Subjektivitet viktig i psykoterapi

Psykoanalyse og psykoterapi har størst effekt dersom terapeuten opptrer subjektivt i relasjonen med pasienten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Gjennom mange år har psykologer basert sin egen opptreden i behandlingssituasjonen på Sigmund Freuds oppfatning om å opptre med mest mulig objektiv distanse til pasienten.

Psykolog og psykoanalytiker Eystein Victor Våpenstad fra Trondheim har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at denne tilnærmingen fungerer mot sin hensikt.

Et uheldig utgangspunkt
Gjennom en periode har fagfeltet i psykoanalyse og psykoterapi forstått at den objektive tilnæringen er et uheldig utgangspunkt.

Våpenstad kan forklare at ikke det bare er umulig for psykoterapeuten å holde sin egen subjektivitet helt borte fra den terapeutiske relasjonen.

Det kan også være nødvendig å slippe terapeutens subjektivitet mer aktivt inn i behandlingsprosessen.

Bruk på flere måter
Subjektiviteten kan benyttes på flere måter, både direkte og indirekte. Terapeuten må ha et indre rom der han kan reflektere over pasienten, seg selv og relasjonen.

Men terapeuten vil også noen ganger kunne bruke sin subjektivitet mer aktivt gjennom for eksempel å avsløre sin egen reaksjon på det terapeutiske samspillet.

Våpenstad disputerer for sin doktorgrad 28. april ved Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS