelvis hofte-, kne- og plastiske operasjoner. Sykehusene har vært ivrige for å bli velsmurte helsefabrikker, kanskje for ivrige, mener Tjora. - I iveren har de glemt at det som passer for en fabrikk, muligens ikke passer for et sted som behandler mennesker. Fra den ene til den andre...
Han hevder også at mange pasienter føler seg kaldt behandlet. - De blir en del av et system de ikke helt skjønner. De trilles frem og tilbake og er hos den ene spesialisten etter den andre. Så selv om produksjonen - hvis man kan kalle den det - ikke er strømlinjeformet, føler pasienten at hun er en del av et fabrikksystem. - Så selv om sykehusene ikke er like effektive som fabrikker, ter de seg allikevel som en fabrikk overfor pasientene? - Ja, og i en slik situasjon får man det verste fra to verdener, mener sosiolog Aksel Tjora ved NTNU. - Skal ikke levere friske mennesker Assisterende direktør Tore Nepstad ved Haukeland sykehus i Bergen bestrider at sykehusenes fremste produkt er pasienter. Forskningsdirektør Povel Paus ved Ullevål sykehus synes at sosiolog Aksel Tjora har et overdrevet kirurgisk syn på sykehusene. - Vi har mange likhetstrekk med en produksjonsbedrift. Det kan man lett se. Vi har flere produkter og skal levere pasientbehandling, ikke friske mennesker. Noen sykdommer blir du ikke frisk av, for eksempel kreft eller Alzheimer, sier Nepstad til Dagens Medisin. Nepstad trekker frem at sykehuset dessuten leverer to andre produkter; undervisning av studenter samt forskning og utvikling (FoU). Hver av de tre kan du dele inn i et utall mindre produksjonslinjer - avhengig av sykehusenes størrelse og beliggenhet. Dynamikk og planøkonomi
- Ifølge Tjora har sykehusene for stor tiltro til teknologi og apparater. Kommentar til dette, Nepstad? - Det må han ha lov til å hevde. Det er betinget rett, men som alle foretak utvikler vi våre produkter. Kommunikasjon og informasjon til pasientene må forbedres, men mer er jeg ikke enig i. Sykehuset er en høykompetansebedrift der produksjonen kjennetegnes av en stor grad av dynamikk. Samtidig er vi finansiert planøkonomisk, noe som skaper problemer. - Er det positivt eller negativt at sykehusene er blitt som fabrikkene? - Fabrikken er tradisjonelt forbundet med støy og damp, men slik er det ikke her. Det er ikke negativt å være en produksjonslinje, og samtidig er vi mer enn bare en fabrikk. Sosiologisk sett går det sikkert an å se det, men vi er mer enn det. Det undrer meg at antropologer og sosiologer ikke forsker mer på sykehus, sier Nepstad. Staten har skylden
Forskningsdirektør Povel Paus ved Ullevaal Sykehus synes sosiolog Tjora har et overdrevet kirurgisk syn på sykehusene. - Kirurgien er veldig problemorientert, en slags «hitn run»-medisin. Vi på indremedisinsk avdeling ser på livslange lidelser, og der må vi se hele mennesket. Mange eldre pasienter hos oss behandles for flere lidelser samtidig. Kirurgene derimot, ser bare en arm eller en blindtarm, så de kan tillate seg å følge fabrikkmetaforen. Paus forstår imidlertid at sykehusene kan virke fremmedgjørende. Årsaken til problemet ligger i finansieringen av sykehusene: - Hele finansieringen er uheldig. Instrumentrelaterte ting som operasjoner er langt bedre honorert av myndighetene enn det å ha kontakt med pasientene. Statens prising på de ulike sykehustjenestene legger ikke forholdene til rette for medmenneskelighet. Problemet med fremmedgjøring ligger i vaktordninger som gjør at en pasient møter kanskje ti ulike leger. Dette er veldig uheldig, men det krever bemanning for å unngå dette. Det nytter ikke å bare kaste om seg med fine ord som pasientansvarlig lege, så lenge kapasiteten ikke er der. - Åpnere sykehusvesen
Sykehusene kan kanskje virke fiksert på teknologi, men det er én grunn til det, ifølge Paus. - Samfunnet har aldri satt et tall på hvor sikker en diagnose må være. Hvis en pasient kommer til oss og vil ha det bevist at han er frisk, krever det mye ressurser å gjøre det. Men kravet er der likevel. - Er det noe som er bra med at sykehusene blir som fabrikker? - Jeg tror ikke sykehusene blir mer som fabrikker. Det går mot et åpnere sykehusvesen. Sykehusene har tidligere vært elfenbenstårn. Vi må bli kompetanse- og ressurssentre i en integrert helsetjeneste. Det virker som om Tjora ser på sykehusenes operative felter - ikke de indremedisinske seksjonene, sier Paus. Opphav:
NTNU-sosiologen hevder at sykehusene er fulle av ineffektivitet og «feilproduksjon». De mangler fabrikkens produktivitet, men har den fabrikkmessige fremmedgjøringen av enhver pasient. - Når det snakkes om sykehusenes produksjon, menes det hvor mange pasienter man har i sengene og hvor mange som behandles i året. Men dette sier ingenting om hvor friske pasientene blir. Summerer man opp alle pasientene som kommer inn på sykehuset med dem som kommer ut, oppdager man at mange av dem som først kommer inn på sykehuset, forblir pasienter resten av livet. Man kan faktisk si at sykehusene produserer pasienter. Når man kommer til et sykehus, går man fra å være en person til å bli en pasient, påstår NTNU-sosiologen. Teknologi og nødvendighet
- Det satses mye på teknologi i sykehusene. Staben blir ikke kritisert hvis de glemmer å prate med pasientene, men får kjeft hvis de glemmer å ta blodtrykket. Et annet eksempel, ifølge Aksel Tjora, er ultralydundersøkelsene av gravide. - Hvorfor gjør man det? Selv sykehusene sier at det ikke er medisinsk nødvendig, men at det blir gjort fordi det er mulig å gjøre det. Teknologien definerer rammene for helbredelse; man tilbyr det nyeste, ikke det beste. Det er en enorm tiltro til teknologien i dag. De mange apparatene som måler kroppens mangfoldige funksjoner, blir stadig mer populære. Men jo bedre måleinstrumenter man får, desto flere av oss blir syke. - Og jo mer penger man spytter inn i helsevesenet, desto flere syke blir det, hevder Tjora. Samlebånd mot underskudd
Sosiologen i Trondheim ser positivt på at sykehusene ter seg som fabrikker når det gjelder å standardisere operasjoner som er godt spesifisert. Samlebåndsoperasjoner kan være løsningen for å bøte på sykehusenes underskudd: - Slik kan man ta bort mye av pasientkøene, men dette gjelder bare de operasjonene som er godt spesifisert, eksempelvis hofte-, kne- og plastiske operasjoner. Sykehusene har vært ivrige for å bli velsmurte helsefabrikker, kanskje for ivrige, mener Tjora. - I iveren har de glemt at det som passer for en fabrikk, muligens ikke passer for et sted som behandler mennesker. Fra den ene til den andre...
Han hevder også at mange pasienter føler seg kaldt behandlet. - De blir en del av et system de ikke helt skjønner. De trilles frem og tilbake og er hos den ene spesialisten etter den andre. Så selv om produksjonen - hvis man kan kalle den det - ikke er strømlinjeformet, føler pasienten at hun er en del av et fabrikksystem. - Så selv om sykehusene ikke er like effektive som fabrikker, ter de seg allikevel som en fabrikk overfor pasientene? - Ja, og i en slik situasjon får man det verste fra to verdener, mener sosiolog Aksel Tjora ved NTNU. - Skal ikke levere friske mennesker Assisterende direktør Tore Nepstad ved Haukeland sykehus i Bergen bestrider at sykehusenes fremste produkt er pasienter. Forskningsdirektør Povel Paus ved Ullevål sykehus synes at sosiolog Aksel Tjora har et overdrevet kirurgisk syn på sykehusene. - Vi har mange likhetstrekk med en produksjonsbedrift. Det kan man lett se. Vi har flere produkter og skal levere pasientbehandling, ikke friske mennesker. Noen sykdommer blir du ikke frisk av, for eksempel kreft eller Alzheimer, sier Nepstad til Dagens Medisin. Nepstad trekker frem at sykehuset dessuten leverer to andre produkter; undervisning av studenter samt forskning og utvikling (FoU). Hver av de tre kan du dele inn i et utall mindre produksjonslinjer - avhengig av sykehusenes størrelse og beliggenhet. Dynamikk og planøkonomi
- Ifølge Tjora har sykehusene for stor tiltro til teknologi og apparater. Kommentar til dette, Nepstad? - Det må han ha lov til å hevde. Det er betinget rett, men som alle foretak utvikler vi våre produkter. Kommunikasjon og informasjon til pasientene må forbedres, men mer er jeg ikke enig i. Sykehuset er en høykompetansebedrift der produksjonen kjennetegnes av en stor grad av dynamikk. Samtidig er vi finansiert planøkonomisk, noe som skaper problemer. - Er det positivt eller negativt at sykehusene er blitt som fabrikkene? - Fabrikken er tradisjonelt forbundet med støy og damp, men slik er det ikke her. Det er ikke negativt å være en produksjonslinje, og samtidig er vi mer enn bare en fabrikk. Sosiologisk sett går det sikkert an å se det, men vi er mer enn det. Det undrer meg at antropologer og sosiologer ikke forsker mer på sykehus, sier Nepstad. Staten har skylden
Forskningsdirektør Povel Paus ved Ullevaal Sykehus synes sosiolog Tjora har et overdrevet kirurgisk syn på sykehusene. - Kirurgien er veldig problemorientert, en slags «hitn run»-medisin. Vi på indremedisinsk avdeling ser på livslange lidelser, og der må vi se hele mennesket. Mange eldre pasienter hos oss behandles for flere lidelser samtidig. Kirurgene derimot, ser bare en arm eller en blindtarm, så de kan tillate seg å følge fabrikkmetaforen. Paus forstår imidlertid at sykehusene kan virke fremmedgjørende. Årsaken til problemet ligger i finansieringen av sykehusene: - Hele finansieringen er uheldig. Instrumentrelaterte ting som operasjoner er langt bedre honorert av myndighetene enn det å ha kontakt med pasientene. Statens prising på de ulike sykehustjenestene legger ikke forholdene til rette for medmenneskelighet. Problemet med fremmedgjøring ligger i vaktordninger som gjør at en pasient møter kanskje ti ulike leger. Dette er veldig uheldig, men det krever bemanning for å unngå dette. Det nytter ikke å bare kaste om seg med fine ord som pasientansvarlig lege, så lenge kapasiteten ikke er der. - Åpnere sykehusvesen
Sykehusene kan kanskje virke fiksert på teknologi, men det er én grunn til det, ifølge Paus. - Samfunnet har aldri satt et tall på hvor sikker en diagnose må være. Hvis en pasient kommer til oss og vil ha det bevist at han er frisk, krever det mye ressurser å gjøre det. Men kravet er der likevel. - Er det noe som er bra med at sykehusene blir som fabrikker? - Jeg tror ikke sykehusene blir mer som fabrikker. Det går mot et åpnere sykehusvesen. Sykehusene har tidligere vært elfenbenstårn. Vi må bli kompetanse- og ressurssentre i en integrert helsetjeneste. Det virker som om Tjora ser på sykehusenes operative felter - ikke de indremedisinske seksjonene, sier Paus. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 09/01
Håkon Høydal
