Store forventninger til behandling av psoriasis
Endelig er det håp om bedre tider for pasienter med psoriasis. - Etter mange år med få nyheter er nye behandlingsprinsipper på trappene, sier overlege Nils Jørgen Mørk ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Mange års forskning, både på basalcellenivå og i klinisk praksis, har gitt resultater. Norske hudleger har forventninger, og i mars måned var Morten Dalaker og seksjonsoverlege Nils Jørgen Mørk ved Rikshospitalets hudavdeling på kongressen American Academy of Dermatology i Washington.
- Mye tyder på at vi vil få mange nye behandlingsformer å tilby pasientene våre, men ingen kjenner ennå prisen - verken i form av penger eller bivirkninger. Foreløpig er det mest snakk om eksperimentelle studier og enkelte fase II-studier, opplyser Dalaker, som likevel er optimistisk på pasientenes vegne.
Prøves ut i Norge
Mange av prinsippene retter seg mot den immunologiske prosessen ved sykdommen og er i stor grad basert på genteknologisk fremstilte proteiner og antistoffer. To av de nye behandlingsformene som ble presentert i Washington, prøves ut også i Norge. Én av dem er behandling med infliximab (Remicade). Medikamentet hemmer T-celle aktivering, som er sentral i sykdomsprosessen ved psoriasis. Infliximab, som må settes intravenøst, er registrert i Norge for indikasjonen revmatoid artritt og Crohns sykdom. Ved Rikshospitalet er infliximab gitt til noen få pasienter, og ifølge Nils Jørgen Mørk er resultatene svært lovende. På kongressen ble det lagt frem resultater fra en fase II-studie der infliximab ble gitt intravenøst i uke 0, 2 og 6. Kontrollgruppen fikk placebo. Mer enn åtte av ti pasienter fikk mer enn 75 prosent reduksjon i PASI-skåre. PASI står for Psoriasis Area Severity Index - en skåre som brukes i forskning for å følge utviklingen av psoriasis. Effekten kom få dager etter første injeksjon. Alvorlige bivirkninger ble ikke rapportert. - De kliniske studiene som pågår nå, virker lovende for fremtidig behandling av psoriasis, men foreløpig prøves ny behandling ut bare på pasienter med alvorlig psoriasis. En del av de nye medisinene er svært kostbare, og det gjenstår mye tid før godkjenning og eventuelle refusjonsordninger er på plass, kommenterer Nils Jørgen Mørk. Enbrel (etanercept) er et annet medikament registrert ved revmatoid artritt, og som har vist seg å være virksomt også ved psoriasis. I USA ble det imidlertid ikke lagt frem spesielle studier på behandling av psoriasis. Tabletter
Den andre nye behandlingsformen som prøves ut på norske pasienter, er også et medikament med systemisk virkning. Pimecrolimus (ascomycin) hemmer T-celler, og i høyere konsentrasjoner også mastceller. Tablettene skal prøves ut på 25-30 norske psoriatikere, og de norske pasientene inngår i en europeisk fase II-multisenterstudie. Nylig startet behandlingen ved Rikshospitalet. Pasienter rekrutteres også fra Innherred og Haukeland sykehus. I USA ble det lagt frem en studie fra Wien som viste 75 prosent reduksjon i PASI-skåre med 60 mg pr. døgn i fire uker, med to uker ekstra oppfølging. Pimecrolimus ser ikke ut til å påvirke blodtrykk, EKG eller laboratorieprøver og fører ikke til nyreskade, ut fra hva vi vet i dag. Andre behandlingsformer er ennå ikke kommet til Norge. Blant de mange studiene som ble lagt frem i USA, var en amerikansk fase II-studie på et rekombinant fremstilt glykoprotein - alfacept. Også dette medikamentet hemmer blant annet aktiviseringen av T-cellene. 229 pasienter med alvorlig psoriasis fikk ukentlige injeksjoner med tre ulike doser av Alfacept over 12 uker. Nesten hver fjerde pasient hadde respons allerede etter første dose. 12 uker etter avsluttet behandling hadde drøyt tre av fire pasienter mer enn 50 prosent reduksjon av PASI-skåre i forhold til utgangspunktet. Nær halvparten av pasientgruppen rapporterte mer enn 75 prosent reduksjon i PASI-skåre. Av de pasientene som ble karakterisert som clear (ingen psoriasis), var disse i komplett remisjon fra 5 til 17 måneder etter avsluttet behandling. - Dette er relativt imponerende tall, tatt i betraktning av at det ikke er observert alvorlige bivirkninger med tanke på systemisk toksisitet, økt infeksjonsrisiko eller andre immunologiske reaksjoner. Resultatene er oppsiktsvekkende bra - det er så vi nesten tviler på at det mulig. Men det gir absolutt håp for fremtiden, mener Morten Dalaker. Opphav:
Mange av prinsippene retter seg mot den immunologiske prosessen ved sykdommen og er i stor grad basert på genteknologisk fremstilte proteiner og antistoffer. To av de nye behandlingsformene som ble presentert i Washington, prøves ut også i Norge. Én av dem er behandling med infliximab (Remicade). Medikamentet hemmer T-celle aktivering, som er sentral i sykdomsprosessen ved psoriasis. Infliximab, som må settes intravenøst, er registrert i Norge for indikasjonen revmatoid artritt og Crohns sykdom. Ved Rikshospitalet er infliximab gitt til noen få pasienter, og ifølge Nils Jørgen Mørk er resultatene svært lovende. På kongressen ble det lagt frem resultater fra en fase II-studie der infliximab ble gitt intravenøst i uke 0, 2 og 6. Kontrollgruppen fikk placebo. Mer enn åtte av ti pasienter fikk mer enn 75 prosent reduksjon i PASI-skåre. PASI står for Psoriasis Area Severity Index - en skåre som brukes i forskning for å følge utviklingen av psoriasis. Effekten kom få dager etter første injeksjon. Alvorlige bivirkninger ble ikke rapportert. - De kliniske studiene som pågår nå, virker lovende for fremtidig behandling av psoriasis, men foreløpig prøves ny behandling ut bare på pasienter med alvorlig psoriasis. En del av de nye medisinene er svært kostbare, og det gjenstår mye tid før godkjenning og eventuelle refusjonsordninger er på plass, kommenterer Nils Jørgen Mørk. Enbrel (etanercept) er et annet medikament registrert ved revmatoid artritt, og som har vist seg å være virksomt også ved psoriasis. I USA ble det imidlertid ikke lagt frem spesielle studier på behandling av psoriasis. Tabletter
Den andre nye behandlingsformen som prøves ut på norske pasienter, er også et medikament med systemisk virkning. Pimecrolimus (ascomycin) hemmer T-celler, og i høyere konsentrasjoner også mastceller. Tablettene skal prøves ut på 25-30 norske psoriatikere, og de norske pasientene inngår i en europeisk fase II-multisenterstudie. Nylig startet behandlingen ved Rikshospitalet. Pasienter rekrutteres også fra Innherred og Haukeland sykehus. I USA ble det lagt frem en studie fra Wien som viste 75 prosent reduksjon i PASI-skåre med 60 mg pr. døgn i fire uker, med to uker ekstra oppfølging. Pimecrolimus ser ikke ut til å påvirke blodtrykk, EKG eller laboratorieprøver og fører ikke til nyreskade, ut fra hva vi vet i dag. Andre behandlingsformer er ennå ikke kommet til Norge. Blant de mange studiene som ble lagt frem i USA, var en amerikansk fase II-studie på et rekombinant fremstilt glykoprotein - alfacept. Også dette medikamentet hemmer blant annet aktiviseringen av T-cellene. 229 pasienter med alvorlig psoriasis fikk ukentlige injeksjoner med tre ulike doser av Alfacept over 12 uker. Nesten hver fjerde pasient hadde respons allerede etter første dose. 12 uker etter avsluttet behandling hadde drøyt tre av fire pasienter mer enn 50 prosent reduksjon av PASI-skåre i forhold til utgangspunktet. Nær halvparten av pasientgruppen rapporterte mer enn 75 prosent reduksjon i PASI-skåre. Av de pasientene som ble karakterisert som clear (ingen psoriasis), var disse i komplett remisjon fra 5 til 17 måneder etter avsluttet behandling. - Dette er relativt imponerende tall, tatt i betraktning av at det ikke er observert alvorlige bivirkninger med tanke på systemisk toksisitet, økt infeksjonsrisiko eller andre immunologiske reaksjoner. Resultatene er oppsiktsvekkende bra - det er så vi nesten tviler på at det mulig. Men det gir absolutt håp for fremtiden, mener Morten Dalaker. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Psoriasis - Omtrent 100.000 nordmenn lider av psoriasis, som er en autoimmun, arvelig hudsykdom. - Normalt tar celledelingen i huden 28 dager. Der psoriasis bryter ut på huden, skjer celledelingen i løpet av fire dager. - De fleste med sykdommen får kløe, utslett, flassing og sår. - Som regel bryter sykdommen ut hos personer i alderen 1430 år og rammer begge kjønn i like stor grad. - Aktuell behandling kan være UVA-lys i kombinasjon med bad eller tabletter som øker lysømfindtligheten i huden (PUVA-behandling), lysbehandling med UVB, steroide salver, syntetisk tjære også i kombinasjon med UVB-lys, ulike D-vitamin- og A-vitaminsalver, ciklosporin eller cellegift. En del pasienter får såkalt rotasjonsbehandling, som innebærer at man veksler mellom ulike behandlingsprinsipper. Kilder: Nils Jørgen Mørk og Norsk Psoriasisforbunds nettsider: www.psoriasis.no |
Spesialbilag om hud, Dagens Medisin 11/01
Lisbeth Nilsen
